Sport

"Det de holder på med, er borti natta. Eller bare virker det slik?"

KOMMENTAR: Hvis du ikke har hørt det. Alt er galt i norsk idrett. Særlig i langrenn og fotball – og ikke minst i Idrettsforbundet og Olympiatoppen.

Både idrettspresident Tom Tvedt (til høyre) og fotballpresident Terje Svendsen har vært nødt til å svare på mer enn ett kritisk spørsmål de siste åtte-ti månedene.
  • Ola Bernhus
    Ola Bernhus
    Kommentator, Aftenposten

De som jobber i norsk idrett og som trodde de hadde fått de fineste jobbene i verden, har fått noe å tenke på denne sommeren.

Det gjelder spesielt dem som driver i Skiforbundet, på Olympiatoppen, i Idrettsforbundet og i Fotballforbundet. Det de holder på med, er borti natta. Eller bare virker det slik?

Surr og mer surr

Jo, idrettspresident Tom Tvedt og dummet seg ut i åpenhetsdebatten og fortsetter å rote så fort han får sjansen. Politiker som han er, vrir han på de enkleste sannheter for ikke å være den som gir seg.

Kommentator Ola Bernhus.

Olympiatoppens sjef, Tore Øvrebø, gjorde vondt verre i diskusjonene etter et svakt sommer-OL ved å oppnevne sine egne som sensor. Selvangivelser har liten verdi i en slik debatt og kan bli Øvrebøs fall.

  1. Les også

    Helleland stilte ultimatum til idrettspresidenten: Dette krevde hun av ham

  2. Les også

    «Tvang idrettspresidenten til retrett»

Fotballforbundet har problemer med å forsvare dårlige resultater og parere de stadige angrep på administrasjon og styre. Skiforbundet har klønet til astma-debatten og etterlatt et inntrykk av at alt er lov i norsk skisport, bare det ikke er strengt forbudt.

Da er det ikke lett å roe seg ned og si: Jo, men de gjør da mye bra også. Kan det være interessant da?

Savner vi gråtoner?

Vi er i vår tid. En tid der nyanser ikke lett slipper til, for det er mest det svarte og hvite – skandaler og triumfer – som når ut i lyset.

Martin Johnsrud Sundby og skipresident Erik Røste måtte i sommer forklare hvorfor førstnevnte ble dømt for brudd på dopingreglene.

Hvorfor det blir slik? Jo, helst fordi vi journalister løfter det kritikkverdige og bejubler det vellykkede ut av alle proporsjoner. Det som er middels, er ikke sant for lesere og seere. Jeg er med på det selv, så jeg skjønner spillet.Og det er nok av personer som skyver oppunder, særlig når det skal kritiseres. Tidligere stjerner, tidligere trenere, tidligere ledere, helst alle som er «tidligere», for de risikerer ikke noe.

Mens ballen ruller

Fotballen først: Jeg er ikke så ofte ute på banene lenger. Men jeg tar i hvert fall noen turer ut og ser på 11— og 16-åringer spille. At det skal være en fotballkrise i Norge, er vanskelig å oppdage. Det koker av liv der ute. Kamper og treninger i tusenvis organiseres av dem som ellers kritiseres for det meste – fra NFF øverst, via kretser og ned til klubbene.

En enorm virksomhet, og den går uavhengig av om Rosenborg slipper inn mål på overtid på Kypros eller slemme tyskere ikke vil la oss låne ballen når det er landskamp. Sånt får toppfotballsjefen svare for (noe han merkelig nok slipper). Fotball-Norge er likevel noe annet – og større.

Barn på ski ….

Slik som Ski-Norge er noe annet enn dem som vinner verdenscuper eller sitter på forbundskontorene og surrer seg inn i umulige debatter. Ski-Norge er alle som preparerer løyper og bakker, organiserer trening og renn landet over, legger grunnlaget for at Norge kan være verdens beste skinasjon også i fremtiden.

Nesten ingen av ungene når så langt. Men hva spiller det for rolle der ute i granskogen om de blir stjerner eller ikke? Ingen.

Det som burde spille en rolle og som vi burde kritisere, er at noen av dem er kastet ut i et utstyrshysteri som ødelegger sportens virkelige verdier. Og det spiller en rolle at astmatiske barn nekter å ta medisinen sin, fordi de har fått med seg at bruk av astmamedisiner kan være doping.

Hvem puster best?

Men også debatten om astma har utviklet seg til en motpoldebatt – ikke om tvil og tro, men om nei eller ja.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø forklarer dårlig norsk medaljefangst etter OL i Rio.

Skiforbundet har gjort sitt til forvirringen. Hadde de først sagt ja, vi bruker astmamedisin for at utøverne skal puste bedre (hvorfor ellers, forresten?), og ja, vi gjør det så lenge det ikke regnes som doping, så hadde det vært mindre å diskutere, for etikk og toppidrett hører likevel ikke sammen.Astmatiske barn hadde ikke nektet å ta sin medisin, og alle langrennsløpere kunne gjøre som før inntil nytt regelverk eventuelt gjorde det ulovlig. Og skisamtalen kunne dreid som det som skjer i løyper og bakker, og bare det.

Den hete sommeren

Så kan man spørre om hvorfor krisepraten går så høylytt akkurat denne sommeren. Skjer det noe fundamentalt i vårt forhold til toppidretten? Begynner noen av oss å tenke at det ikke er så viktig lenger å ha norske navn øverst på de internasjonale resultatlistene, fordi prisen er for høy?

Astma-krise, OL-krise, fotballkrise. Det er vanskelig å se den umiddelbare sammenhengen mellom astma-avsløringene i norsk langrenn, skuffende resultater i Rio og flaue tap på fotballbanen.

Men hver av disse debattene går helt til fundamentet for norsk idrett.

Mye forlangt?

Alle dreier seg i bunn og grunn om hva som kreves for å ha norsk idrett i verdenstoppen. Og det vil vi nok ha.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har vært som en vaktmester som skal rydde opp i idrettens trøbbel denne sesongen. Her har hun møte med idrettspresident Tom Tvedt og visepresident i idrettsforbundet Kristin Kloster Aasen.

Nasjonen har godt av det, mener noen. Norske triumfer skaper fellesskap, livsglede, spenning i hverdagen. Norske helter, fra Bronselaget til Therese Johaug, har gjort oss stolte av å være norske.Vi vil ha mer å være stolte av. Og juble for.

Derfor vil vi at norske skiløpere fortsetter å banke alle andre. Men de trenger vel ikke være så friske i pusten bestandig. Vi vil ha norske fotballag i verdenstoppen. Men barna må få fortsette å kose seg uten av topping av lag og krav om disiplin. Vi vil ha flere medaljer i sommer-OL, men uten å bli dårligere om vinteren.

Vi ønsker at norske idrettsfolk skal sope banen med verdens supermennesker og dopere, uten at vi tar skade på vår sjel.

Det er det som er oppgaven, Tvedt, Øvrebø, Svendsen og Røste. Ellers blir vi ganske harme, som dere har merket.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KOMMENTAR
    Publisert:

    En 90 minutters kraftanstrengelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5