– Denne lille boksen kan bety forskjellen mellom B-finale og medalje i OL
Roerne har vært hemmelighetsfulle, men åpner nå opp om den lille «dingsen» som ligger på båtenes dekk.
ÅRUNGEN: Kjetil Borch, Olaf Tufte, Erik Solbakken, Birgit Skarstein og de andre roerne synes det er topp å få ting svart på hvitt. For den siste tiden er alt de gjør i båten blitt analysert – hvert minste rotak, tempoet og hvordan båten beveger seg i vannet.
Det skjer via en boks like lang som en pekefinger.
– Denne lille boksen kan bety forskjellen mellom B-finale og medalje i OL, sier Kjetil Borch.
30-åringen er ikke alene om å se verdien av å få kunnskap om hva roerne gjør ned til minste detalj.
Tidligere OL-deltager Sverke Lorgen startet det nye prosjektet. Sammen med sin bror, Snorre, og med støtte fra forbundets toppidrettssjef, Are Berset, har han hatt tett dialog med landslagstrener Johan Flodin om bruk av teknologi i rosporten.
Det var svensken absolutt villig til.
Flere på laget
NTNU og Olympiatoppen ble koblet på, og i januar ble Olympiatoppens Fredrik Mentzoni en del av laget som skal bidra til at eliteroerne får mer informasjon om hva som «kan lønner seg» på vannet.
Mentzoni har doktorgrad i hydrodynamikk, interaksjonen mellom vann og båt. Bedre kunne det ikke bli.
– Det har vært en drøm å få jobbe med dette fra starten, sier 31-åringen fra Bergen.
Mentzoni samler inn data, og analyserer det som skjer.
– Han er rågod til det. Nå får roerne og trenerne oversikt over hvordan båten oppfører seg i vannet, men vi prøver ikke å være for bombastisk, mener Sverke Lorgen.
Han har sett mange kurver siden prosjektet startet i Portugal i februar.
Enig i et mulig utbytte
Mentzoni støtter Borch i hans utsagn om at kunnskapen kan bety stor forskjell på dem som jubler på pallen og de som drar slukøret hjem fra OL i Tokyo neste sommer.
– Det kan være snakk om sekunder i forskjell når vi har dette verktøyet, sier Olympiatoppens teknolog.
Han tenker tid spart i løpet av 2000 meter, som er roernes distanse.
Og det som er sikkert, er at synsing og følelser kan bli erstattet med «bevis».
– Birgit Skarstein er flink til å eksperimentere. Nå får hun også mer håndfast informasjon, sier forskeren.
OL-veteranen Olaf Tufte: «Jeg spør – er det noen rundt den gutten som har turt å si skikkelig fra?»
Ikke rom for slurv
– Nå gjøres det hundre målinger i sekundet for hvordan båten beveger seg. Da er det ikke rom for feil. Vi må ikke slurve, sier Erik Solbakken.
Han sitter i dobbeltfireren sammen med Olaf Tufte, Oscar Stabe Helvig og Martin Helseth. Båten er kvalifisert til OL.
Det samme er Borch, som i forrige OL i Rio tok bronse sammen med Olaf Tufte. Nå er det singlesculler som gjelder.
– Vi har sett på løpsutviklingen av vinner- og taperbåter. Det er lærerikt å se analysene, hvordan de enkelte disponerer tak og fart i løpet. Med i disse målingene blir det mye mer nøyaktig, forteller Borch, som legger til:
Fotografens bilde vekker oppsikt. Slik forklarer han det.
– Det er mulig å ro på tusen forskjellige måter. Hvordan åren settes i vannet, når i løpet vi tar ut mest kraft, utviklingen underveis, osv. Det gjelder å finne gjennomsnittshastigheten som kan holdes hele veien, slik at ikke alle kreftene tas ut for tidlig. I prinsippet trenger vi ikke å ha de store fartstoppene, for de tar ut mer av krefter.
Borch har vanligvis 220 tak i løpet av en regatta.
Kastet seg med på dugnaden
Sverke Lorgen (47) er både roentusiast og analytiker, men dette er dugnadsarbeid for Norges roforbund, som han synes er givende.
Kan norsk rosport løfte seg ytterligere, vil det være et pluss.
Testløp for kort tid tilbake ga stor uttelling. I flere av båtene hadde de aktive aldri holdt så stor fart. Alle bevegelser er blitt analysert, og dermed vet Tufte & Co. enda mer hva de skal gjøre. Nå gjelder det bare å få det til også i lekene i Tokyo neste sommer.
Blir det et EM i Polen senere i høst, kan utbyttet komme der.
Fikk hjelp av sine egne
Trener Johan Flodin har tro på det gjengen nå holder på med. På Årungen er han entusiastisk til stede, timevis ute på vannet for å følge roerne i en egen motorbåt.
Ropene kan høres på land.
– Det å bruke teknologi og målesystemer er en av mine dårligste egenskaper som trener. Vi har kjent et sterkt behov for å få det til og ha det «in house», som Olympiatoppen sier, sier Flodin.
Svensken forteller at roerne er superinteresserte og svært spente på resultatene. De første målingene ga noen aha-opplevelser.
– Det «verste» som kan skje, er at vi får vite at vi allerede gjør det veldig bra, ler han.
