Sport

I Norge er det bare seks lag i serien. På verdensbasis er kvinnebasket gigantisk

Ulriken vant fortjent i lokaloppgjøret.

LITEN INTERESSE: Dårlige rammebetingelser gjør det vanskelig for innendørsidretter som kvinnebasket. Ulriken Eagles (bildet) kjemper for å få idretten opp og frem. Foto: Eirik Brekke
  • Benedicte Andersen Bakken

På kvinnesiden i basketball i Norge er det seks lag i serien. Lokaloppgjørene kommer som perler på snor da det er tre lag fra Bergen og tre fra Østlandet. Lørdag møttes Ulriken Eagles og Bergen Elite til kamp i idrettshallen på Amalie Skram videregående skole. Det ble et oppgjør hvor Ulriken hadde god kontroll gjennom stort sett hele kampen og vant til slutt fortjent 86 – 56.

Les også

  1. Opprykksjubel i Florø: - Nå skal vi til eliteserien

  2. Walcott herjet i Bradleys Premier League-debut

Interessen som forsvant

Det begynner å bli noen år siden det var fullsatte tribuner og tendenser til litt "basket-hysteri" i Bergen. Ulriken Eagles leverte underholdning, både på og utenfor banen.

— På den tiden var det en giv og en satsing. TV 2 hadde dekning, men så kansellerte de sponsoravtalene sine, og siden det har det vært trangere på herresiden også. Vi klarer ikke å løfte oss ut av den sumpen med mange småidretter, forteller Hans Petter Austgulen i Ulriken Eagles.

LOKALOPPGJØR: Sofie Døsvig i aksjon for Bergen Elite i kampen mot Ulriken Eagles. Emile Grønås til venstre. Foto: Eirik Brekke

Interessen for basketball har mer eller mindre falt bort. Sporten som ellers er stor på verdensbasis, sliter med å konkurrere mot større idretter som fotball og håndball. Det er ikke bare publikumsinteressen som er laber. Rekrutteringen av nye spillere er for dårlig. Seks lag i kvinneserien er for lite, og bredden mangler.— Slik har det vært ganske lenge, og vi er leie oss for at det ikke blir gjort mer for å spre sporten. Det er trist, men det er ofte slik i Norge at om du ikke driver med langrenn eller fotball, så har du trange kår og det lider vi under. I likhet med mange småidretter, forteller Austgulen.

Han har vært en del av basketballen gjennom hele livet og synes selvsagt det er synd at basketballen ikke er større i Norge enn den er.

— Kvinnehåndball gjør jo gode resultater internasjonalt som gjør at det får et løft, men det er jo en mikrosport i forhold til kvinnebasket som er en gigantisk sport overalt. Du skal ikke lenger enn til Sverige før spillerne får betalt for å spille, forteller Augestad.

Ildsjelene drar lasset

Austgulen påpeker at det ikke alltid er like lett med dårlige rammebetingelser. Det er ingenting som er lagt til rette for kvinnebasket, i likhet med mange andre innendørsidretter.

— Man er avhengig av dugnadsånden. At folk står på og gidder å jobbe. Uten det så kollapser det. Man må ha enkeltpersoner og ildsjeler, men det er klart at det tar deg ikke ut i Europa for å si det sånn.

Kvinnebasket har utfordringer med rekruttering. Det er for få lag med i ligaen, og lagene representerer for få deler av landet.

— Jeg savner bredden. Vi skulle gjerne hatt ti lag som er spredd utover i Norge. To lag fra Bergen og to lag fra Oslo hadde vært greit, men vi skulle selvsagt ønske at det var spredd utover, forteller Austgulen.

Det satses i noen byer, så Austgulen håper at det kan komme flere lag og byer med etter hvert.

— Det er en satsing i Trondheim nå og vi hadde håpet å få de med i år. Det gikk dessverre ikke, men vi håper å få de med neste år. På sikt klarer vi gjerne å få med enda flere lag.

- Det er jo mot alle odds

Basketmiljøet i Bergen er til tross for laber interesse og dårlige rammebetingelser et av de beste i landet. Flere klubber har jobbet i en årrekke med å få frem talenter i håp om å få de ut i verden. Helst USA.

— Vi makter å ta enkeltspillere ut. Vi har spillere som har spilt i USA og spillere som fremdeles spiller i USA. Det er jo mot alle odds og en prestasjon når du kommer fra Bergen og fra miljøer med såpass dårlige kår. Det at vi klarer det er fantastisk, så om vi kan bli en plattform der vi kan utvikle spillere og kanskje få de ut på neste nivå, så er det en fjær i hatten. Vi håper også at det sakte, men sikkert skal løfte nivået her hjemme når spillerne kommer tilbake.

Les mer om

  1. Basketball