Historien om VM-triumfen: Slik var Kristoffersens gulldag
Midt i kaoset etter Henrik Kristoffersens gull tikket det inn en melding. Innholdet kan være med på å forklare Norges suksess.
ÅRE: Dagen sluttet der den hadde begynt.
Men da Henrik Kristoffersen kom tilbake til hotellrommet rundt 14 timer senere, var én ting åpenbart annerledes.
Rundt halsen hang det nå en gullmedalje.
Stein Eriksen. Kjetil André Aamodt. Lasse Kjus. Aksel Lund Svindal. Kun fire nordmenn hadde vunnet VM-gull i storslalåm. I Åre fredag ble Henrik Kristoffersen den femte.
Her er historien om gulldagen – fra start til slutt.
- LES MER OM GULLØPET HER: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm: – Helt rått
Frokosten
I 9-tiden fredag morgen ankom Leif Kristian Nestvold-Haugen frokostsalen på Copperhill Mountain Lodge, hotellet der de norske utøverne bor.
Da fikk han øye på lagkamerat Kristoffersen.
Hetten var dratt over hodet, og han så konsentrert ut. Nestvold-Haugen tenkte: Han vil ikke forstyrres.
Nedstigningen
Klokken 11 gikk de norske utøverne ned til hotellets garasjeanlegg. Derfra begynte den drøyt 700 høydemeters nedstigningen mot alpinanlegget.
Etter rundt et kvarters kjøretur var de på plass ved leiligheten de disponerer ved konkurransearenaen.
Der la de fra seg en del utstyr, før de dro videre opp i bakken. Da startet en serie med faste rutiner.
For Kristoffersen gjelder i tillegg noen egne ritualer.
På toppen prater han med fysisk trener Lars Mæland. Og like før start har han telefonkontakt med pappa Lars.
Da kommer beskjeder om hva han må huske å tenke på underveis i løpet.
- Har du lest dette intervjuet? Henrik Kristoffersen ville bare være russ i én dag. Da satte faren ned foten.
Førstemann ut
14.15 var Henrik Kristoffersen i gang som rennets aller første utøver.
Bakken lå badet i sol. Det var nærmest påskestemning på «Sveriges alpina nationalarena».
Da Kristoffersen kom i mål, ristet han lett på hodet.
Og fra det neste startnummeret kom Alexis Pinturault susende inn til ledelse – 18 hundredeler foran.
Også Marcel Hirscher snek seg inn foran ham, men på vei ut av målområdet tenkte Kristoffersen: Her er det muligheter.
På toppen
Fire timer senere sto han på toppen og så nedover løypen som lyste opp i kveldsmørket.
TV-bildene viste de intense sekundene i startboksen før han kastet seg ut i løypen.
«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen,» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.
– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL i fjor. Da har man opplevd det verste man kan oppleve som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, svarer Kristoffersen på spørsmål om han var ekstra innbitt før start.
Lars Mæland påpeker at Kristoffersen alltid er «inne i boblen» før en konkurranse. Samtidig trekker han frem at 24-åringen var komfortabel med forholdene i bakken.
– Da er det kanskje lettere å skru på den bryteren litt ekstra, sier han.
I bunnen
Da Pinturault nærmet seg mål som siste løper, turte ikke Kristoffersen lenger å se på storskjermen. Han sank ned i snøen, med ryggen mot reklameskiltet.
Publikumsbrølet fortalte ham det han trengte å vite. Franskmannen var bak.
Kristoffersen strakk armene i været i triumf.
Noen minutter tidligere hadde han passert målstreken. Synet av 1-tallet som lyste opp på skjermen, utløste et vilt jubelbrøl. Kristoffersens første VM-medalje var i boks.
Men heller ikke Pinturault eller Hirscher greide å hamle opp med nordmannens tid, og plutselig var Kristoffersen gullgutt.
– Det er mer nervepirrende å se på de andre. Da får jeg ikke gjort noe. Når jeg kjører selv, kan jeg kontrollere, sier Kristoffersen.
Tekstmeldingen
Midt i kaoset etter gullet lyste mobilskjermen til skiforbundets kommunikasjonssjef Espen Graff opp.
«Training tomorrow», leste han.
Det var en melding i støtteapparatets WhatsApp-gruppe.
De hadde akkurat hadde vunnet gull, men allerede var blikket vendt mot søndagens slalåmrenn.
Og det var ikke bare trenerne som tenkte slik. Graff merket på Kristoffersen at han ville bli raskest mulig ferdig med forpliktelsene som følger et VM-gull.
Han trengte ikke engang å spørre for å skjønne at det ikke var aktuelt å takke ja til forespørsler om å stille opp i TV-studioer.
I intervjurunden ved stadionområdet viste han flere ganger til Kjetil André Aamodts klassiske uttrykk: «Den neste er den beste».
Intervjuene
Kristoffersen vant gull, men var ikke helt fornøyd. Han ga uttrykk for at han var «skikkelig irritert» over en feil i toppen.
Uttalelsen reflekterer en utøver som legger listen ekstremt høyt.
Det er likevel ingen tvil om at hans første VM-gull betyr mye.
Han pekte på hvor deilig det er å vinne etter tre tidligere VM-fjerdeplasser og ett drøyt års seierstørke, før han fastslo:
– Jeg har jobbet så hardt i alle år mot mye odds, så lykkes det endelig.
Da han ble bedt om å utdype, svarte han:
– Det er jo noen som har litt mer å rutte med i alpinverdenen enn det vi har. Det sier seg selv.
Kristoffersen ble spurt om hvorfor han etter gullet takket alle samarbeidspartnerne utenom landslaget og lagkameratene.
– Selvfølgelig er de en del av det, de også. Men du må huske på at det er ganske mange år før jeg kom på landslag. Det er mange som glemmer det, og det gjør ikke jeg, sa han.
Alpinstjernen har vært i en langvarig sponsorkonflikt med skiforbundet. Neste måned skal rettssaken mellom partene opp i Oslo tingrett.
Avslutningen
Etter den internasjonale pressekonferansen og dopingkontroll ble Kristoffersen fraktet tilbake til Copperhill.
Klokken 21.22 steg han inn i rommet «Coppermine Co.» i hotellets kjelleretasje.
Der ventet lagkamerater, støtteapparat og kjæresten Tonje Barkenes. Landslagssjef i fotball Lars Lagerbäck var der også gjennom en sponsor.
Med sort caps og medaljen hengende rundt halsen gikk Kristoffersen gjennom lokalet. Han ble bedt om å stoppe opp foran scenen. På skjermen bak ham flimret bilder fra triumfdagen.
Gullgutten takket for støtten. Skar opp kakestykker slik tradisjonen tilsier. Og stilte opp på bilder med kjæresten for fotografene.
Men klokken 21.40 var det slutt. Da gikk Kristoffersen mot heisen som skulle ta ham vekk fra kaoset.
– Jeg skal opp for å spise, sette meg opp på sykkelen, og så skal jeg sove. For i morra er det slalåmtrening, sa han.
Lørdag formiddag satte Henrik Kristoffersen seg i bilen for å dra mot treningsbakken.
Nå handler alt om slalåmrennet på VMs siste dag.
