Sport

Herrem har et ønske for å komme seg raskt over finaletapet

Camilla Herrem gleder seg til å komme hjem på mandag, men hun er spent på om hun får oppfylt juleønsket sitt.

Camilla Herrem og Nora Mørk depper etter tapet i finalen mot Frankrike.
  • Mette Bugge
    Journalist

Norge-Frankrike 21–23

HAMBURG: Den mangeårige utenlandsproffen er en av nøkkelspillerne på Norges landslag. Selv om finalen ikke gikk slik hun hadde håpet på, hadde hun mye å se frem til. Ikke minst å komme hjem til et relativt nyinnkjøpt hus.

Hun og de andre på landslaget har vært hjemmefra i omtrent fire uker, først i turneringen på Sotra før VM, deretter direkte til Tyskland. Det betyr at hun ikke har fått gjort noe på hjemmebane inn mot julen.

Les også

  1. Hergeirsson hardt ut mot arrangøren: - Har aldri opplevd maken

  2. Heidi Løke oppgitt over lite spilletid - kjøper ikke forklaringen

  3. Da landslaget lanserte nye drakter, skjedde noe uventet: – Vi har aldri opplevd maken

FAMILIEN TIL STEDE: Carl Otto Herrem klemmer datteren Camilla hverandre etter semifinalen mot Nederland i VM.

– Nå skulle jeg ønsket at noen kom og fikset huset mitt med interiør og det hele, og ikke minst vasket, sier hun.

Det var i midten av mai at hun annonserte på Twitter at hun og ektemann Steffen Stegavik hadde investert et hus i hennes hjemkommune.

Han er også håndballspiller, i Nærbø, og Herrem har vært på enkelte treninger sammen med det herrelaget.

Paret har vært fra hverandre på grunn av håndball i ulike land, i store deler av alle de årene de har vært sammen. De møttes da begge spilte i Trondheim, Herrem for Byåsen.

– Var det vanskelig å få med trønderen Stegavik til Vestlandet?

– Nei, på ingen måte. Han hadde ikke noe valg, sier Herrem leende.

Steffen kom ned til VM og har sett Camilla og de andre i flere kamper. Han var også til stede i finalen, dit hennes mor og far også hadde kommet,

Etter det skuffende tapet, gledet hun seg stort til å møte familien. Hun følte at det ville være godt etter så lang tid uten å kunne være sammen med det. Det er blitt noen stjålne kyss med ektemannen like etter kamp.

– Hvordan har du det nå?

– Aller helst vil jeg sette meg på bussen til Sola, kommer det fra en Herrem som virker å være i godt humør, selv om hun tilstå: - Jeg har det ikke så bra.

Hun vet inderlig godt at laget må opp grytidlig i Hamburg mandag morgen, for å ta et formiddagsfly hjem. Hun slipper buss.

– Hva gikk galt i finalen?

– Vi spiller med håndbrekket på. Vi spiller ikke med så mye tempo i de andre kampene, men et halv-tempo. Jeg er forundret over at vi ikke bruker farten. Vi gik nesten oppover.Vi sa det hele tiden i forsvar, at vi må springe. Jeg synes det var merkelig at vi skulle skifte på måten vi spilte her. Det ble stakato.

– Selv om det var dumt for Norge, er det likevel bra for håndballen at en annen nasjon vinner?

– Nei, sier Herrem.

Hun er en av lagets mest kontringssterke spillere, men fikk ingen baller å jobbe med.

– Det er irriterende, det er noe drit. Men vi får heller bare jobbe videre. Vi spiller vanligvis bra håndball med denne gjengen. I dag ville det ikke vår vei. Vi må bare bite i det sure eplet her nå og se på de positive tingene, men dette tapet stakk ganske dypt.

Herrem var forøvrig borte fra hjemstedet Sola i elleve år, først i Byåsen, deretter flere utenlandske klubber. Hun avsluttet tiden i Vardar, og bodde i Skopje. Da hun ble intervjuet tidligere i år, fortalte hun at lønnen skulle gå til å kjøpe hus på Sola.

Les mer om

  1. Håndball
  2. Sola
  3. Nærbø