Himmel og helvete
Fra denne gangbroen
kjemper fotografene om
de beste VM-bildene.
Spektakulære øyeblikk
går verden rundt.
At en 24-åring
måtte ofre livet
for bildene, er det få som vet.
Himmel og helvete
DOHA/ITAHARI (VG) Den mektige VM-arenaen lyser opp i mørket der ute i ørkenen.
– Helt fantastisk. Vi har snakket om å få med oss et fotball-VM helt siden 1974, sier Sarah fra Australia.
Ekteparet er kledd i gult og grønt. De har krysset tidssoner for å få med seg festen i Qatar.
Nå står de like utenfor Al Janoub stadion. Det pumpes ut teknomusikk fra enorme høyttalere i fansonen. Kampstart mellom Frankrike og Australia nærmer seg og publikum strømmer til fra alle kanter rundt den ovale arenaen.
Inne på stadion spilles det Coldplay. Sangen «A sky full of stars» skal få fart på publikum.
«Cause in a sky, 'cause in a sky full of stars
I think I see you
I think I see you»
Det går ikke Australias vei denne kvelden.
Idet Olivier Giroud sender Frankrike opp i føringen etter en halvtimes spill, så løsner det omsider for de blåkledde.
Lettelsen er enorm blant de regjerende verdensmesterne.
Giroud faller ned på kne og holder to fingre opp mot himmelen.
På en gangbro like oppunder taket på Al Janoub, står det to fotografer i gul vest. De lar objektivene hvile på spissens nærmest himmelske feiring.
Høyt der oppe, på den samme gangbroen, sto Tej Narayan Tharu for fire år siden.
Han var 24 år da han falt.
Nepal,
to dager senere
Der spiller unge
gutter fotball på en
gresslette
Like ved har Renuka Chaudhary (29) tatt på seg en blomstrete kjole idet hun sender datteren avgårde til skolen når VG ankommer.
Hun setter seg ned på en spartansk krakk. Et spaghetti av strømledninger og flekkete maling dekorerer huset hennes.
Vi befinner oss i landsbyen Itahari i Nepal. Grensen til India er bare noen få kilometer mot sør. Rett øst ligger Bhutan og Bangladesh.
Det var her Tej Narayan Tharu møtte Renuka Chaudhary. De var 16 år gamle den gangen.
Først en ungdommelig forelskelse. Så ekteskap - tuftet på ekte kjærlighet.
Datteren Samiksha var bare seks måneder første gang Tej bestilte flybillett til Qatar.
– Hvem vil vel forlate barn og kone i et annet land? Han gråt mye før han reiste, forteller Renuka.
Ektemannen brukte ikke penger på alkohol. Han holdt seg unna narkotika. Men han lånte penger til å reise. Renten var på 24 prosent, husker Renuka.
I Qatar bruker Tej egne penger for å holde kontakten med familien hjemme i Nepal. De tar seg råd til snakke sammen én gang i uken.
Etter et år som rørlegger reiser han hjem til Nepal.
Der blir han værende i to år, før dårlig økonomi tvinger ham ut på nytt. Denne gangen får han jobb som bygningsarbeider.
– Tej sa at han jobbet med stillaser, og at han bar på materialer. Selve arbeidsplassen var ikke noe tema når vi pratet, men han klaget på varmen. Det var altfor varmt til å jobbe, fortalte han.
– Broren hans hadde fortalt om varmen, men han ante ikke hvor tøft det ville bli, legger Renuka til.
Én dag får hun en telefon som skal forandre alt.
August 2018. Tej Narayan Tharu er tilbake i Qatar. Det er åtte måneder siden han forlot familien i Nepal for andre gang. Om fire år skal alt være klart.
Da er hele verden invitert til Qatar. Fotball-VM skal få det lille diktaturet til å skinne i fire uker til ende.
Denne kvelden bærer Tej bygningsmaterialer. Han går høyt der oppe under taket på Al Janoub-stadion.
Anlegget er designet av den britiske arkitekten Zaha Hadid. Prislappen endte på over seks milliarder kroner. Onde tunger har latterliggjort prosjektet. De snakker om en stadion som ligner en vagina.
«Absolutely impressive» lyder derimot dommen fra FIFA-president Gianni Infantino.
VM-sjef Hassan Al Thawadi sa denne uken at opp mot 400 mennesker har omkommet i bygging av infrastruktur i Qatar frem mot VM-åpningen.
Men bare tre av disse unge mennene døde på en VM-stadion mens de arbeidet.
24 år gamle Tej er én av dem.
Han beveger seg på langsiden av Al Janoub, fra vest mot øst, og høyt over bakken. Det er mørkt. Den unge mannen fra Nepal ser ikke at noen fra det forrige skiftet har fjernet en gulvplate på gangbroen.
Dermed faller han.
Flere titalls meter, rett ned.
Tej Narayan Tharu dør på en VM-tribune i Doha denne dagen.
– Dette var en tragisk ulykke som kunne skjedd overalt i verden. Årsaken var et annet selskap med kontrakt på byggeplassen: De hadde fjernet en gulvplate uten å varsle oss eller stenge av området, sier operasjonssjef i selskapet Manar General Contracting, Abdallah Abdul Razzak til VG.
Han sliter med å forstå hvorfor et norsk medium fatter interesse for en ulykke som fant sted i 2018.
– Vi mistet en flink medarbeider og sørget i likhet med familien over det som skjedde. Alle ansatte fikk fri og hadde én-til-én-samtaler i etterkant. Vi endret prosedyrer og sendte enda flere ansatte på opplæring, forklarer Razzak.
I Nepal er klokken 08.30. Renukas datter er sendt avgårde til skolen. Hun er blitt åtte år gammel.
Semikska visste ikke at pappa var død før kisten ankom den lille landsbyen utenfor Itahara, sørøst i det asiatiske landet.
– Når hun ser pappaene til de andre barna i landsbyen, så snakker hun ofte om hvordan hun kunne dratt på ferier og hatt det morsomt med faren sin om han var i live, sier Renuka.
– Hvordan er det å høre slikt?
– Jeg får en fryktelig vond følelse inni meg, sier enken.
Hun har nettopp laget en en ny beholdning med risvin. Flaskene selges i en lokal butikk i landsbyen. Det gir henne 400 kroner i måneden.
I tillegg kommer arbeidet på en liten åker i nærheten av foreldrenes hus.
For to dager siden ville datteren se VM-fotball hos noen venner
– Jeg fortalte henne at «Den kampen spilles på arenaen der pappaen din døde». Hun ble overrasket, men dro likevel, sier moren.
Selv vil ikke Renuka se VM på TV.
– Det gjør for vondt. Hjertet mitt knuses når jeg ser at folk koser seg på tribunen.
29-åringen har en eldre telefon uten touch-skjerm. Hun har ingen konto på sosiale medier. Det norske boikott-opprøret er en fjern hendelse. Noe som neppe vil bety noe, blir hun fortalt.
VG forteller om hvordan mange fotballsupportere nekter å følge mesterskapet i Qatar på TV. Situasjonen til migrantarbeiderne i landet er uholdbar, argumenteres det.
– Jeg er helt enig med dem. De reiser ikke til Qatar for å ha det gøy. De drar med et håp om å tjene penger til familien sin. For at de skal få en bedre fremtid. Men mange har omkommet på veien. Hele VM burde vært boikottet, mener Renuka.
Klokken nærmer seg midnatt. Vi befinner oss på landsbygda i Nepal, tyve minutter i bil øst for Itahari.
En smal, nesten naken, garasje lyses opp av den grønne gressmatta på veggen. Fem unge menn sitter på gulvet. De prater og ler idet kampen er i ferd med å ebbe ut i spansk seier.
To av de fem har jobbet i Qatar.
– Det var altfor varmt. Det er vanskelig å jobbe i sånn intens hete. Vi gikk bare rundt og slet hele tiden. Etter 13 måneder reiste jeg hjem igjen, sier Pushpa Bahadur Larki.
Han er 35 år gammel. I dag jobber han som bygningsarbeider i landsbyen. Økonomien i området er dalende og bedriften går med tap, forteller mannen.
– Kanskje blir vi nødt til å reise ut igjen, sier han.
– Til Qatar, legger han til.
I 2011 oppga 56 prosent av alle husholdningene i Nepal at de har minst ett familiemedlem som bor og arbeider i utlandet. Ti år senere siden utgjorde pengene migrantarbeiderne sender hjem 23,5 prosent av bruttonasjonalprodukt i Nepal.
Larki tjente 2400 kroner i måneden da han var i Qatar for ti år siden.
Ved siden av ham på gulvet sitter en kamerat.
Lekhnath Ghimire er bare 22 år gammel. Han har nettopp kommet hjem fra VM-landet. Oppholdet ble ikke som han forestilte seg. Det varte bare i tre måneder.
– De fant noe galt med blodet mitt på helsesjekken. Jeg vet ikke hva problemet er. De ga aldri noen skikkelig forklaring, sier han.
– Mange migrantarbeidere har omkommet i Qatar. Hva tenker dere når dere ser hvordan folk fester i landet under VM?
Mennene diskuterer seg imellom. Ordet går frem og tilbake i den lille garasjen.
– Det blir lagt for mye press på de som jobber der. Arbeidet er for hardt. Selskapet jeg jobbet for ville ikke gi oss ID-kort, slik at vi kunne bevege oss fritt utendørs uten å risikere trøbbel med politiet, sier Ghimire.
Det er mørkt i landsbyen. De fleste har lagt seg for lenge siden.
Vanligvis er det 60-70 mennesker som samles rundt denne garasjen. Utstyret har hele landsbyen spleiset på. Det sto klart til VM-åpningen.
Noen har betalt 500 rupi. Andre 200. Alt etter hva de makter å avse. En boikott av VM er ikke et tema.
– Vi håper Brasil vinner, sier en av mennene.
Renuka Chaudhary bekrefter det selskapet Manar General Contracting sa til VG: Hun har mottatt en økonomisk kompensasjon etter ektemannens død.
En halv million kroner er mye penger i Nepal. Et familiemedlem ba Renuka om å gi 120.000 kroner til foreldrene sine, forteller hun. Hun ga halvparten.
29-åringen forteller om vold og bråk i familien etter hun mottok pengesummen. Mange har ønsket seg en bit av kaka.
Til slutt valgte Renuka å flytte. Hun bygde et hus for pengene hun fikk.
– Jeg ville valgt mannen min foran pengene. Jeg ville valgt salt og ris foran kjøtt og ris.
Hva kan jeg bruke penger på når den viktigste personen i livet mitt er borte? spør hun.
– Kan pengene hjelpe datteren din til få en god skolegang i fremtiden?
– Hun er fortsatt ung. Inflasjonen i Nepal er veldig høy for tiden. Jeg vet ikke hva hun vil studere, men jeg tror uansett ikke pengene vil strekke til, sier Renuka.
Tilbake i Doha. Frankrike vinner til slutt 4-1 over Australia. Nå strømmer publikum ut av stadionanlegget Al Janoub.
Mange av dem er europeere som er bosatt i Midtøsten.
– Jeg synes kritikken mot VM og Qatar er både urettferdig og overdrevet, sier engelske Chris.
Han har selv jobbet i Qatar. I kveld har han vært på kamp med Karoll og Marla. De er kledd i blått, rødt og hvitt.
– Migrantarbeiderne får dekket overnatting og tre måltider om dagen. Det får ikke vi fra England, sier han.
– Så situasjonen deres ødelegger ikke fotballfesten under VM?
– Absolutt ikke, sier Chris.
– De sender jo penger hjem til familiene sine. Fordi de ønsker dette selv, mener han.
Renuka drømmer om at datteren på åtte år én gang vil møte en snill mann. At hun får en god utdannelse.
– Jeg vil ikke at hun skal oppleve det jeg opplevde: At mannen hennes må reise utenlands og skilles fra familien sin, sier Renuka stille.
– Dersom du kunne snakket til hele verden og FIFA: Hva ville du sagt?
– At folk bare ønsker å underholdes av VM i Qatar. Men dere burde også tenke på alle dem som har mistet en far.
