Tromsøs ordfører mener hoppmiljøet kan glemme ny bakke til NM i 2020

Kristin Røymo tror ikke det er realistisk at en ny stor bakke blir reist på Storelva innen to år. Hugo Forfang lever dog fortsatt i håpet.

Kristin Røymo i midten sammen med Annfrid og Hugo Forfang lørdag ettermiddag.

Byens ordfører var på plass for å følge Johann Forfangs vei mot mulig OL-gull sammen med flere hundre andre på et av byens hoteller. Som kjent ble Forfang nummer fem, bare fire poeng bak bronsen.

Et av Forfangs hjertebarn er prosjektet for å få en storbakke til Tromsø. Den er tiltenkt på Storelva.

Før jul skrev iTromsø om at Skiforbundet ønsket å legge et gigant-NM bestående av alpint, kombinert, hopp, langrenn, freestyle og telemark til Tromsø i mars 2020. En viktig forutsetning er at det bygges en ny bakke. Grønnåsens 70-metersbakke er ikke stor nok.

Søknadsfristen for å søke er i april, og de involverte klubbene i Tromsø har langt på vei signalisert at de ønsker å legge inn en søknad. For flere klubber gjenstår kun årsmøtebehandling.

– Det mest fantastiske hadde vært om vi klarte å levere det med i søknaden, men akkurat nå kan vi ikke det, sier Kristin Røymo til iTromsø.

– Tror du dere kan rekke å bygge den til et NM i 2020?

– Det er ikke realistisk å få bygd en bakke til 2020. Jeg har presset på for å sjekke om det vil være mulig gitt at finansiering var i orden. Finansiering er det absolutt vanskeligste, og vi har behov for å finansiere veldig mange anlegg i Tromsø, sier Røymo til iTromsø.

DRØM: Johann Forfang håper en stor bakke kan realiseres i Tromsø innen kort tid.

– Masseflytting

Johann Forfangs pappa har ikke gitt helt opp håpet om en realisering av storbakke før 2020. Han viste til de flere hundre fremmøtte på hotell Edge helt nye tegninger av hvordan et 120- og 90-metersanlegg på Storelva vil bli seende ut.

– Hvis det ikke blir en bakke så sier det seg selv at et NM blir vanskelig. Uten en bakke er både hopp og kombinert borte. Det er to av seks grener. Da er det ikke noe stor-NM, men noe annet. Jeg har ikke gitt opp at bakken kan være klar til da. Når man ser på slike prosjekt så ser alle på hindringene.

– Ville man rukket å bygge bakken på Storelva til 2020 hvis alt var klart?

– Fysisk ville man det. Det er masseflytting i stor grad som skal til, og noen bygninger som må opp. Fordelen er at flere grener samles på Storelva og man får skole og felles servicehus med garderober, sier Hugo Forfang til iTromsø.

– Koster minst 100 millioner

Han tror de andre grenene håper på at det kan komme en dispensasjon med tanke på hoppdelen av NM. Den nærmeste 120-metersbakken er i Trondheim.

– Status er at det er ganske stor vilje til å gjøre dette, men vi jobber med det store bildet i Tromsø kommune. Vi må få så god kontroll på kommuneøkonomien at vi kan investere i slikt som en bidragsyter, sier Røymo.

– Må noe annet prioriteres ned dersom en hoppbakke skal bli en realitet?

– La meg si det på denne måten, økonomien henger jo sammen. Bare i min periode som ordfører med de strukturene vi har i helse- og omsorgssektoren. Der vet vi at vi bruker for mye penger, og har gjort det i mange år, så bruker vi nesten en hel milliard på fire år i drift enn det vi burde ha gjort. En sånn milliard kan man bruke til mye, svarer Røymo.

– Med det engasjementet vi ser rundt hoppsporten kommer dette til å bli prioritert, slår ordføreren fast.

– Planleggingen er i gang, og det krever noen millioner for å få dette til. Det er antydet et kapitalbehov på hundre millioner kroner. Jeg håper dette kan løses i samarbeid med Norges Skiforbund, hoppfolk, fylkeskommunen og ikke minst staten. Det må være et spleiselag, sier Røymo.