Sport

Studie på syklister: Hevder doping-grensene er blitt tøyd med smertestillende

Flere norske syklister forteller anonymt gjennom en masteroppgave om det de mener har vært den «nye» formen for doping i sykkelsporten.

SAMLET FELT: Fra sykkel-VM i Bergen i 2017.
  • Ida Høidalen, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Hva skjer når utøverne tar smertestillende og betennelsesdempende midler uten å være skadet eller syke?

Malin Hansen Skjelstad har forsket på bruken av smertestillende i sykkelsporten og snakket med 10 anonyme, norske syklister gjennom arbeidet med sin masteroppgave. Syklistene var kontinentalryttere og konkurrerte også i utlandet med internasjonale lag.

I dag er hun idrettslærer på videregående og landslagstrener i volleyball.

VG har siden i høst rettet søkelyset mot bruken av smertestillende midler i idretten. Tidligere landslagskaptein landslagskaptein Gro Hammerseng-Edin har blant annet fortalt at hun i perioder tok Voltaren hver dag.

– Det jeg avdekket var at det fantes et område mellom det som er lovlig og ulovlig – helt dopingfritt og doping. Å bevege seg inn i dette området har en begrensning på grunn av risikoen for å bli tatt, men gråsonevirksomhet er også en utvidelse av det mulige, forteller Skjelstad og fortsetter:

– At ulovligheter blir gjort og til dels akseptert, går på kulturen i sykkelsporten. Kulturen former idretten. Og jeg fant ut at de som var villige til å leve litt i gråsonen generelt i sykkel, de valgte også å leve litt i gråsonen med tanke på å teste ut ulike prestasjonsfremmende midler og metoder som er lovlige, hevder Skjelstad.

Sykkelsporten har vært preget av en rekke dopingsaker gjennom historien. En av de største skandalene kom da amerikanske Lance Armstrong innrømmet å ha dopet seg til samtlige syv seirer i Tour de France.

– Gråsonevirksomhet er blitt utropt og erklært som den nye dopingtrenden av mine informanter. Og det er de utøverne som opererer i gråsonen ved å bruke prestasjonsfremmende midler og metoder så langt det lar seg gjøre uten å trå over dopinggrensen, som vinner på denne trenden, sier Skjelstad.

Kortison

De norske syklistene forteller blant annet om to ting som har blitt hyppig brukt i sporten: Det smertestillende stoffet Tramadol og det betennelsesdempende midlet Kortison.

Tramadol er foreløpig ikke på dopinglisten til WADA (Verdens Antidopingbyrå), mens Kortison er det. I Skjelstads oppgave hevder flere av syklistene at Kortison likevel brukes hyppig.

Les også

Siri (21) innlagt i to uker: – Jeg var kjemperedd

– Tar man en kortisonsprøyte, må man avstå fra å delta i konkurranser i en periode, men av medisinske årsaker kan noen utøverne få kjøre ritt med Kortison i kroppen. Sykkelryttere bruker kortison for å bli friske, men i tillegg blir det brukt som et middel for å kunne yte mer, og for å få ned restitusjonstiden både under krevende ritt og i treningsperioder, forteller Skjelstad og fortsetter:

– Mange fortalte om at de fikk Kortison om de var syke eller skadet. Så fikk de det igjen når de var friske ved å si at de fortsatt hadde litt vondt. Denne sprøyten kunne da bli lovlig satt rett før et ritt, fordi man da hadde en legeerklæring.

HAR FORSKET PÅ SYKKEL: Malin Hansen Skjelstad under sykkel-VM i Bergen i 2017.

Tramadol

Syklistene i Skjelstads oppgave hevder også at det smertestillende stoffet Tramadol er blitt mye brukt. Stoffet er en såkalt «rødtrekantmedisin». Det anbefales blant annet å ikke kjøre bil etter inntak. Stoffet fører til at man blir sløv.

Fra 1. mars 2019 ble Tramadol forbudt i alle UCI-ritt og konkurranser. Det betyr ritt underlagt regelverket til det internasjonale sykkelforbundet. Sykkelpresident Jan-Oddvar Sørnes forteller til VG at preparatet «etter alt å dømme vil komme på WADAs liste over ulovlige legemidler i 2022».

Ifølge forskning Skjelstad har brukt i sitt arbeid, kan stoffet bli som 10 prosent av en morfindose hvis det mikses med Paracetamol. Syklister kan, ifølge informantene, ha fått dette sammen med koffein på slutten av harde og tunge ritt for å numme kroppen slik at den kan yte mer.

– Bruk av Tramadol kan føre til at det blir flere velt og faresituasjoner fordi rytterne blir uoppmerksomme og sløve. Likevel er det mange som får Tramadol eller en blanding av Tramadol og Paracet på slutten av ritt hvis de begynner å bli slitne i beina. Noen får det også fordi de har skade. Da kjenner man ikke smerte på samme måte, forteller Skjelstad.

Per Morten Hamar, direktør for Tramadols produsent i Norge, sier til VG at de ikke er kjent med bruken av Tramadol som skisseres i Skjelstads masteroppgave.

– Videre er det viktig å understreke at Tramadol kun kan forskrives av lege etter angitt indikasjon som et legemiddel, sier Hamar.

– Utelukkende negativt

Kardiolog Stein Ørn, som er tidligere trener for toppsyklisten Alexander Kristoff, er meget kritisk til bruken av både Tramadol og Kortison i sykkelsporten.

Han understreker at hans kunnskap om Tramadol i sportslig sammenheng er basert på tilbakemeldinger fra utøvere som har brukt legemiddelet i forbindelse med smerter etter skader, men at det også kan brukes av andre med hensikt å forbedre prestasjonen.

– Mitt inntrykk av Tramadol som prestasjonsfremmende middel, er utelukkende negativt. Man mister kontrollen over hvor hardt man presser seg. Det betyr at man tror man er bedre enn man egentlig er. I noen situasjoner kunne ryttere tro at de var i stand til å gjøre en jobb, også var de ikke det. Det var direkte ødeleggende for prestasjonen til ryttere som igjen var avhengige av deres jobb, sier Ørn.

Han mener Tramadol bør dopingstemples.

– Jeg mener det er farlig i en sykkelsammenheng, sier Ørn og sikter til risikoen for flere velt.

Han tror ikke at stoffet er direkte prestasjonsfremmende, men at det bør dopingstemples fordi det kan skape farlige situasjoner.

– Jeg tror det er viktig å få folk til å forstå at den prestasjonsfremmende egenskapen her ligger mellom ørene. Du tror at du blir bedre, men mister du kontrollen over kroppen og sansene dine, sier han.

SAMARBEIDET: Stein Ørn sammen med Alexander Kristoff i 2015. Ørn er også Kristoffs stefar.

– Ingen gråsone

Sykkelpresident Jan-Oddvar Sørnes mener også Tramadol bør dopingstemples, men at gråsonedoping ikke er et begrep de bruker.

– Kjenner dere som forbund dere igjen i det de anonyme syklistene forteller om?

– Som nevnt er Tramadol allerede forbudt i alle UCI ritt/konkurranser. Her har sykkel gått i bresjen. Kortison kan forekomme, men krever medisinsk konsultasjon, resept og medisinsk fritak fra dopingbestemmelsene av lege, svarer han.

– Hva synes dere som forbund generelt om at utøvere bruker mye smertestillende ofte uten å være skadet? Er det en ukultur?

– Vi kjenner ikke til at ulovlig bruk forekommer, og fra vårt ståsted er bruk uten medisinsk fritak brudd på gjeldende regelverk, så det er ingen gråsone. Vi tar naturligvis avstand fra all bruk av legemidler som ikke er lovlig, som benyttes uten reell skade, eller ikke er godkjent av lege. Hvorvidt det skrives ut resepter på feilaktig grunnlag vil vi ikke spekulere i.

Les også

Nora Mørk kutter ut smertestillende: – Jeg vil vite hvordan kroppen reagerer

– Hva kan man som forbund gjøre for å gi utøvere enda bedre informasjon rundt bivirkninger og effekter av lovlig medisinbruk?

– Utdanning og opplæring gjennom programmet «ren utøver» og søkelys på til enhver tid gjeldende lover og regler. Dette informasjonsarbeidet har et sterkt fokus i landslagene, klubber og lag, hos lagledere og utøverne selv. Vi informerer og motiverer utøverne til å være kritiske, og at de sørger for å være opplyste rundt legemiddelbruk generelt. Vi opplever at informasjon rundt legemidler innen idretten i Norge er god. Fra vårt ståsted ønsker vi full åpenhet rundt eventuell bruk av ulovlige legemidler, og viser ellers til idrettens egne varslingsrutiner.

SYKKELPRESIDENT: Jan-Oddvar Sørnes på plass under Arctic Race of Norway i 2019.

– «Møkkapreparat»

Kortison er på dopinglisten fordi det er prestasjonsfremmende.

– Det er et møkkapreparat i dopingsammenheng. Jeg mener det er et av de preparatene som har blitt veldig problematiske. Som «dopingpreparat» har det effekt på prestasjonen på kort sikt, men i løpet av kort tid bryter du ned muskulaturen og mister muskelmasse, sier tidligere Kristoff-trener Stein Ørn.

Ørn, som er professor i hjertemedisin, forteller at det også kan øke blodtrykket, samt svekke bindevevet.

– Du holder ikke mange årene dersom du holder på med det. Det har vært lite fokus på Kortison, og få har blitt tatt med det, sier han og legger til:

– Det er kjempeviktig å få gjort noe med misbruket, for den kortsiktige gevinsten ødelegger konkurransene for de andre som ikke doper seg, samtidig som det ødelegger kroppen til den som bruker stoffet. Det er viktig at man finner måter som gjør at man kan avsløre hvem som doper seg med dette stoffet.

Les mer om

  1. Medisinbruk i idretten
  2. Sykkel
  3. Stein Ørn