Sport

En helvetes dag på sykkelen

Sykkelsporten blir hverken vakrere eller vondere enn Paris-Roubaix.

Velt som dette fra 2005 er helt vanlige under Paris-Roubaix, spesielt når det regner. Værmeldingen tyder på at det kan bli vondt for sykkelrytterne i dag også.
  • Espen Hansen
    Aftenposten

Kjært barn har mange navn. I dagens verden av overdrivelser, der en middelmådig norsk fotballkamp som ender 0-0 på mirakuløst vis klarer å bli til et drama, er det "Helvete i Nord" som brukes oftest. Men det finnes mer lyriske kallenavn som "La Plus Belle" (Det vakreste), "Dronningen av klassikerne" og "Påskerittet". Det siste fordi det opprinnelig ble kjørt på første påskedag. Påsken holdt også på å sette stopp for rittet siden gudfryktige franskmenn i starten ikke likte at rytterne gikk glipp av påskemessen. Løsningen ble imidlertid funnet tidlig, nærmere bestemt klokken fire om morgenen. Det var ikke nei i prestens munn da han ble spurt om å starte messen ekstra tidlig for sykkelrittets skyld!Bare så det er oppklart: "Helvete i Nord" er stort sett et helvete for rytterne, men det er ikke derfor det djevelske kallenavnet oppsto. I stedet er det beskrivelsen av omgivelsene rytterne måtte ferdes i rett etter den første verdenskrigen. I 1919 kjørte de gjennom slagmarker, bombekratre og forbi skyttergraver. Krigens grusomheter satte sitt preg på alle. Paris-Roubaix ble ikke syklet 1915-18 og 1940-42, men midt under den tyske okkupasjonen våren 1943 kastet man seg på sykkelen igjen. Siden har det vært et av sykkelkalenderens absolutte høydepunkter.

Som trening.

Ideen til rittet fikk Théodore Vienne og Vincent Perez i 1895. De forsøkte å selge ideen til den legendariske redaktøren Paul Rousseau i sportsbladet Le Velo som et treningsritt for det etablerte Bordeaux-Paris. Gruvebyen Roubaix hadde fått et voldsomt oppsving og ville nå også på idrettskartet. Det var "bare" 280 km fra Paris til Roubaix, og for dem som skulle sykle de 600 kilometerne fra Bordeaux til Paris fire uker senere, måtte det jo være glimrende trening. Rousseau sendte en av sine journalister på sykkel mot Roubaix for å teste forholdene. Stakkars Victor Breyer ble overrasket av et grusomt uvær, og da han endelig kom frem så han ikke ut og var bokstavelig talt i et dritthumør. Men etter å ha blitt traktert med masse god mat, og ikke minst vin, sendte han følgende beskjed til sjefen: "Det lar seg gjøre".Året etter var rittet en realitet, og tyskeren Joseph Fischer ble den første seierherren. Ifølge beretningene skal Fischer ha fått svimlende 1000 franc for førsteplassen, motsvarende en gruvearbeiders lønn i syv måneder! Premien var helt sikkert fortjent, for veiene var neppe bedre da enn nå — selv om de i dag enkelte steder ser ut som en dårlig spøk. På noen av de 28 brosteinspartiene kan høydeforskjellen fra en stein til neste være fem-seks cm. I tillegg er enkelte steiner rett og slett borte. Dersom noen planlegger en tur gjennom den sagnomsuste Arenberg-skogen for egen pedalkraft, anbefaler vi ballongdekk og demping på gaflene. På en stiv racer er det en rystende opplevelse.

Midt på.

— Det beste er egentlig å kjøre på midten av veien, forklarte Thor Hushovd til Aftenposten foran fjorårets utgave. Dersom det har vært tørt vær, foretrekker noen å kjøre på kanten der det er jord og grus. Hushovd synes det er som å kjøre på en plen, ekstremt tungt. I år er det meldt regn, og da må man velge mellom såpeglatte brosteiner eller gjørme i veikanten.Det irriterer arrangørnasjonen grenseløst at rittet er vunnet flest ganger av belgiere. Totalt er det bare ti nasjoner som kan skilte med en vinner, ingen spanjol har for eksempel klart det. Fjorårsvinner Stuart O'Grady fra Australia fortalte Aftenposten at det var hans aller fineste øyeblikk da han rullet over målstreken inne på velodromen i Roubaix. O'Gradys brostein, som utgjør det synlige beviset på triumfen, skal før eller senere fraktes Down Under. Skal man ha som mål å vinne Paris-Roubaix, nytter det ikke å være liten og lett. Da blir man bare kastet hit og dit. Thor Hushovd har nok tyngde å sette imot, og sørlendingen vant ungdomsutgaven av rittet i 1998. Han ville gladelig byttet en av førsteplassene i Tour de France med en seier i Paris-Roubaix. I dag er han én av tre nordmenn som ruller ut fra startbyen Compiègne kl. 11. De andre to er lagkamerat Gabriel Rasch og CSC-rytteren Kurt Asle Arvesen. Sistnevnte har vist storform i det siste, men i da må han nok nøye seg med å være hjelperytter for Fabian Cancellara og Stuart O'Grady. TV2 Sport kl. 13.40, Eurosport kl. 16.30.

Les også

  1. Skadd Arvesen i blodslit