Sykepleieren fra Oslo slo verdens beste hundekjører: – Usikker på om han er blitt slått av en dame før
Birgitte Næss (42) har full jobb, 19 hunder og hundekjøring som altoppslukende fritidsinteresse.
Dallas Seavey (31) er profesjonell hundekjører fra USA, som har vunnet det berømte Iditarodløpet i Alaska over 170 mil, hele fire ganger. Da han gjorde det første gang i 2012, ble han tidenes yngste vinner.
Men da han kom til Norge med sitt eget hundespann, for å delta i Finnmarksløpet, måtte han melde pass overfor Birgitte Næss, som bor med samboer, to barn og hundene på Torpa i Oppland.
– Jeg var den eneste norske som slo ham, og jeg vet ikke om han er blitt slått av en dame før, sier hun.
Tispe med løpetid skapte trøbbel i Finnmarksløpet
Ulsom sørget for første norske seier i Iditarod på 13 år
Styrkeprøve fra A til Å
Næss har lang erfaring etter at hun tilfeldig fikk prøve hundekjøring som yngre og ble bitt av basillen. Hun har vunnet alt i NM i hundekjøring på vinterstid, og har trolig 15 gull fra ulike distanser og grener. Hun ble norgesmester også denne gangen.
Et løp på 120 mil over syv dager, alene med hundespannet i ned mot 40 grader minus, er likevel noe helt annet enn et norsk mesterskap.
– Jeg har funnet ut at det meste jeg sov hvert døgn, var halvannen time, opplyser hun.
Lørdag formiddag fikk hundekjøreren, som endte på 2. plass totalt, premien sin av statsminister Erna Solberg i Alta sentrum.
Næss hadde et spurtoppgjør med svenske Petter Karlsson, som hun tapte. Men hun holdt unna for amerikaneren. I dette felter på 39 kjørere, av dem ni kvinner, var det kun noen få minutter sin skilte ned til vinneren. Yngst var for øvrig 18-åringen Hanna Lyrek.
– Hva er grunnen til at du kan makte å slå en konkurrent som har vunnet Iditarod over 170 mil så mange ganger?
– Jeg har tenkt over det. Underveis studerte jeg hvordan han jobbet, og han er profesjonell. Men jeg tror snøforholdene i Finnmark er annerledes enn det han var vant til. Under løpet i Alaska har de hardbankede løyper som går nede i dalen, og en etappe med sukkersnø. Her har vi masse sukkersnø hele veien, og det er tungt å kjøre. Og vi kjører opp mot mange fjelltopper, sier hun.
Har flere dyktige hjelpere
Næss, som hadde samboer Kristoffer Halvorsen som god hjelpemann og «handler», som det heter i denne idretten, deltok for fjerde gang i Finnmarksløpet. Nå har hun to andre- og to femteplasser.
Næss innrømmer at hun var spent i møte med amerikaneren, fordi hundekjøring er nasjonalsport i Alaska.
Men Næss visste at hun var godt forberedt. Alle mulige ledige timer er brukt til trening, og de hundene hun ikke har rukket å ta seg av, har samboeren hjulpet til med.
Da hun etter en ukes konkurranse kunne fullføre med stil, var hun veldig fornøyd.
Det var også amerikaneren, som endte på tredjeplass.
Måtte bruke feriedager
– Finnmarksløpet er en manndomsprøve i seg selv. Bare det å komme til start og vite at man har gjort ordentlige forberedelser, er en seier. Selve løpet blir da sjarmøretappen, mener Næss.
Både hun og samboeren har full jobb. Næss er sykepleier i psykiatrien. Tidligere jobbet hun i hjemmetjenesten. Hun har døgnvakter og mulig til å samle flere dager for å ta fri. Men i Finnmarksløpet måtte hun bruke feriedager.
– Frister Iditarod etter dette?
– Selvsagt, men det går nok ikke på grunn av økonomien. Det koster en halv million å forberede seg og være med der. Amerikaneren har sponsorer som bidrar, forteller hun.
Starten foregikk klokken 07. 36 forrige fredag morgen. Mål var ved midnatt, natt til lørdag. Hun begynte turen med 14 Alaska huskies, og kom i mål med syv. Det kunne blitt seier, men på den siste viktige bakken turte hun ikke å slippe løs hundene av hensyn til en snart ni år gammel “dame”.
En av de gamle lederhundene ville ikke klare en slik nedfart i høy fart.
– Var det noen spesielle hendelser underveis?
– Det var spesielt å kjøre på nattetid i ni mil på ei elv i minus 40 grader. Kjelken blir bopel under et slikt løp over så mange dager. Det er der vi sover, spiser og tisser, ler hun
Næss underslo nemlig ikke, da hun kom i mål, at hun måtte kjøre truseløs mesteparten av tiden, etter å ha «tisset på seg». Hun kan ikke annet enn å se humoristisk på det.
Finnmarksløpet er ikke for sarte sjeler.
Fornøyd og trollbundet
Amerikaneren Seavey uttalte til arrangøren at han var svært godt fornøyd med å ha opplevd dette løpet i Nord-Norge.
– Det er mye det samme som løp i Alaska, samme konsept på mange måter. Men Finnmarksløpet er unikt i at det går i en slags ring eller åttetall. Området som dekkes er mindre og man ser mer av det, sa han.
Seavey hadde også opplevd nordlyset, og var trollbundet.
Han er født og oppvokst i en hundekjørerfamilie, der bestefar, far og sønn alle har vunnet Iditarod. Men Seavey fikk en skrape i lakken i forbindelse med løpet i fjor, da det ble påvist at det var brukt ulovlig medisin på fire av hundene. Han ble ikke straffet med utestengelse, men måtte levere inn prispengene på nesten 60.000 dollar.
