Nå har Idrettsforbundet avdekket nøkkeltall om kvinner i norsk idrett

I mange år har Norges idrettsforbund sett med egne øyne at menn er i flertall på ledersiden. Først nå er tallene avdekket.

Norges idrettsforbund har i mange år synset rundt kjønnsfordelingen og henvist til sin egen lov som sier at det skal være minst to av samme kjønn i et styre på mer enn tre. Nå tar de grep og innfører et årlig kjønnsbarometer.

Tiltaket ble annonsert tirsdag.

I 2016 påpekte tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland en underrepresentasjon av kvinner i maktposisjoner. Da viste hun til at bare 20 av 110 presidenter og generalsekretærer var kvinner.

Nå er fokuset på ledere av alle styrer i norsk idrett, og tallene viser samme trend.

– Det er lettere når vi har tallene svart på hvitt, sier Kari Vanebo, seniorrådgiver for organisasjonsutvikling i NIF.

Endelig kom oversikten

Nå har NIF laget et rapportsystem som gjør det mulig å trekke ut kjønn på styreledernivå. Undersøkelsen viser at 74 prosent av lederne er menn. Det finnes dessuten én idrett – biljard – som ikke hadde en eneste kvinne i lederposisjon da tellingen ble gjort.

Vanebo forteller om kjønnsbarometeret. Det vil vise hvor mange menn og kvinner idretten har i sine organisasjonsledd, da som ledere.

For første gang har idretten plukket ut disse tallene fra de årlige rapportene som sendes inn på slutten av året.

Les også

Skiforbundet røsker opp internt: – Har aldri opplevd et bedre prosjekt

Biljard liker det ikke

Biljard er idretten som kommer ut i null. I 44 styrer over hele landet var det ikke én eneste kvinnelig leder. Siden tellingen, som ble gjennomført i 2017, har imidlertid Fredrikstad Biljardklubb valgt en kvinnelig leder.

Norges Luftsportforbund (3 prosent kvinnelige ledere) og Norges Skytterforbund (4 prosent) hører til dem som gjør det dårligst med hensyn til kjønnsbalanse.

– Jeg er ikke overrasket over tallene fra denne målingen for vår del, og vi liker det ikke. Årsaken er at biljard både i Norge og internasjonalt er veldig preget av menn. Vi har 2500 aktive medlemmer og omtrent åtte prosent kvinner. Da blir det få å velge ut fra, sier forbundets generalsekretær Frode Myhre Larsen.

Biljard har fulgt andelen kvinner/menn totalt i styrene.

– Vi vil gjerne at det skal bli flere aktive kvinner i sporten vår, og vi ser at det er 25 prosent kvinner i gruppen under 19 år. Der har det vært økning på over syv prosent fra 2016 til 2017. Forbundet har som ambisjon å holde på dem, fordi vi også vet at noen av dem kan bli ledere en dag.

Nå er alle informert

På et møte i Idrettens Hus tirsdag fikk særforbundene vite hvordan situasjonen er.

Norges Gym- og turnforbund og Norges Danseforbund er to av dem som skiller seg ut, og det med mangel på menn i styreverv. Det er også et problem.

– Vi sliter motsatt vei med å finne mannfolk. I noen grener, som sportsdrill, er det 90 prosent kvinner som danser. Vi har dessuten region Vest som kommer til å søke om dispensasjon. De finner ikke kvinner til å fylle opp i styret, sier generalsekretær Mona Kristiansen.

– Hva skal til for å få med flere menn?

– Det må bli mer attraktivt. På tinget på Skjetten til helgen er det forslag om at regionslederne skal få stemmerett på tinget. Hittil har det vært mer attraktivt å sitte i en seksjon enn å lede en region.

Kjønnsbalansen skal utjevnes

– Kjønnsbarometeret er kommet for å bli. På den måten får vi fulgt opp over tid hvordan det jobbes over hele feltet, i hvert enkelt forbund, idrettslag og idrettskretser, sier Vanebo.

NIF har vedtatt tidligere at det skal jobbes med å utjevne kjønnsbalansen, og enkelte særforbund, idrettslag og idrettskretser har satt i gang en rekke tiltak for å få flere kvinner inn i toppen.

– Men dette må bli et kontinuerlig arbeide, og ikke et prosjekt.

Kjønnsbarometeret er et av disse tiltakene.

– Uten fakta er det vanskelig å erkjenne utfordringen, og krevende å få satt i gang tiltak som treffer.

• Fikk du med deg denne saken? Den skjeve kjønnsfordelingen rystet langrennstreneren: Hun ville finne ut hvorfor.

Skal følge utviklingen

NIFs visepresident Kristin Kloster Aasen forteller at det var en føring i Kulturdepartementets tildelingsbrev for 2017 som sa at man ønsket et godt faktagrunnlag.

– Det var veldig velkomment fra vår side. Da satt vi av penger og gikk systematisk til verks.

Kloster Aasen legger til at selv om NIF har hatt lov om kjønnsbalanse i et styre, så har det vært en utfordring, og ført til skjevfordeling i lederposisjoner.

– Hva gjør vi med det? Jo, vi må bidra til at den utviklingen snur ved at folk er bevisste. Dette viser med all mulig tydelighet at man må være aktiv for å få kvinner på ledernivå. Valgkomiteene blir veldig viktige her fremover, og det må aktivt letes etter gode kandidater som er kvinner.

Visepresidenten var selv tidligere president i Norges Rytterforbund i mange år, som første kvinne der.

– Jeg opplevde aldri at det var vanskelig, at jeg ble forsøkt holdt unna fordi jeg er kvinne. Det finnes mange dyktige kvinner der ute som kunne gjort en meget god jobb, og flere særforbund gjør allerede noe. Norges Skiforbund har startet et mentorprogram for kvinner, sier Kloster Aasen, som selv er mentor for Andrea Bell Pedersen. Hun ble nylig valgt inn i styret i Norges Skiforbund.