Sport

Kravstor dame skal få fart på FyllingenBergen

— Nina Britt har innsikt. Og hun vet hva hun vil. Det er inspirerende, sier Ellen Nygård Nilsen om sin nye sjef.

Ellen Nygård Nilsen (til v.) tror på nye oppgangstider med Nina Britt Husebø som styreleder. Men utfordringene er enorme. Både når det gjelder økonomi og rekrutteringen av gutter til håndballen. Foto: Eskil Wie

  • Trond Sandvik

Nilsen er daglig leder i FyllingenBergen, som siden i sommer bare har hatt én tilsatt i administrasjonen – hun selv. Det er én for lite, om klubben skal følge Norges Håndballforbunds formelle krav og beholde eliteserielisensen.

Stoppet på to bedriftskamper

Men knappheten på administrative ressurser er like mye et varsku om store økonomiske utfordringer i et miljø som kan skryte av både seriemesterskap og NM-titler, sluttspillseier og Champions League-deltakelse. Det ønsker nyvalgt styreleder Nina Britt Husebø å gjøre noe med.

— Jeg tenker at økonomi, arrangement, sport og marked er våre grunnpilarer. Med økonomi og egenrekruttering som klare prioriteringer i tiden fremover, sier tobarnsmoren fra Bønes.

Gjennom hele sitt voksne liv har Husebø vært et organisasjonsmenneske. I sivile jobber – og i verv hun har tatt på seg. Aktiv håndball ble nemlig aldri hennes greie. Det stoppet på to bedriftskamper, etter hint fra ektemannen om at hun ville gjøre en bedre jobb utenfor banen enn på ...

Som sagt, så gjort. Det begynte i det små som foreldrekontakt i Bønes IL, og toppet seg med hele seks år i styret i Norges Håndballforbund – de siste fire som visepresident under askøyværingen Karl-Arne Johannessen.

Og da Husebø gikk av som visepresident i fjor, ble hun hedret med norsk håndballs høyeste utmerkelse; Gullknappen,

Mye glamour er det derimot ikke når hverdagen i FyllingenBergen skal beskrives. Selv om smilet alltid sitter løst og galgenhumoren lever i beste velgående. For i likhet med Tertnes må de gule og blå i Framohallen nå snu hver krone for å ikke havne i økonomisk uføre.

Rakner uten Mohn-overføringer

— Vi mener vi har kontroll. Selv om vi i sommer mistet sponsorer for over en halv million kroner, beskriver daglig leder Ellen Nygård Nilsen situasjonen. Hun innrømmer glatt at samarbeidspartnere i 200.000-kronersklassen knapt nok er å oppdrive. Derfor skal det beiles mot langt flere mindre sponsorer i tiden fremover.

- Er lønnskutt aktuelt?

— Svaret er nei.

Verken Nilsen eller styreleder Husebø ønsker oppmerksomhet rundt Trond Mohns rolle som økonomisk bidragsyter. De skryter uhemmet av velgjørerens raushet, men vet samtidig at Mohn selv ikke har behov for oppmerksomhet når det gjelder pengeoverføringer til klubben. Mohn har ingen forpliktende avtale med FyllingenBergen over så og så mange år, industrilederen gir til den dagen han ikke ser mening i det lenger. Og så langt Bergens Tidende kjenner til, snakker vi trolig om rundt 2,5 millioner kroner i årlige tilskudd. Det utgjør minst halvparten av det FyllingenBergen får inn av gaver og gjennom samarbeidsavtaler. Helt avgjørende for klubbens eksistens som eliteserielag.

- Er det skummelt å være så avhengig av Mohn?

— Ja, innrømmer de begge.

— Vi trenger å øke andelen sponsorkontrakter sammenlignet med det vi får inn gjennom gaver. Inntektsgrunnlaget må bli bredere.

Ett av tiltakene omhandler spillerne. Tre av de aktive sitter i en markedsgruppe, der oppgaven er å åpne dører gjennom egne arbeidsgivere. Og klarer spillerne å hanke inn nye sponsorer, går en del av summen rett i deres egen lomme.

Misunner Tertnes

For to uker siden gikk Vidar Gjesdal ut i Bergens Tidende med kritikk av egen klubb for å ha sviktet på rekrutteringssiden. Nina Britt Husebø stiller seg bak både kritikken og Gjesdals satsingsplaner.

— Det er ikke tilfeldig at Vidar og jeg er i denne klubben på samme tid. Jeg har utrolig respekt for måten han løser ting på – gjennom ydmykhet og respekt. Og som han har jeg alltid brent for guttehåndball. Da er FyllingenBergen den klubben hvor jeg kan påvirke guttesiden mest. Og best.

— Hva har gått galt, siden Håndball-Bergen mangler både bredde og talenter?

— Det er ikke laget gode nok strategier. Men det skal vi gjøre nå. Innen nyttår skal en rekrutterings-/talentsatsingsplan være ferdig laget. Så skal tiltak iverksettes.

Husebø ser også at FyllingenBergens ambisjon om å være en klubb for hele Bergen, ikke er innfridd.

— Da elite skilte seg fra bredde i 2010, skulle FyllingenBergen bevege seg vekk fra bydelen Fyllingsdalen og bli en klubb hele byen var opptatt av. Det har ikke skjedd. Samarbeidet med andre klubber må derfor bli mye bedre. For der er ingen tvil om hvor viktig det er med lokale helter. Se på Per Arne Waaler. Han kom fra Bønes og meldte seg inn i Fyllingen da tiden var moden. En inspirasjon for moderklubben – og en større attraksjon for publikum. Jo, vi få orden på egenrekrutteringen i denne byen.

Husebø misunner Tertnes, som klarer seg utmerket i eliteserien med neste bare lokale spillere.

— Ja. Det er imponerende. Og det forteller hvor viktig livskraftige miljøer og samarbeid på tvers av klubbgrensene er. Vi har noe å strekke oss etter.

Les mer om

  1. Håndball
  2. Fyllingen