Warholm ble slått gang på gang. Vendepunktet kom da han tok et oppgjør med seg selv.
Karsten Warholm var en av de store favorittene før finalen på 400 meter hekk. 23-åringen leverte da det gjaldt som mest.
DOHA: Karsten Warholm mot Rai Benjamin og Abderrahman Samba.
Det var det store kampen «alle» snakket om før VM-finalen på 400 meter hekk. Warholm, regjerende verdensmester fra London i 2017, hadde vært bedre enn sine argeste konkurrenter hele sesongen.
Seiersfest i natt: – Litt mye for ydmyk kar fra Ulsteinvik
Her er de ferske bildene fra gullguttens triumf
– Kom igjen! skrek en tent Warholm til kameraet før starten.
Og Warholm leverte da det gjaldt som mest. På oppløpet sto seieren mellom mannen fra Ulsteinvik og Benjamin, men Warholm var akkurat foran. Samba ble nummer tre.
I mål kunne han dermed juble for at han er verdens raskeste mann på 400 meter hekk – nok en gang.
Tiden var 47:44 på Warholm. Etter løpet gikk han bort til de rundt 150 norske tilskuerne som var igjen på stadion
– Jeg hadde hjertet i halsen. Det kjentes ut som at hjertet skulle stoppe på den tiende hekken, sier han til NRK.
Fikk bank gang på gang
Men det kunne ha sett annerledes ut. I fjor, året etter gullet i London, fikk Warholm langt større konkurranse.
Samba slo nordmannen gang på gang. Det frustrerte nordmannen.
– Jeg fikk mye bank i fjor, og i år nektet jeg å la meg banke, sier Warholm til pressen.
– Tenk å kunne forsvare denne tittelen her. Nå føler jeg at jeg går inn i historiebøkene som en som kan forsvare det (gullet). Jeg tror det var ingen som trodde det i fjor. Men nå står vi her, legger han til.
Warholm og trener Leif Olav Alnes har hatt et tett samarbeid i flere år. Duoen gikk lei av å havne bak Samba. De følte at noe måtte gjøres.
– I fjor ble han slått av Samba hver gang. Det førte til en viss selvransakelse, at man tok den utfordringen, og det synes jeg han har gjort på en strålende måte, sier Alnes.
– Måtte du også foreta en selvransakelse?
– Ja ... Vi har snakket mye om å ikke være redd for å tape, men man skal være redd for å ikke utvikle seg. Det tror jeg har vært lurt. Man kan faktisk bli slått og ha utvikling. Det synes jeg er noe alle mennesker skal ta med seg, sier Alnes.
Hyller treneren etter gullet
Warholm brukte store ord om treneren etter gulløpet. Han mener han ikke kun klart å oppnå det han har gjort uten Alnes.
– Vi er veldig flink til å avvæpne situasjonen. Han sa til meg da vi gikk inn her: «Tenk på alle timene vi investerer for å få til noe så teit som 400 meter hekk». Vi klarer å gjøre dette til den viktigste tingen i verden, sier Warholm til NRK, og legger til:
– Jeg gjør det for oss. Jeg kunne ikke brydd meg om folk sitter hjemme og klapper. Jeg setter stor pris på det, selvfølgelig, men til syvende og sist er det den æren og indre lagfølelsen vi har. Det er så deilig. Det er helt sinnssykt, sier Warholm.
Etterpå omformulerte Warholm seg og takket det norske folket for støtten. Alnes satt stolt på tribunen. Like etter løpet ble han intervjuet av NRK.
– Det var fantastisk, jeg synes det. Vi har prøvd å få til å være den beste versjonen av seg selv. Vi er veldig fornøyd med dette her, sier han.
Det har vært knyttet store forventninger til Warholm etter gullet i London. Det har ikke bekymret Alnes.
– Forventninger er ikke så plagsomt. Forventningene er der fordi du er i en posisjon til å gjøre dette. Det gjelder å prøve å gjøre det enkelt. Vi kurerer ikke kreft. Vi driver med idrett. I den store sammenhengen er det ikke så viktig, sier Alnes.
Offensiv før start
NRK møtte Warholm rundt to timer før finalen. Han la ikke skjul på at han var spent før den store anledningen.
– Det er spennende selvfølgelig. Jeg har sett frem til denne dagen en stund. Det er egentlig litt nervøst å kjenne på at akkurat nå skjer det snart, sa han.
Likevel, i kjent Warholm-stil, var han offensiv i uttalelsene. Følelsen av å vinne VM-gullet i London i 2017, var noe han ønsket å kjenne på igjen.
– Alle vet at jeg kommer til å gå for det. Dere kjenner meg, fortalte han.
Rivalene
I slutten av august løp Warholm inn til tidenes nest raskeste tid (46.92) på 400 meter hekk. Kun Kevin Youngs tid (46.78) fra Barcelona-OL i 1992 har vært bedre.
Før mandagens finale var Abderrahman Samba og Rai Benjamin utpekt som nordmannens tøffeste konkurrenter – begge med 46.98 som personlig bestetid.
Warholm slapp å møte duoen i forsøksheatene. Det var nordmannen glad for.
– Det får meg til å tro at Gud er fra Sunnmøre. Samtidig så fikk de to teste hvor de ligger mot hverandre, men for min del er jeg glad jeg slapp å møte dem. Det gjorde at jeg kunne være mer avslappet inn mot løpet, sa Warholm etter å ha sikret finaleplassen.
I finalen sto derimot konkurrentene side om side.
