Warholms skadesesong: Over etter fire minutter

BISLETT STADION (VG) Verdensrekordholder Karsten Warholm (26) kan komme til å avslutte sesongen med EM-finalen i München neste fredag – etter fire minutter konkurranseløping i 2022.

NEST SIST: Karsten Warholm (26) måtte se langt etter sitt tredje VM-gull på rad i Eugene. Han endte på 7. plass i langhekkfinalen med tiden 48,42 – 2,13 sekunder bak vinneren Alison dos Santos (46,29) fra Brasil.
  • Øystein Jarlsbo, VG

– Det er dessverre slik at da den skaden kom, ble sesongen helt annerledes enn det vi hadde sett for oss. Den røk jo i forhold til hva vi hadde trent for, og hele innsatsen vi hadde puttet inn, svarer OL-gullvinneren for ett år siden konfrontert med at det – fire minutter – ikke er særlig mye.

«Vi» er ham og hans mangeårige trener Leif Olav Alnes, og slik kommenterte NRKs Jann Post øyeblikket da alt ble helt annerledes i Rabats Diamond League-stevne 5. juni: «Over årets første hekk er det bråstopp! Spørsmålet er om han er ute i lengre tid ...».

Karsten Warholms sesongdebut varte i seks til syv sekunder. Deretter fulgte seks uker og tre dager der «vi» ofret alt for å bli bra i foten, slik han beskriver det under et intervju på Bislett stadion uken før friidretts-EM 15.–21. august. På Olympiastadion i München skal han løpe semifinalen på 400 meter hekk torsdag klokken 11.25, og fredag klokken 22.00 forhåpentligvis forsvare mesterskapstittelen fra Olympiastadion i Berlin for fire år siden.

La oss si at han i snitt kommer i mål – to ganger – på 48 sekunder, med tre løp fra friidretts-VM i Eugene (49,34, 48,00, 48,42) snaut fire uker tidligere som ballast. Det blir til sammen – i løpet av to og en halv måned – 249 sekunder, eller litt over fire minutter.

– Vi har vel brukt flere sekunder før, ja – men fordelt på flere løp også, svarer Leif Olav Alnes fra sittende posisjon ved stolpen til et av fotballmålene på Bislett.

– Er ikke det litt stusslig – for det er vel slik at EM blir det siste?

– Det får vi se på. Fokuset var først å rekke VM. Nå er det å prøve å få til noe i EM. Og så får man eventuelt ta det som kommer etterpå, svarer Alnes.

– Det er med andre ord helt åpent?

– Ja, på en måte kan du si det. Det er jo slik at det kom litt skjevt ut fra hoppet. Vi får prøve å ta oss inn igjen. Det viktigste var at det ikke skulle få langsiktige konsekvenser. Risikoen for å dra opp en slik skade er veldig stor, spesielt de første seks ukene. Vi hadde seks uker og tre dager til Oregon (VM), så oddsene var ganske dårlige, fastslår han.

Alnes sier at mye av siktet nå er stilt inn mot neste sesong, som også er en VM-sesong. Denne «ble som den ble», og så er det noen få muligheter igjen. Han sier at de skal prøve å ta vare på dem. På spørsmål om det kan forstås slik at de – det vil si Warholm – er sugen på å løpe mer enn fire minutter, svarer han på typisk Alnes-vis at det ikke var planen.

– Men når veien svinger, må du svinge, sier han.

Karsten Warholm er innforstått med at han ikke vil klare å kvalifisere seg for Diamond League-finalen i Zürich 7.–8. september, fordi han valgte å droppe Polens Diamond League-stevne 6. august til fordel for EM-forberedelsene. Brussel 2. september er eneste Diamond League-stevne med 400 meter hekk før finalen, som frister med 300.000 kroner i seierspremie.

– Det med Diamond League-finalen er litt kjipt. Det er en finale som henger høyt for meg. Men jeg klarer ikke å kvalifisere meg for den slik ståa er nå, og det er heller ikke sikkert jeg ville hatt noe der å gjøre, sier Karsten Warholm.

Han tilføyer at det kan hende de legger inn noen stevner etter EM. Han har lyst til å løpe 400 meter flatt (uten hekker), men har ikke bestemt seg for noe ut over EM.

– Med VM neste år og OL året etter det, er det klart man begynner å tenke på det også, sier han.

VM går i Budapest 19. til 27. august 2023, OL i Paris 26. juli til 11. august 2024.

Karsten Warholm har aldri vært fan av mental coaching og hjelp fra idrettspsykologer. Eller profesjonell hjelp, som han selv uttrykker det på spørsmål om nettopp det i kjølvannet av lårskaden som ga ham et brutalt skudd for baugen – og følelsen av at VM «varte fra Marokko til jeg landet i Oslo etter VM».

– Den jeg har snakket mest med, er meg selv. Jeg tror man kan ha veldig mange gode oppgjør med seg selv. Gruble litt, og sånn, sier han – og bedyrer at han snakker lavt med seg selv.

Ikke høyt.

– Da ville jeg kanskje blitt tvangsinnlagt for profesjonell hjelp, sier han og ler friskt.