SEEFELD: Tanken var jo bare å fleipe med russeren. Gi gass i noen meter og se hva som skjedde. Etterpå snudde Johannes Høsflot Klæbo (22) seg. «Hæ?!», må han ha tenkt. Bak ham så det ut som om Sergej Ustjugov hadde kollapset. «Tuller du?». Klæbo økte farten enda litt til for å finne ut om det var Ustjugov som ertet ham, og ikke omvendt.

Kommer du, eller? Johannes Høsflot Klæbo snur seg og lurer på hva som skjer. Sergej Ustjugov er tom.
Martin Slottemo Lyngstad

Men det var bare en skinnfell igjen av «Den russiske bjørnen». Han var tom. Kaputt. Da det etter rennet ble kjent at han hadde mageproblemer, falt brikkene på plass for mange som ikke forsto noe som helst. Selv hadde han ingen planer om å skylde på magen eller noe annet ved kroppen sin. «Next question!», svarte han da TV 2 spurte ham direkte.

Stafetten var uansett avgjort, en hel runde og tre kilometer før mål. Uten Klæbo-klyvene til og med Karpe har innlemmet i sitt tekstunivers, lure-gåing i bakkene og spurten han ofte blir tvunget til å signere med. Johannes Høsflot Klæbo kastet luen og brillene, og startet på den ensomme æresrunden.

Om han var skuffet for det ble avgjort på en slik måte?

Ha-ha, next question!

Aftenpostens Robert Veiåker Johansen skriver fra ski-VM i Seefeld.
AFTENPOSTEN

Frøs og skalv på hendene

Norge hadde snakket gjennom svært mange scenarioer før stafetten. Når du går rundt på et avsidesliggende hotell og bare venter, er det god tid til sånt. At dette kunne skje, snakket de ikke om.

Ingen av dem hadde fantasi til å se for seg noe sånt. Klæbo, den unge ankermannen vår, hadde vært så nervøs at han knapt hadde fått sove de tre siste nettene. Han skalv på hendene og følte seg kald. Så sterkt kan det tynge en ung mann å avslutte for Norge. Men så var det ingenting å grue seg til.

Det var ikke rart han kjente på forventningene. Norge kom til Seefeld med ni VM-stafettseire på rad siden 2001. Det er en overlegenhet og en styrke i det som er god å ha med seg på ethvert skistadion. Men det får en jo også til å tenke at «en gang må jo denne rekken bli brutt, er det jeg som skal rote det til?».

Regelen gjennom disse to tiårene har jo ikke vært utklassing, den har vært tilskuere med høy puls, kommentator-brøling på TV og løpere som har måtte åpne en ekstra luke i kjelleren for å ta gullet hjem. Syv ganger har avstanden ned til neste lag vært mindre enn tre sekunder.

39 sekunder skilte Norge og Russland. Ustjugov krøket seg litt sammen da han krysset målstreken. Da hadde ankermann Johannes Høsflot Klæbo allerede rukket å fortelle kameratene sine litt om løpet.
Martin Slottemo Lyngstad

Vrient føre, magiske ski

Det kokte mer på stadion før stafetten enn under. Oddvar Brå ble intervjuet blant publikum, Jägermeisterne og boksølene ble sendt fra hånd til hånd, det var klovnekostymer og trommer og sanger som handlet om «øl, øl, øl og afterski».

Russerne ble hyppig nevnt. Bare navnene deres – Larkov, Bessmertnykh, Bolshunov og Ustjugov – er jo nok til å bli småskjelven. Men det ble tidlig klart at Norge hadde en fordel denne dagen: Skiene.

For én gangs skyld var været av sorten som gjorde at karene i smøretraileren ble testet til det ytterste. Tåken skjulte fjellene. Himmelen var grå. Fra den falt det en blanding av hagl, sludd og regn. Alle som har preppet ski for slikt føre, vet at det er vanskelig både å få feste og fart. Emil Iversen, Norges startmann, hadde mange glipptak, men så god glid at han snudde seg mot tribunen og gliste hver gang han var innom stadion.

Ingen klarte å hekte ham av seg. Etter at han vekslet med Martin Johnsrud Sundby, var han så sliten at han nærmest slo en saltomortale før han ble liggende og vri seg, Neymar style.

Emil Iversen var fryktelig sliten etter etappen.
Richard Sagen
Han ble liggende i fire minutter på snøen før han klarte å reise seg.
Richard Sagen

Fem av fem – femmil søndag

Sundby hadde også full kontroll, det samme hadde Sjur Røthe på tredje etappe. Konkurrentene må jo ha tenkt: «Hvordan kan vi kvitte oss med Norge før det blir Klæbos tur?». I stedet kvittet noen av dem seg med seg selv. Østerrike, for eksempel, som ikke engang kunne stille lag etter dopingskandalen som har rammet vertslandet.

De stakkars svenskene slapp heller ikke billig unna. Dette har ikke vært Sveriges eller Calle Halfvarssons mesterskap. Denne fredagen gikk han uryddig, brukte kreftene på de rareste steder og manøvre, og endte opp full av melkesyre. Nå har han bestemt for å droppe femmila.

Johannes Høsflot Klæbo takker publikum på oppløpet.
Martin Slottemo Lyngstad

I en container omgjort til et TV-studio noen hundre meter unna stadion satt hans gamle nemesis, Petter Northug, og herjet med ham verbalt. «Han burde få 13 års fengsel for dette, da lærer han kanskje», sa Norges ankermann på VM-stafettene fra 2007 til 2015. Det har ikke vært noen stor grunn til å savne ham, bortsett fra den muntlige oppvisningene hans.

I 2017 gjorde Finn-Hågen Krogh jobben, i år Johannes Høsflot Klæbo. At selv ikke alle utskiftningene gjør noe med Norges dominans, sier noe om bredden i norsk herrelangrenn.

De har vunnet fem av fem øvelser i Seefeld. Og søndag er det femmil. Den ferske treneren Eirik Myhr Nossum får nok beholde jobben sin noen år til.

«Som en unge»

Mens de norske supporterne gikk videre til hoppbakken eller Seefelds lysløype, dro stafettlagene til den internasjonale pressekonferansen. I et hjørne av rommet sto Klæbo og beskrev hvor overrasket han ble av det som skjedde, i et annet satt Ustjugov og undret på hva som hadde truffet ham.

Sergej Ustjugov i starten av siste etappe. Det var før det var helt slutt for russeren.
JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN

Han smilte og fleipet, men hadde slitne øyne, og så ut som han ønsket seg et annet sted. Hele den siste runden føltes det som om han «gikk i tåke», sa han, og da var det ikke sikten på stadion han snakket om.

– Jeg skulle få en luke på ham. I stedet var det han som fikk en luke til meg. Klæbo lekte med meg som en unge i dag.

– Hva skjedde?

26 år gamle Sergej Ustjugov, en merittert skiløper som har vært med på det aller meste, klødde seg i hodet og smilte litt oppgitt. Så sukket han, og sa:

– Han vant.