Sport

Nei-siden stuper i ny undersøkelse: OL-vind i Norge

OL-floken kan være i ferd med å løsne: Nå sier annenhver nordmann at de er positivt innstilt til en søknad om å arrangere vinter-OL i 2030. Bare 27 prosent er negativt innstilt.

NYTT OL I NORGE? Her er Bjørn Dæhlie på den fjerde etappen i stafetten i 1994. Dæhlie tapte for Silvio Fauner, og Norge måtte ta til takke med 2. plass.
  • Anders K. Christiansen, VG
    Journalist, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Det viser en landsdekkende spørreundersøkelse Respons har gjort på oppdrag for VG.

Nyheten kommer samtidig som idrettsledere fra hele landet samles i Tromsø denne helgen. Der skal blant annet en mulig ny norsk OL-søknad diskuteres.

I den ferske spørreundersøkelsen sier 49 prosent at de er positive til en norsk søknad om å få arrangere vinter-OL i 2030. 27 prosent oppgir at de er negativt innstilt, mens 23 prosent av de spurte svarer «vet ikke».

Les Daniel Røed-Johansens kommentar om OL-spørsmålet:

Les også

Skal Norge bruke milliarder på OL? Flere feller lurer.

– Det er en utvikling i tallene siden forrige gang man hadde en slik prosess. Det er hyggelig og positivt, sier styremedlem i IOC, Kristin Kloster Aasen, til VG.

En betydelig OL-motstand i befolkningen veltet i 2014 idrettens drøm om et OL i Oslo. Skepsisen var også stor etter de norske jubellekene i Pyeongchang for fire år siden: Da sa 47,8 prosent «nei» til ny OL-søknad på spørsmål fra NRK.

– Positivt

Nå virker altså vinden å ha snudd i favør av «ja-siden»:

– Kanskje har det faktum at en søknadsprosess nå er annerledes enn tidligere begynt å synke inn. Men jeg tror også at dette er et uttrykk for at mange mener at vi som verdens beste vinteridrettsnasjon har en rolle å spille her. At vi kanskje har et ansvar. Og det er positivt, sier Kloster Aasen.

Idrettspresident Berit Kjøll har satt ned et utvalg som har sondert interessen for en ny søknad internt i norsk idrett. Utvalget, som er ledet av OL-entusiasten Mina Gerhardsen, skal legge frem sitt arbeid på ledermøtet i NIF i Tromsø i morgen, lørdag.

GLAD FOR UTVIKLINGEN: IOC-styremedlem Kristin Kloster Aasen.

Deretter skal sonderingene fortsette frem mot en ny ledersamling i november, før Idrettstinget må fatte en avgjørelse om ett år.

– Det er likevel på det rene at et fremtidig OL og PL i Norge ikke kan gjennomføres uten støtte fra det norske folk. Denne undersøkelsen er således et godt bidrag i vårt videre arbeid, sier Kjøll til VG.

Menn mer positive

Fremskrittspartiets velgere er de mest positive til en ny norsk OL-søknad ifølge den ferske spørreundersøkelsen, som ble gjennomført blant 1000 nordmenn i perioden 4. til 9. mai.

Rødts velgere er mest negative, mens de som stemmer Høyre og Arbeiderpartiet ligger svært nær landsresultatet som VG presenterer i dag. Blant Venstres velgere sier 38 prosent at de er positive, mens 30 prosent sier at de er negative.

I Miljøpartiet De Grønne er bare 36 prosent positive til en OL-søknad, mens hele 43 prosent svarer «Vet ikke».

Menn er noe mer positive til en norsk OL-søknad enn kvinner i VGs undersøkelse, og de unge er noe mer positive enn de eldre i samfunnet.

Kristin Kloster Aasen opptatt av at søknadsprosessen om et OL nå er endret, slik at IOC og mulige søkerland i dag går i dialog for å finne frem til et konsept som er spesialtilpasset søkerbyen.

SKAL DISKUTERE OL I HELGEN: Idrettspresident Berit Kjøll og resten av toppene i idretts-Norge.

På den måten skal blant annet kostnadene til en søknad gå ned, og potensielle søkerbyer skal få mer fleksibilitet. Kritikerne mener derimot at endringen har gjort hele søknadsprosessen mer lukket.

– De foregående OL-prosessene i norsk idrett er bygget på andre søknadsprosesser og andre konseptuelle tilnærminger og regler fra IOCs side enn det som nå er tilfelle. Sammenliknet med tidligere så er søknadsprosessen endret i betydelig grad. Det er snudd helt på hode, sa Berit Kjøll i møte med media 27. april i år.

Grønt lys for fortsatt arbeid

Hun hadde da allerede blitt forelagt et foreløpig resultat av det utvalget til Mina Gerhardsen har kommet frem til.

I dag sier Kjøll at sonderingene nå skal fortsette frem til en ny ledersamling i november. Etter det VG forstår er det mange respondenter som ikke har rukket å svare på spørsmålene fra Gerhardsen-utvalget. Det gjør at utvalget ikke kommer med noen klar, entydig konklusjon på ledermøtet i Tromsø lørdag.

– IOCs nye tilnærming handler om bærekraft og gjenbruk av anlegg, redusere tildelings- og gjennomføringskostnader, et olympisk arrangement skal passe inn og underbygge byens, regionens og landets utviklingsplaner og ikke motsatt, sa Kjøll blant annet for tre uker siden.

PS. Under OL i Sotsji i 2014 ville Norges Idrettsforbund og Oslo kommune lokke IOC-medlemmer til representasjonshuset «Norway House» i jakten på OL i 2022. Slik så regnskapet ut etterpå:

NYTT OL I NORGE? Her er Bjørn Dæhlie på den fjerde etappen i stafetten i 1994. Dæhlie tapte for Silvio Fauner, og Norge måtte ta til takke med 2. plass.

OL-floken kan være i ferd med å løsne: Nå sier annenhver nordmann at de er positivt innstilt til en søknad om å arrangere vinter-OL i 2030. Bare 27 prosent er negativt innstilt.

Det viser en landsdekkende spørreundersøkelse Respons har gjort på oppdrag for VG.

Nyheten kommer samtidig som idrettsledere fra hele landet samles i Tromsø denne helgen. Der skal blant annet en mulig ny norsk OL-søknad diskuteres.

I den ferske spørreundersøkelsen sier 49 prosent at de er positive til en norsk søknad om å få arrangere vinter-OL i 2030. 27 prosent oppgir at de er negativt innstilt, mens 23 prosent av de spurte svarer «Ikke sikker».

OL-KONGEN: Johann Olav Koss på vei mot et av sine tre gull under Lillehammer-OL.

– Det er en utvikling i tallene siden forrige gang man hadde en slik prosess. Det er hyggelig og positivt, sier styremedlem i IOC, Kristin Kloster Aasen, til VG.

En betydelig OL-motstand i befolkningen veltet i 2014 idrettens drøm om et OL i Oslo. Skepsisen var også stor etter de norske jubellekene i Pyeongchang for fire år siden: Da sa 47,8 prosent «nei» til ny OL-søknad på spørsmål fra NRK.

– Positivt

Nå virker altså vinden å ha snudd i favør av «ja-siden»:

– Kanskje har det faktum at en søknadsprosess nå er annerledes enn tidligere begynt å synke inn. Men jeg tror også at dette er et uttrykk for at mange mener at vi som verdens beste vinteridrettsnasjon har en rolle å spille her. At vi kanskje har et ansvar. Og det er positivt, sier Kloster Aasen.

Idrettspresident Berit Kjøll har satt ned et utvalg som har sondert interessen for en ny søknad internt i norsk idrett. Utvalget, som er ledet av OL-entusiasten Mina Gerhardsen, skal legge frem sitt arbeid på ledermøtet i NIF i Tromsø i morgen, lørdag.

GLAD FOR UTVIKLINGEN: IOC-styremedlem Kristin Kloster Aasen.

Deretter skal sonderingene fortsette frem mot en ny ledersamling i november, før Idrettstinget må fatte en avgjørelse om ett år.

– Det er likevel på det rene at et fremtidig OL og PL i Norge ikke kan gjennomføres uten støtte fra det norske folk. Denne undersøkelsen er således et godt bidrag i vårt videre arbeid, sier Kjøll til VG.

Menn mer positive

Fremskrittspartiets velgere er de mest positive til en ny norsk OL-søknad ifølge den ferske spørreundersøkelsen, som ble gjennomført blant 1000 nordmenn i perioden 4. til 9. mai.

Rødts velgere er mest negative, mens de som stemmer Høyre og Arbeiderpartiet ligger svært nær landsresultatet som VG presenterer i dag. Blant Venstres velgere sier 38 prosent at de er positive, mens 30 prosent sier at de er negative.

I Miljøpartiet De Grønne er bare 36 prosent positive til en OL-søknad, mens hele 43 prosent svarer «Vet ikke».

Menn er noe mer positive til en norsk OL-søknad enn kvinner i VGs undersøkelse, og de unge er noe mer positive enn de eldre i samfunnet.

Kristin Kloster Aasen opptatt av at søknadsprosessen om et OL nå er endret, slik at IOC og mulige søkerland i dag går i dialog for å finne frem til et konsept som er spesialtilpasset søkerbyen.

SKAL DISKUTERE OL I HELGEN: Idrettspresident Berit Kjøll og resten av toppene i idretts-Norge.

På den måten skal blant annet kostnadene til en søknad gå ned, og potensielle søkerbyer skal få mer fleksibilitet. Kritikerne mener derimot at endringen har gjort hele søknadsprosessen mer lukket.

– De foregående OL-prosessene i norsk idrett er bygget på andre søknadsprosesser og andre konseptuelle tilnærminger og regler fra IOCs side enn det som nå er tilfelle. Sammenliknet med tidligere så er søknadsprosessen endret i betydelig grad. Det er snudd helt på hode, sa Berit Kjøll i møte med media 27. april i år.

Grønt lys for fortsatt arbeid

Hun hadde da allerede blitt forelagt et foreløpig resultat av det utvalget til Mina Gerhardsen har kommet frem til.

I dag sier Kjøll at sonderingene nå skal fortsette frem til en ny ledersamling i november. Etter det VG forstår er det mange respondenter som ikke har rukket å svare på spørsmålene fra Gerhardsen-utvalget. Det gjør at utvalget ikke kommer med noen klar, entydig konklusjon på ledermøtet i Tromsø lørdag.

– IOCs nye tilnærming handler om bærekraft og gjenbruk av anlegg, redusere tildelings- og gjennomføringskostnader, et olympisk arrangement skal passe inn og underbygge byens, regionens og landets utviklingsplaner og ikke motsatt, sa Kjøll blant annet for tre uker siden.

PS. Under OL i Sotsji i 2014 ville Norges Idrettsforbund og Oslo kommune lokke IOC-medlemmer til representasjonshuset «Norway House» i jakten på OL i 2022. Slik så regnskapet ut etterpå:

Les mer om

  1. Idrettspolitikk
  2. Mina Gerhardsen
  3. OL
  4. Vinter-OL
  5. Berit Kjøll
  6. Spørreundersøkelser
  7. IOC