Klæbo varsler ny fremtidsplan: – Ferdig med en epoke

ZHANGJIAKOU (VG) Johannes Høsflot Klæbo (25) har økt treningsmengden markant mellom OL-suksessen i 2018 og 2022. Til våren vil han legge en ny langsiktig plan.

TIL TEGNEBRETTET: Arild Monsen og Johannes Høsflot Klæbo skal sammen med Kåre Høsflot diskutere OL-heltens treningsregime.
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Det blir spennende å sette seg ned når sesongen er ferdig for å finne ut hvordan jeg skal løse ting inn mot neste år, og legge den neste planen. Jeg føler når man er ferdig med en OL-periode, er vi på en måte ferdig med en liten epoke. Da må vi sette oss ned for å evaluere og begynne litt på nytt igjen, sier Klæbo til VG.

25-åringen har da akkurat fått OL-gull nummer fem rundt halsen etter lagsprinten. Det er nå «bare» tre opp til tidenes mestvinnende vinterolympier, Marit Bjørgen. De neste store naturlige målene på veien er Planica-VM 2023, Trondheim-VM 2025 og OL i Milano/Cortina 2026.

– Jeg har mange nye tanker og kommer til å sette meg godt ned med morfar (Kåre Høsflot) og Arild (Monsen, sprinttrener) for å finne ut hva man skal fortsette med, og hva det er viktig å legge mer fokus på. Jeg skal ikke sovne på den fronten, lover Klæbo.

Trener og morfar Kåre Høsflot har sagt til NRK at Klæbo ikke hadde mer enn 3000 timer med systematisk toppidrettstrening i forkant av de tre første OL-gullene i 2018.

– Jeg har justert treningen en del siden den gang. Det er gradvis bygd opp, og blitt mer og mer trening år etter år. Så toppet det seg i fjor med mest trening, sier Klæbo.

TETTE: Trener og morfar Kåre Høsflot, utøver Johannes Høsflot Klæbo, samt far og manager Haakon Klæbo.

Sist år, som var preget av færre konkurranser enn vanlig på grunn av pandemien, passerte Klæbo for første gang 1000 treningstimer. Det var rundt 100 timer mer enn sesongen før.

– Det blir spennende å se hva jeg lander på i år. Jeg tror ikke jeg lander på like mye siden det har vært flere høydedøgn og OL har vært langt. Men jeg føler vi har gjort mye riktig de siste fire årene, sier Klæbo.

I forkant av OL har trønderen for første gang virkelig testet ut mye høydetrening med lange opphold både i høst og i vinter.

– Hvilke svar har høydeoppholdene og de økte treningsmengdene gitt?

– Det har vist meg at jeg responderer godt på det antallet med treningstimer og jeg føler det virker. Det er kjedelig å vite at du må trene 1000 timer hvert år, men det er en del av «gamet» og jeg trives med det.

– Er det svaret på hvorfor du har etablert deg mer i toppen på distanse de siste to sesongene?

– Jeg sa det ganske tidlig da jeg slo gjennom, at det var lettere å markere seg i sprint i starten. Og så bygge distansekapasiteten over tid. Det kreves mange treningstimer og tålmodighet. Vi har bygd stein på stein, og føler vi har fått betalt for det nå, sier Klæbo - med konsekvent bruk av «vi».

– Jeg håper fortsatt å utvikle meg og bli bedre, utvilsomt. Jeg skal bare fortsette å trene godt og gjøre ting jeg har troen på.

Lørdag morgen (norsk tid) går Klæbo for sitt første tellende distansegull i mesterskap. Da venter det som skulle være en femmil i brutale løyper, men som blir en tremil på grunn av sprengkulde og vind. Avgjørelsen ble tatt av juryen i morgentimene norsk tid. På den forkortede distansen har Klæbo med seg Hans Christer Holund, Sjur Røthe og Simen Hegstad Krüger.

Femmila i VM sist vinter ble en av skihistoriens mest dramatiske renn. Klæbo kom først i mål, men ble disket etter at han kom i kontakt med Aleksandr Bolsjunov, som ødela staven, på oppløpet. Emil Iversen ble dermed verdensmester.