Verdensmesteren tok en snarvei. Det endte med ribbeinsbrudd.

Kjetil Borch falt på isen. Nå kan ikke roeren ro.

Kjetil Borch har fått noen trøkker på vei til en ny sesong i roing.
  • Mette Bugge

Kjetil Borch Borg er regjerende gullgutt fra VM og EM i roing. Han forbereder seg til OL-kvalifisering i singel kommende sesong, men har fått noen trøkker på veien.

Den siste kom under høydeoppholdet i italienske Livigno nylig.

– Jeg tok en snarvei fra hotellet for å gå til treningsrommet, da jeg gikk ut av døren som egentlig var en nødutgang. Det jeg ikke så, var at det var kommet litt nysnø, og under der var det speilblank is, forteller Borch.

Han huket fast den ene foten da han gikk ut døren. Alt skjedde så fort at han ikke hadde noe sjanse til å stå.

Vestfoldingen fikk vondt, men i starten ikke verre enn at han fortsatte hardtreningen.

– I all uvitenhet har jeg trent styrke, rodd harde intervaller og attpåtil kjørt fem timer i løssnøen utenfor alpinbakken.

Fikk svaret da han kom hjem

Så ble smertene verre. Da Borch kom hjem til Norge igjen, og ble undersøkt med ultralyd, viste det seg at han hadde brukket et ribbein tvers av, som han selv sier.

– Da jeg så resultatet av ultralyden, forsto jeg hvor ubehaget kom fra.

Derfor kan han ikke ro på flere uker, men må trene sykling isteden. Det betyr at han får prøvd ut det nye rommet beregnet til akklimatisering på Olympiatoppen.

Der sykler han i 35 grader og 80 prosent luftfuktighet.

– Er du en hardhaus som er litt uforsiktig?

– Nei. Jeg har stor respekt for kroppen, og vet at når jeg ikke tar signalene, blir vondt verre. Men i starten skjønte jeg ikke at det var snakk om ribbeinsbrudd.

Kjetil Borch håper å kunne ro på ordentlig igjen når det er sesongens første samling på vannet i Portugal om drøye to uker.

Har vært under kniven

28-åringen har gått gjennom tre operasjoner de siste par årene, én i albuen, to knyttet til menisk. Den siste så sent som 3. januar i år.

Borch må le litt av seg selv, for en av skadene i kneet kom etter den første meniskoperasjonen, da han på hjemmebane gled i trappen da han skulle skynde seg å hente lommeboken sin.

– Det er ikke så mye å si. «Shit happens», sier hortensroeren.

Han rakk å være tre uker i høyden. Da kjente han i alle fall at kneet fungerer. Prognosene er gode.

Nå håper han at ribbeinet skal gro, slik at turen til Portugal med de andre på landslaget om drøye to uker kan gå sin gang. Da er det første samling på vannet.