Sport

Interessen for sporten har «eksplodert». To av Norges beste hoppere har hengt seg på.

Begge er blant verdens beste hoppere. Men nå er det en helt annen idrett som opptar dem. Den har vokst voldsomt det siste året.

Silje Opseth føler seg hjemme når hun leter etter poster med kart og kompass. Halvor Egner Granerud stortrives på postjakt i naturen. Foto: Privat

  • Mette Bugge
    Mette Bugge
    Journalist

Hvem skulle tro at Halvor Egner Granerud og Silje Opseth skulle løpe mellom trærne, over koller og ned i dalsøkk for å konkurrere mot hverandre?

Med kart og kompass prøver de å vinne en ny kamp. Den handler om å finne flest poster i turorientering før sesongen er over. Og det etter en vinter der begge hadde stor suksess, med mange pallplasser i verdenscupen.

De gjør som mange andre nordmenn.

– Interessen har eksplodert. Folk ser at dette er en morsom måte å være ute på. Mange synes det er gøy å lete etter poster, sier Astrid Waaler Kaas.

Hun er president i Norges Orienteringsforbund og er klar over at pandemien ga idretten en voldsom dytt. I fjor er det beregnet at 85.000 mennesker var ute på postjakt. Tall denne sesongen ser ut til å bli høyere.

– Det er en aktivitet mange opplever som meningsfylt, og den gir mestring, sier Kaas.

Selv er hun en ivrig bruker, i likhet med Granerud og Opseth.

Toppidrettsutøverne mener også at den voksende interessen gir stor mening.

– Jeg tror turorientering har betydd veldig mye fordi så mye annen trening har vært og fortsatt er stengt for mange, mener Opseth.

Inn med morsmelken

I likhet med kollega Granerud er hun født og oppvokst med «vanlig» orientering. Mamma Trine og pappa Per Erik tok henne med ut i naturen fra hun var fem dager gammel. Granerud forteller om det samme:

– Jeg ble med allerede da jeg satt i bæremeis, sier han.

Granerud ble hektet så fort han fikk prøve selv, med enkle poster i starten, så litt mer utfordrende. Både han og Opseth konkurrerte mye i skogen før de fant idretten de skulle komme til å satse på.

– Det var orientering jeg skulle bli god i, men det var før jeg oppdaget skihopping, sier Opseth og ler.

Frem til hun var 13–14 år var orientering det store. Så skulle hun komme til å bli bedre og bedre i den valgte vinteridretten. Siste sesong ga ny rekord. Syv ganger kom 22-åringen på verdenscuppallen. VM i Oberstdorf endte med to medaljer.

For en vintersesong! Det å få «Kula» er et bevis på at Halvor Egner Granerud vant verdenscupen sammenlagt. Foto: SRDJAN ZIVULOVIC, Reuters/NTB

Mye å bygge videre på

Granerud var med i aldersbestemte NM i orientering til han var 16 år.

Sist vinter hadde han også sin største hoppsesong noensinne. Med 11 verdenscupseire på én sesong ble han den mestvinnende norske skihopper gjennom tidene (tangerte Roar Ljøkelsøys rekord). For første gang vant 24-åringen verdenscupen sammenlagt.

I VM var han på samme mixlag som Opseth, der det ble sølv. Resten av mesterskapet ble ødelagt på grunn av en positiv koronatest. Askerbøringen måtte i karantene.

Men nå er Granerud glad for at han tok konkurransen med Opseth på strak arm da han ble utfordret av henne.

Allerede på besøk hos foreldrene i Asker etter sesongslutt kom han seg ut i naturen. Granerud fikk et forsprang fordi postene i fylket Viken ble lagt ut tidligere enn i Lillehammer-området, der Opseth bor.

– Da jeg dro til foreldrene mine i Hønefoss, kom jeg også skikkelig i gang, sier hun.

Silje Opseth fikk sin gjennombruddssesong i 2020/21. Her flyr hun ned til 2. plass i russiske Chaikovsky etter VM. Foto: Evgeny Tumashov, AP/NTB

Kampen om heder og ære

Granerud kjenner på konkurranseinstinktet og satser på å slå Opseth.

– Det handler om heder og ære. Det er den ultimate oppgaven, sier han og ler.

Hoppesset er glad for at foreldrene Marit og Svein var så ivrige og selv har tatt tusenvis av poster i årenes løp.

– Jeg har tatt noen poster hvert år og har alltid syntes at det er fint. Litt av motivasjonen i år er at jeg blir bedre kjent med Trøndelag, sier Halvor. Skihopperen bor i Trondheim med sin samboer.

Han mener at fordelen med turorientering, foruten å komme ut i naturen, er å ha et klart mål.

– Dessuten er det fin motivasjon til å dra til steder du ellers ikke ville dratt. Det betyr bedre kjennskap til ditt lokalområde.

Granerud fremhever at dette kan være en fellesaktivitet for foreldre og barn, eller med en kjæreste/samboer/ektefelle.

– Det er blitt slik i min familie, både med søster, bror og deres utvalgte, at vi finner poster sammen, sier Granrud, før han legger til:

– En av de tingene jeg synes er fint med orientering, er at du får variasjon, du må fokusere på oppgaven, samarbeide med andre og diskutere veivalg.

Opseth er enig.

– Jeg bruker postjakt som et alternativ i den daglige treningen. Som restitusjon også.

Hun kjenner på et visst press når hun har inngått en slik avtale med herrelandslagets ener. Hun regner med at oppgjørets time ikke kommer før skisesongen starter og postene blir tatt inn.

Halvor Egner Granerud (t.v.) og Silje Opseth (t.h.) var på samme sølvlag i VM. Maren Lundby og Robert Johansson var de to andre. Foto: Terje Pedersen, NTB

Lett å følge med

I denne idretten er det mange som Granerud og Opseth, som blir giret av å finne flest poster og dermed få mange klipp. Det er stas å se hvordan man ligger i det store bildet. På turorientering.no ligger listene på de nasjonale rankingene. Mandag viste de at Hallgeir Bakken snart har 2000 klipp.

– Det gir ekstra motivasjon for mange, sier Granerud, som hittil har tatt 116 poster.

Opseth, som kom noe senere i gang, har funnet 96 poster.

Jakten fortsetter.

Les mer om

  1. Turorientering
  2. Halvor Egner Granerud
  3. Silje Opseth
  4. Hopp