ÅRE: Når Leif Kristian Nestvold-Haugen fredag setter utfor i alpinbakken i Åre, er det gått 729 dager siden hans største dag på en idrettsarena.

17. februar 2017 var han ikke lenger nesten-løperen. Han var medaljevinner i VM.

I storslalåmrennet i St. Moritz sikret han bronse etter en vill finaleomgang.

Det var medaljen alle unte ham. Medaljen Kjetil Jansrud beskrev som mesterskapets mest fortjente.

Da Nestvold-Haugen ble intervjuet etter bronsebragden, kom avbrytelsene fra konkurrenter som følte for å gi ham en gratulasjonsklem.

På tribunen ventet samboeren Marthe, sønnen Olav og resten av en svær delegasjon med familie og venner.

På tribunen i St. Moritz satt familien. Her følger kona Marthe og sønnen Olav med.
Cornelius Poppe / NTB scanpix

Husker nervøsiteten

Siden er samboer Marthe blitt hans kone. Olav har fått en lillebror. Igjen er de del av en stor gjeng som er på plass i Sverige for å følge Nestvold-Haugens jakt på en ny medaljebragd.

Her i Åre tenker 31-åringen tilbake til VM-rennet for to år tilbake.

Han husker nervøsiteten. Husker han tenkte at den var verre enn vanlig. Og han husker han ante hvorfor.

Det var fordi han følte han virkelig hadde en sjanse. Det var en sjanse han ikke skulle la gå fra seg.

I finaleomgangen satset han alt. I en av svingene holdt det på å gå helt galt. Men da han passerte målstreken, lyste 1-tallet på resultattavlen.

Nummer én.

Likevel: Det var åtte løpere igjen. Fra målområdet kjente han den sitrende spenningen i kroppen da én etter én av dem prøvde seg.

De fleste feilet.

Da nordmannen passerte målstreken, lyste tallet mot ham: 1.
Peter Schneider / TT NYHETSBYRÅN

Grusomt benbrudd

Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan noe sånt oppleves.

Se det for deg: Du har jobbet mot ett stort mål nesten hele livet. Som juniorløper pådro du deg et grusomt benbrudd. Karrieren kunne vært over der og da. Men du kjempet deg tilbake. Mot det store målet.

Du har opplevd nedturer og marginer imot. Kanskje har du også stilt deg spørsmålet: Skal det aldri bli mer enn nesten?

Så står du der. Du ser tiden din bli slått to ganger, men ikke mer. Med noen knappe hundredelers margin er bronsemedaljen sikret.

Drømmen er ikke lenger en drøm. Den er virkelig.

NRK-sending gjorde inntrykk

Men det var ikke disse øyeblikkene som ga sterkest inntrykk for Leif Kristian Nestvold-Haugen.

Det kom et par dager senere, da han så reprisen av NRKs sending av rennet.

Nestvold-Haugen så den risikable kjøringen, hørte den ville kommenteringen og sugde inn den påfølgende hyllesten fra alpinlegenden Kjetil André Aamodt.

Det var da han virkelig tok bragden inn over seg.

– Reaksjonen min var en blanding av å bli rørt og å ligge og flire, sier Nestvold-Haugen.

Ansiktet lyser opp mens han forteller.

Leif Kristian Nestvold-Haugen viste frem bronsemedaljen til sønnen Olav.
Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Han har sett klippet flere ganger. Det gjør ham emosjonell hver gang.

– Når man virkelig får tid til å se på, og man hører kommentatorene og hvor stort det er ... du hører entusiasmen rundt den idrettsbegivenheten som fant sted der. Som en sportsidiot får du den tanken om at «oi, det var ganske heftig». Det er ikke sånn du tenker på da det akkurat har skjedd, forteller han.

Omveien via USA

Nå drømmer han om en reprise. Han er ikke blant de aller største favorittene, men det var han jo ikke for to år siden heller.

Han vet at det er mulig.

Selv hevder han at han alltid har hatt troen. Men det kan ikke alltid ha vært like enkelt.

Det fryktelige benbruddet som juniorløper satte ham tilbake. I stedet for å følge den vanlige landslagsruten, ble det en omvei.

I Denver i USA gikk han på college. Der sto han på ski, og han fikk bachelorgrad i finans og internasjonal business.

– Motivasjonen for å bli best har alltid vært der, men jeg klarte ikke helt å finne min vei og slippe meg løs her hjemme. På college fant jeg gleden, forteller Nestvold-Haugen.

Det har ikke klaffet helt for Leif Kristian Nestvold-Haugen denne sesongen, men han drømmer om medalje her i Åre.
Cornelius Poppe / NTB scanpix

Familiestøtten

Han har gjort mye selv, men har også fått hjelp på veien.

Onkelen, den kjente finansmannen Bjørn Rune Gjelsten, har vært en støttespiller. Foreldrene Stein Ove Haugen og Berit Gjelsten Haugen har alltid stilt opp. Han har en søster, Kristine Gjelsten Haugen, som selv deltar i VM i Åre.

Foreldrene Stein Ove Haugen og Berit Gjelsten Haugen var på plass i St. Moritz. De er også her i Åre.
Cornelius Poppe / NTB scanpix

Og ikke minst har han sin lille, nærmeste familie som tidligere i sesongen ble utvidet fra tre til fire. Da kom sønnen Sverre til verden.

Det setter idretten i perspektiv, for «etter renn en søndag kommer en mandag, og bleiene må skiftes».

Men når Nestvold-Haugen står på startstreken, med familien på tribunen, er det medaljekamp som gjelder.

Da har han forberedt seg ved å se bragden fra forrige VM om igjen.