Sport

Et gull for tålmodigheten

OM ALPINT: Vi har alle noe å lære av Sebastian Foss Solevågs lange vei mot toppen og et kjærkomment VM-gull.

Så glad ble Sebastian Foss Solevåg etter å ha vunnet gull i slalåm i Cortina. Foto: Torstein Bøe, NTB

  • Erlend Nesje
    Erlend Nesje
    Journalist

«En bra dag for Norge som skinasjon».

Norges ferske verdensmester slet med å finne ordene etter å ha kjørt raskest ned bakken i Cortina og sikret første VM-gull i paradegrenen slalåm på 24 år.

Men det han sa føltes likevel helt riktig.

På sin aller største dag i idrettskarrieren kunne Sebastian Foss Solevåg fremhevet Sebastian Foss Solevåg.

Men han gjorde ikke det. Det var oss, ikke jeg. VM-gullet i slalåm var først og fremst en stor dag for norsk skisport.

Og så snakket han varmt om alle gode hjelpere gjennom mange år med nedturer.

Sebastian Foss Solevåg viser stolt frem gullmedaljen etter slalåmseieren. Foto: DENIS BALIBOUSE, REUTERS

Gull til sliteren, bronse til barnestjernen

VM-gullet til alpinisten fra Spjelkavik på Sunnmøre er en eventyrhistorie.

Helt annerledes enn den til lagkamerat Henrik Kristoffersen (26), som også kjørte gnistrende i den krevende bakken med den saltede snøen i Cortina og ble belønnet med VM-bronse.

Kristoffersen var barnestjernen som vant sitt første verdenscuprenn som 19-åring.

Etter det fortsatte han å vinne, vinne og vinne.

Men i VM-slalåmen møtte Kristoffersen sin overmann i mangeårig romkamerat og lagspilleren Sebastian Foss Solevåg.

Sunnmøringen var et stort talent i tenårene, men det blir likevel feil å kalle han barnestjerne.

Solevåg er historien om alpinisten med det store potensialet, men som aldri fikk det store gjennombruddet.

Det handlet om utkjøringer, ustabile prestasjoner, marginer som har bikket feil vei, og mye fortvilelse.

Mange ville gitt opp.

Foss Solevåg gjorde ikke det.

En urokkelig tro på seg selv

Slalåmspesialisten hadde en urokkelig tro på at han en dag skulle ta steget til toppen av seierspallen, en urokkelig tro på at nedturer ville snu til oppturer.

Han har vært ekstremt disiplinert i treningsarbeidet, lyttet til sine gode hjelpere og vist stahet i verdensklasse.

Det han gjorde i Cortina d’Ampezzo 21. februar 2021 var først og fremst et gull for Sebastian Foss Solevåg. Men også et gull for tålmodigheten.

For unge alpinister er det mye lærdom å hente av historien til vår ferske verdensmester.

Det er også mye lærdom å hente for de fleste av oss som aldri har drømt om en stor skikarriere.

Uansett hvor mange slag du har fått i ansiktet: Aldri gi opp.

To glade nordmenn i Cortina: Sebastian Foss Solevåg (t.v.) og Henrik Kristoffersen. Foto: DENIS BALIBOUSE, REUTERS

Reiser hjem med to gull

Det endte godt for Sebastian Foss Solevåg få måneder før han runder 30 år.

29-åringen vant sitt første verdenscuprenn i slalåm noen få uker før VM.

Han var på den seirende norske kvartetten i lagkonkurransen onsdag.

Og så reiser han fra den norditalienske fjellidyllen med to VM-gull i kofferten, med visshet om at det kun er Finn Christian Jagge, Kjetil André Aamodt, Tom Stiansen og Hans-Petter Buraas som har vunnet slalåmgull i mesterskap i nyere tid.

Det er noe helt spesielt ved gull i slalåm, den grommeste av alpinøvelsene ved siden av utfor.

Da var det ikke rart at tårene tok overhånd for alpinisten få hadde spådd som kommende verdensmester for kort tid siden.

– Det har ikke sunket inn ennå. Jeg skal nyte dette. Det blir godt å lukke igjen døren på hotellrommet, sa han i et intervju med NTB etter å ha forsøkt å synge nasjonalsangen bak et munnbind.

Reddet av teknikerne i VM

I et par tiår er det fartslandslaget som har gjort grovjobben med å sanke medaljer for Norge i mesterskap. Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud har vært gull-garantistene i bratte fjell.

Blant teknikerne har det i stor grad handlet om én mann: Henrik Kristoffersen.

Men dette VM er blitt reddet av teknikerne.

Drøyt halvveis i mesterskapet var det en viss frykt for at Norge skulle reise hjem fra Cortina uten edelt metall.

For første gang siden Vail-VM i 1989 endte et skadeutsatt norsk fartslag uten medalje.

I stedet er det teknikerne som har full gass inn mot OL i Beijing om et snaut år.

Det kan bli en ny kamp mellom gullgutt Foss Solevåg og bronsegutt Kristoffersen på kinesisk snø. Og bak dem kommer det et kobbel av offensive unggutter.

– En utrolig bra norsk dag. Er man på pallen, skal man stort sett være fornøyd. Det er jeg i dag. Jeg prøvde alt jeg hadde, fastslo Kristoffersen etter jubelsøndagen og virket oppriktig lykkelig over landsmannens enorme opptur.

For vinneren i Cortina het Sebastian Foss Solevåg – og tålmodigheten.

Les mer om

  1. Sebastian Foss Solevåg
  2. Alpint
  3. Henrik Kristoffersen