Monika jobber ekstra for at datteren (11) skal nå toppen i rytmisk gymnastikk: – Er redd økonomien vil bremse

Monika ba kommunen om økonomisk hjelp, men fikk beskjed om at datteren var for ung. Nå frykter hun det vil bremse datterens utvikling.

Datteren til Monika Dentale på elleve år trener rytmisk gymnastikk i Bergens Turnforening på det høyeste nivået for hennes alder. Trenerne i klubben sier hun har potensial til å nå langt, men Dentale er redd økonomi skal hindre datteren i å nå toppen.

Målet er å komme inn på landslaget og delta i internasjonale konkurranser. For å komme dit kreves det mye trening – og penger.

For datterens fem ukentlige treninger betaler Dentale 21.000 kroner i året. I tillegg kommer utgifter til reiser, stevner og utstyr.

Til høsten er datteren anbefalt å øke treningstiden enda mer.

Dentale jobber som tolk rundt ti timer hver dag for å få endene til å møtes og at datteren skal få trene nok.

– Jeg vet ikke hvor langt hun kan nå, men om økonomien skal bli en brems for hennes drøm om å vinne gull for Norge, så synes jeg det er trist.

Profesjonalisert

Treningene ledes av profesjonelle med spesialutdanning for at treningene blir gjennomført på best og tryggest måte, men det gjør treningen dyr.

Hovedtrener Siri Kornstad i Bergens Turnforening sier at de sjelden opplever at noen oppgir økonomi som årsak når de slutter. Men hun sier at turnforeningen oftere enn før opplever at utøvere som i utgangspunktet ønsker å trene mer, takker nei til et utvidet treningstilbud fordi det blir for dyrt.

– Det skjer at gymnaster må slutte på grunn av økonomi. Det synes vi er leit. Vi ønsker å tilby så mye aktivitet til så mange som overhodet mulig, men idrettene er blitt mer og mer profesjonalisert. Det koster også penger, sier hun.

Daglig leder Asle Pedersen forteller at klubben betaler mellom 30 og 50 prosent av kostnadene pr. utøver på konkurransepartier, men det er fortsatt ikke alle som har råd til å la barna trene fire til fem ganger i uken. Han tror dette gjelder flere idretter i Norge.

– I idretter som koster en del er det gjerne utøverne med ressurssterke foreldre som har mulighet til å nå opp. Det er ikke optimalt, sier han.

Spurte kommunen om hjelp

I juni sendte Dentale en e-post til Bergen kommune for å be om råd og spurte om det fantes noen økonomiske støtteordninger.

Bergen kommune har ingen stipendordninger til barn i elleveårsalderen, fikk hun til svar. «Det er først når man passerer 15–16 år at det er mulig å kunne søke om stipend til unge talenter».

– Da jeg fikk det svaret, ble jeg ganske sjokkert.

Hun understreker at det ikke handler om at hun trenger økonomisk støtte av Bergen kommune, men at unge talenter skal få muligheten til å utvikle seg uavhengig av foreldrenes inntekt.

– Vi er ikke rike, men vi er heller ikke fattige. Men nå er jeg redd for at vår økonomi vil bremse utviklingen hennes. At jeg plutselig må si nei til den reisen fordi jeg ikke kan betale for billetter.

– Hva tenker du kommunen bør gjøre?

– De bør prøve å sørge for at det blir rimeligere for alle, men også ha på plass stipendordninger eller noe liknende, slik at barn som har potensial kan søke om tilskudd.

– Har ikke en løsning nå

Det finnes ikke kommunale tilskuddsordninger til foresatte for å få hjelp til å betale for at barna skal kunne satse på idrett på høyt nivå. Det sier leder Kurt Forsberg i etat for idrett i Bergen kommune.

Han sier problemstillingen blir mer og mer aktuell, både når det gjelder kostnadsnivå, men også for å utjevne sosiale forskjeller.

– Dette er et samfunnsproblem, og vi har ikke en løsning på det nå, sier Forsberg.

– Bør det ikke være like muligheter for unge talent uansett hva foreldrene tjener?

–Jo da, det hadde vært veldig bra, men det er en utfordring. Ikke bare for talentene, men for alle som vil drive med typiske dyre idretter, sier han.

Forsberg forteller at kommunen har tilskuddsordningen «Talentutviklingsmidler». Det er en ordning som idrettstalenter kan søke på.

Grunnen til at Dentale fikk beskjed om at kommunen ikke hadde stipendordninger til datteren på elleve år, vet han ikke. Ordningen har ingen aldersgrense, men det prioriteres tilskudd til utøvere og miljøer som klassifiseres som junior og oppover.

Sammen med Olympiatoppen avgjør kommunen hvem som får tildelt midler fra ordningen. Det deles ut 310.000 kroner årlig.

I beskrivelsen står det at «tilskudd kan gis til konkrete tiltak som skal optimalisere talent- og toppidrettsutviklingen i klubber/treningsmiljøer i Bergen. Med optimalisering menes konkrete tiltak utover det daglige treningsarbeidet som skal ha som mål å løfte utøveren (e) opp mot høyeste nivå. Eksempler på dette kan f.eks. være treningsleir, ekstra trenerkompetanse og samarbeid med andre talentutviklingsmiljøer.»

I juli skrev BT at idretten står for syv av de ti dyreste fritidsaktivitetene i byen.

5000 barn har ikke fast fritidsaktivitet. Inntekten til foreldrene er hovedårsaken, viser Bergen kommunes barnefamiliepanel.