Ny rapport: 55.000 nordmenn har alvorlige problemer med pengespill
Regjeringen og Lotteritilsynet ønsker å presse utenlandske selskaper ut av det norske spillmarkedet. Feil vei å gå, mener andre.
Det blir stadig flere «problemspillere» i Norge. Dette er mennesker som har et alvorlig problem med pengespill.
En stor og fersk undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at 55.000 nordmenn er problemspillere. I 2015 var tallet 34.000.
Flere enn før er i risikosonen. Økningen i «moderate risikospillere» er fra 88.000 til 122.000.
Menn er i klart flertall, men dobbelt så mange kvinner har et spilleproblem nå sammenlignet med for fem år siden.
– Dette bekymrer oss
Kulturdepartementet og Lotteritilsynet er oppdragsgivere for undersøkelsen, som er gjennomført av Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.
– Dette bekymrer oss. Spilleproblemer rammer både spillere og familier hardt, sier Atle Hamar, direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet.
– Spilleproblemer rammer også pårørende. Tar en med disse, viser et forsiktig anslag at 300.000-400.000 nordmenn er rammet av spilleproblemer i ulik grad. Pårørende kan bli gjeldsofre uten å ha spilt for én krone, sier Hamar.
Kulturminister Abid Raja (V) har vært på reise og kunne ikke svare BT mandag. Departementet svarer på e-post via statssekretær Gunhild Berge Stang (V).
– Tallene fra den nye befolkningsundersøkelsen er bekymringsfulle, skriver hun.
Mye reklame og lett tilgang
En sentral målsetting i de siste handlingsplanene mot spilleproblemer har vært å overvåke markedet og å kartlegge omfanget av spilleproblemer.
Forskergruppen i Bergen peker på flere mulige årsaker til den dystre utviklingen:
- Flere deltar i pengespill.
- Mer reklame.
- Spill er lettere tilgjengelig via nettet.
- Flere som bruker «aggressive» pengespill.
- Flere sårbare grupper i befolkningen.
- Nedbygging av grensen mellom penge- og dataspill.
Rapporten viser at risikoen for å få problemer er høyest hos menn og dem med lav utdannelse og lav inntekt. Arbeidsledige og personer født utenfor Norge er overrepresentert.
Det er slett ikke bare de utenlandske nettkasinoene som er problemet. Problemspillerne er overrepresentert i spill som Belago fra Norsk Tipping, databingo i bingolokale, bingo på internett (ikke Norsk Tipping), Bingoria og kasinospill på nett (ikke Norsk Tipping).
«Dette er bekymringsfullt, og forebyggingstiltak og behandlingstilbud bør innrettes deretter», konkluderer forskerne.
Vil stanse de utenlandske
Rapporten mener at myndighetene må vurdere å begrense pengespillreklame på TV og nett.
Etter norsk lov er det bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som kan tilby og markedsføre pengespill i Norge. Men en rekke utenlandske aktører vil ha sin bit av kaken.
Lotteritilsynet er opptatt av å stanse det de kaller «ulovlige» selskaper.
– De viktigste tiltakene er gode ansvarlighetsverktøy i spillene, som for eksempel maksimale tapsgrenser, sier Atle Hamar.
– Det er dessuten viktig å få stanset det ulovlige tilbudet av pengespill fra utlandet. Disse tilbyr høyrisikospill uten obligatoriske ansvarlighetsverktøy.
Statssekretær Stang er tydelig på at også regjeringen ønsker å blokkere de utenlandske selskapene.
– Nett- og mobilspill er nettopp en type spill hvor Norsk Tipping møter sterk konkurranse fra det uregulerte markedet. Vi er derfor glad for at Lotteritilsynet og myndighetene prioriterer arbeidet med å redusere trykket fra de utenlandske aktørene.
– Antikvarisk monopol
Stortinget vedtok nylig regjeringens forslag om å gi Medietilsynet nye verktøy for å stanse reklame for pengespill.
– Dette vil redusere det totale omfanget av pengespillreklame, og kan igjen bidra til å redusere antall problemspillere, mener statssekretæren.
Spillinvestor og gründer Morten Klein mener at monopolet er avleggs.
– I festtalene snakkes det om å bekjempe spillavhengighet. I praksis handler det om å maksimere inntektene til idrett og kultur.
For å forebygge problemer må enerettsmodellen erstattes av en ansvarsmodell, mener Klein.
– Det er bare et tidsspørsmål før dagens antikvariske spillmonopol forsvinner. Egentlig forsvant det da internett kom på 1990-tallet. Over 50 prosent av onlinespill i Norge skjer hos utenlandske selskaper, uten norsk regulering.
0,5 prosent til hjelp
Befolkningsrapporten peker på paradokset med at overskudd fra pengespill brukes til idretts- og kulturtilbud «til grupper som er mer ressurssterke enn de med pengespillproblemer».
Hele overskuddet fra Norsk Tipping går til samfunnsnyttige formål. Andelen som går til arbeid mot spillavhengighet, er forsvinnende liten.
Beløpet var i fjor på 15 millioner kroner. Det utgjør en halv prosent av spillgigantens overskudd.
«Det kan argumenteres for at en større del av overskuddet bør kunne settes inn i tiltak for å hjelpe dem som sliter», skriver forskerne.
– 15 millioner var en hån lenge før disse tallene kom på bordet, sier Magnus Pedersen, politisk rådgiver i Spillavhengighet Norge.
Da BT ga ham de ferske avhengighetstallene, utbrøt han «oi» før han ba om tid til å tenke igjennom rapportens hovedfunn.
– Tallene er et alvorlig varsku. Hvor mange familier må lide før politikerne skjønner at dette går feil vei? spør Pedersen.
Spillavhengighet Norge mener at tiden er «overmoden» for en skilsmisse mellom Norsk Tipping og dagens overskuddsmottagere.