Sport

Magnus Moan har mest seg selv å takke

KOMMENTAR: To av de største trønderske utøverne det siste tiåret er ute av OL før det har begynt. Kort oppsummert har de ikke prestert godt nok, skriver Adresseavisens sportskommentator Birger Løfaldli.

BLIR HJEMME: Magnus Moan ble først tatt ut til OL i Sør-Korea. Deretter ga han plassen til Magnus Krog. Dermed blir kombinertstjernen værende hjemme når lekene starter i Pyeongchang.
  • Birger Løfaldli
    Adresseavisen

Først var det Petter Northug. Denne helga er det Magnus Moan som har skapt overskrifter. Moan var på plass i Seefeld for å kjempe om den siste plassen på OL-laget. Konkurrent var Magnus Krog.

Først trakk Moan seg fra lørdagens tikilometer på grunn av sykdom. Sportssjef Ivar Stuan trodde ikke på ham. Stuan beklaget kort tid etterpå utspillet. Søndag morgen var det klart at trønderen hadde fått den siste OL-billetten. Kontrabeskjeden kom drøyt tre timer etterpå.

Moan ga fra seg plassen.

Når jeg leser pressemeldingen som ble sendt ut av Olympiatoppen, tyder det på et betent forhold mellom veteranen og landslagsledelsen. «Vi har et prosjekt i laget som heter «Vinne sammen», hvor vi jobber sammen mot felles mål, og hvor alle bidrar. Med grunnlag i dette ble det helt feil for oss å ha en utøver utenom dette fellesskapet», uttaler Stuan.

Les også

Rollene er byttet om. Nå er det Løfshus som leker seg med Northug

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.

Landslagsledelsen er opptatt av å holde OL-troppen samlet før mesterskapet, nettopp for å bygge lag. Moan ønsker å slutte seg til troppen på et senere tidspunkt, slik at han kunne forberede seg på egen hånd.

Det er her den utløsende årsaken til Moans beslutning ligger. Kombinertlandslaget har lyktes svært godt denne sesongen, etter en grundig oppvask i fjor vår. Samlingsopplegget og lagfølelsen er forbedret, noe som har gitt resultater. Moan var en av forkjemperne for den nye linjen.

Les også

Moan ga fra seg OL-plassen: - Dette ble feil for meg

Når han nå ønsker et spesialopplegg blir det krasj.

«Jeg har ikke fått imøtekommet den oppladningen som jeg erfaringsmessig mener er best for meg, og det å være reserve og bruke negativ energi gagner hverken meg eller laget», sier Moan i pressemeldingen.

Her er det grunn til å stille spørsmål: Er det slik at Moan kun ønsker å være en del av landslagsopplegget når det gagner ham? Hvor dypt stikker egentlig fellesskapsfølelsen?

Slik jeg forstår det, har ikke kjemien mellom Moan og alle i landslagsledelsen vært optimal de siste månedene. Når sportssjefen i mediene antyder at han ikke tror ham, er det et dårlig tegn. Det er derfor også grunn til å spørre seg om det ligger noe mer bak, noe omverden ikke har fått kjennskap til.

For meg minner det Moan nå opplever om det samme som Northug har vært gjennom. Også Northug ønsket et spesialopplegg for å komme i optimal OL-form. Han fikk nei fra landslagsledelsen, på samme måte som Moan nå gjør. Som Northug kom han frem til at det ikke ville være hensiktsmessig å dra til Pyeongchang som reserve.

Les også

«Konflikten mellom Petter Northug og Vidar Løfshus er ikke et spill. Det er ramme alvor»

Et annet fellestrekk er at ingen av de to lenger er best, verken i verden eller i Norge. Dermed blir det langt enklere for sjefene å nekte dem særbehandling, med den begrunnelse at laget må settes foran enkeltløpere.

Det er til å forstå.

Når det er sagt, så skal Moan ha ros for at han faktisk velger å gi plassen sin til Krog, slik Northug gjorde det med sin VM-plass i Lahti i fjor.

Moan synes det er merkelig at landslagsledelsen ikke har klart å imøtekomme hans ønske. Han synes det er rart at han ikke får gjennomføre det opplegget han mener er best. Det er ikke langt fra denne uttalelsen til Northugs team om at den aldrende langrennsstjernen føler seg motarbeidet. Moan mener han for god tid siden burde ha fått klarsignal for OL.

Moan uttaler i pressemeldingen at han gjennom karrièren har vært en ener. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Noe av det som hefter ved 34-åringen er at han faktisk ikke har vært best – når det virkelig gjelder. Bortsett fra to gull i lagkonkurranse, den første i Oberstdorf-VM i 2005 og den andre i Sotsji-OL for fire år siden, har han aldri nådd helt til topps.

Les også

Klæbo er en tikkende bombe for skiforbundet

Dessverre blir det ikke noe individuelt gull på Moan denne gangen heller. Trøsten, og den er slett ikke fattig, er at de øvrige løperne på kombinertlaget presterer knallsterkt. Troppen er full av medaljekandidater.

Når alt kommer til alt, er det med Moan som med Northug, og for så vidt også Ole Einar Bjørndalen. Prestasjonene i år har ikke vært gode nok. Om de alle hadde vist gammel storhet i starten av sesongen, ville de ha fått klarsignal til Sør-Korea tidlig. Det ville også ha vært verre å nekte dem særbehandling, om de ønsket det.

Så brutal er toppidretten. Form er ferskvare og man lever ikke lenge på gamle meritter.

Slik har både Northug og Moan mest seg selv å takke for at de blir hjemme under årets OL.

Les mer om

  1. Kombinert
  2. Magnus Moan
  3. OL
  4. Petter Northug
  5. Birger Løfaldli