Sport

Landslagsroer tar pause på ubestemt tid

Tale Fiskerstrand Gjørtz (25) vet ikke om hun noen gang kommer tilbake som toppidrettsutøver.

Tale Fiskerstrand Gjørtz, her sammen med Martin Helseth fra før jul, er glad og trist for at hun har bestemt seg for å ta en pause på ubestemt tid. Nå har hun lyst til å bruke tiden på å bli en god trener og finne noe annet som gir en mesteringsfølelse.
  • Kristian Stenerud

Torsdag la roeren ut et innlegg på sin egen Facebook-side der hun skriver hvorfor hun gir opp drømmen om OL i Rio de Janeiro.

– Jeg har valgt å ta en pause fra satsingen på ubestemt tid etter at jeg har hatt motgang i to år. Jeg gikk på en skikkelig smell og har aldri klart å komme tilbake skikkelig. Jeg ble satt veldig langt tilbake og kroppen responderer ikke som den skal , sier 25-åringen til Sunnmørsposten.

Hun ønsker å gi seg før det går for langt.

– Det har gått utover både min fysiske og mentale helse. Jeg blir sliten av å prøve igjen og igjen uten å lykkes.

Lettet og trist

– Er du lettet over å ha tatt avgjørelsen?

– Ja, jeg er jo det, men samtidig er det veldig tungt og trist. Jeg har satset hardt på idrett hele livet.

Selv om hun har valgt å ta ei pause fra satsingen på ubestemt tid, så betyr ikke det at det er helt utelukket å satse igjen.

– Det er ikke slik at jeg har valgt å legge opp. Men akkurat nå er det viktig å ta en skikkelig pause for å prøve noe nytt. Jeg har hatt en pause fra fysisk trening, men fortsatt har det vært et stress med å komme raskest mulig tilbake. Mentalt har jeg ikke fått hvilt, sier hun.

25-åringen ønsker å finne andre ting som kan gi en mestringsfølelse.

– Det er ikke slik at jeg bare kan bestemme meg for å bli god igjen, for kroppen har sagt fullstendig nei.

Vil bli trener

Ifølge Fiskerstrand Gjørtz har legene sagt lenge at ting er ikke som det skal være, men det har ikke vært et tydelig svar på hva det kan være.

– Jeg fikk lov til å prøve å bygge meg opp igjen, og det gikk bra ei stund. Så kom symptomene tilbake igjen. Hvis jeg fortsatte å pushe på videre, kunne jeg risikere å få kronisk trøtthetssyndrom i verste fall.

Hun tar en master på Idrettshøyskolen i coaching og psykologi ved siden av roingen.

– Jeg har lyst til å jobbe som rotrener, men jeg vet det er en tøff overgang å gi slipp på min egen karriere. Jeg har lyst å gi noe tilbake igjen til idretten min, sier hun.

Les også

    Les mer om

    1. OL