SEEFELD: Det var på tide å ta bilder denne maidagen i 2018. Det Internasjonale Skiforbundets council (styre) samlet seg på kongresshotellet, en gresk luksusresort ved Det joniske hav, med to golfbaner, evighetsbasseng, barnepass, oppvarmet vannpark, spa og saltvannsterapi. Om du tenker at dette ikke har mye med ski å gjøre, så skal det bli verre.

De stilte seg på to rekker, slik et fotballag tar lagbilde. Var det noen som tenkte: «Dette føles rart»? Noen som kikket seg rundt i mylderet av pressede dresser og stripete slips og kjente rødme i kinnene?

Aftenpostens Robert Veiåker Johansen skriver fra ski-VM.
AFTENPOSTEN

«Ser ikke bra ut»

I flokken sto én kvinne: FIS’ mangeårige generalsekretær Sarah Lewis. Og 17 menn i alderen 44 til 77 år. I rettferdighetens navn manglet to medlemmer da bildet ble tatt, to representanter for utøvere, stemt frem av sine kolleger og konkurrenter. En av dem er kvinne, kulekjøreren Hannah Kearney.

Gjennomsnittsmedlemmet i organisasjonen som styrer idrettstilværelsen til unge menn og kvinner på snø, er likevel hvit mann, 60 pluss. På kongressen i Costa Navarino ble to nye visepresidenter og tre nye medlemmer valgt inn blant dem. Menn alle sammen.

Hver for seg helt sikkert praktfulle menn, ektemenn, fedre, bestefedre og idrettsledere. Men totalsummen gjør at man ikke kan annet enn å fnise når man ser bildet av dem, i hvert fall ikke når man kommer fra et land der statsministeren, utenriksministeren og finansministeren alle er kvinner.

Og kulturministeren. Da Trine Skei Grande (V) på Aftenpostens oppfordring kikker på bildet, sier hun:

– Det er en veldig lang vei å gå. Og det fremgår jo at ingen av dem synes dette er flaut.

– Tror du det finnes kvinner der ute som kan gå inn i styret?

– Ja, soleklart. Men det er noe med kulturen i idretten. Jeg har sett dette når det gjelder sponsorkroner, prispenger og tillitsvalgte på alle nivåer, sier Skei Grande.

Norges skipresident Erik Røste er et av de tre styremedlemmene som ble valgt inn i Hellas i fjor. Man kan ane en viss flauhet i stemmen hans da kvinnerepresentasjonen kommer på bordet.

– Det ser ikke bra ut. Vi har en jobb å gjøre. Og det har Norge vært tydelige på, sier Røste.

Før han rykket opp i det internasjonale skisystemet, ble det her hjemme murret om at skinasjonen Norge heller burde lansere en kvinne. Slik ble det ikke.

Røste sier at han vil påvirke innenfra, at det for tiden tas store grep for å få kvinnerepresentasjonen opp til 30, deretter 40 prosent på nivåene under styret, noe Norge foreslo til kongressen i 2018, og at det vil komme konkrete forslag for styresammensetningen foran FIS’ kongress til neste år.

Gian-Franco Kasper fikk opp pulsen da han møtte pressen i Seefeld onsdag. Spørsmål om Pattaya som kongress-sted og klimafornektelse gjorde ham forbannet.
Richard Sagen

God tur til Pattaya

Det er en kongress det allerede har vært skrevet mye om. Det Internasjonale Skiforbundets navn er av en slik karakter at det gir assosiasjoner til snø, fartslek og vintersportsdestinasjoner, men når det gjelder kongress-lokasjoner tenker herrene på toppen annerledes.

De reiser etter solen.

I 2016 dro de til Cancún i Mexico. To år senere til Hellas. Og i 2020: Pattaya, Thailands prostitusjonshovedstad med anslagsvis 27.000 sexarbeidere. Det er ikke til å tro.

Dette skjer i en tid hvor de aller fleste store sportsorganisasjonene granskes, utfordres, anklages for manglende åpenhet og altfor høy pampefaktor.

Det finnes sikkert grunner: Hotellkapasitet. Logistikk. Pris. Men omdømmemessig hadde det vært bedre å sette opp en teltleir og innkvartere delegatene der.

Kvinner utenfor en go-go-bar i Pattaya i 2017. Til neste år skal 1200 skientusiaster til byen.
JORGE SILVA/SCANPIX

I Thailand skal det blant annet bestemmes hvem som får ski-VM i 2025. Trondheim er med i kampen. Men ikke for enhver pris, om det er opp til Julie Indstad Hole fra Trondheim Arbeiderparti. Før helgen uttalte hun:

– Nå må bruke vår makt. Vi må tørre å si det høyt og tydelig at vi ikke kan akseptere et ski-VM i Trondheim når prisen er moralsk fallitt. Trondheim vil ikke være med på å legitimere Pattaya-pampenes ødeleggelse av idretten vår.

Men én ting er hva man sier, noe annet hva man gjør. Trønderne reiser nok til Thailand for å selge inn mesterskapet sitt.

Noen har forsøkt å protestere. Erik Røste, Norges mann i styret, sier at forslaget om Pattaya først «kom over bordet» i et styremøte i november da det ble kjent at Marrakech måtte kaste håndkleet. Han stemte ikke for, og han forsøkte å få ledelsen til å omgjøre avgjørelsen på et nytt styremøte i Åre for noen dager siden. Hovedårsaken var det tvilsomme renommeet knyttet til sexindustri som har preget Pattaya i mange år.

– Etter min mening er dette feil. Og det overskygger mye av det gode vi gjør, sier Røste.

Om det har en pris å snakke de andre ski-toppene imot, vil vise seg.

Erik Røste (t.h.), Norges skipresident, sammen med FIS-president Gian-Franco Kasper.
Cornelius Poppe/NTB scanpix

«En klima-fornektende dinosaur»

Alt er ikke bare sorgen. I en stor undersøkelse det uavhengige selskapet «I trust Sport» jevnlig foretar i alle olympiske særforbund, hadde FIS gode resultater i fjor. Bare syv av verdens forbund scorer høyere når feltene åpenhet, integritet, demokrati, utvikling/solidaritet og økonomisk kontroll virkelig granskes.

Men dette er ikke et miljø der endringer i maktstrukturen er noe man tar over en kaffekopp. Om fem år fyller FIS 100 år, og på alle disse årene har organisasjonen hatt fire presidenter.

Karene på toppen sitter så lenge de kan. Den nåværende sjefen, sveitseren Gian-Franco Kasper, har hatt posisjonen i 21 år. Det er ett år lenger enn Vladimir Putin har hatt makten i Russland. Skipresidenten har sittet siden Norge slo Brasil i fotball og Johannes Høsflot Klæbo ennå gikk med bleier.

Kasper stikker ved jevne mellomrom nesetippen ut av hovedkvarteret i Oberhofen am Thunersee for å lage bruduljer.

I sitt forrige store intervju sa han at det beste ville være om diktaturer arrangerer olympiske leker. Der trenger man jo ikke å spørre folket om det er greit. Han fremsto også som litt av en klimaskeptiker, noe som har fått flere til å kreve hans avgang.

«Synes FIS det er kult å bli ledet av en klima-fornektende dinosaur? Det er på tide at Gian-Franco Kasper trekker seg», tvitret organisasjonen Protect Our Winters.

På en pressekonferanse i Seefeld onsdag ble Kasper så hardt konfrontert med sine uttalelser og valg at han til slutt ble forbannet. «Pattaya er ikke bare sexturisme. Hvis vi skulle ha sjekket hvor mange prostituerte hvert eneste sted vi legger kongressen har, ville vi fått problemer», sa han. Og la til at Pattaya har «all den luksus vi trenger for våre 1200 deltagere». Han kunne ha brukt ordet fasiliteter. Men landet på luksus.

I 2017 kommenterte Kasper den mulige utestengelsen av russiske utøvere før OL i Pyeongchang. Heller ikke det gikk bra. «Jeg er imot dommer mot uskyldige. Akkurat som Hitler gjorde, ta livet av alle jøder uansett hva de hadde gjort eller ikke gjort», sa han.

Året før, mens Therese Johaug fortsatt ventet på en avklaring rundt sin positive dopingprøve, mente mange at Kasper bidro til forhåndsdømming. I et intervju med Dagbladet, uttalte han: «Normalt, om hun er skyldig, er det helt klart at hun burde få fire år».

I 2005 terget han på seg kvinnelige skihoppere. Presidenten deres sa at å gjennomføre slike hopp tusen ganger i året kunne være farlig, sett fra et medisinsk standpunkt. Amerikanske Lindsey Van, som fire år senere ble historiens første kvinnelige verdensmester etter en langvarig kamp for å slippe til i VM, sa at uttalelsen fikk henne til å ville kaste opp.

PS! Sportspressen er uten tvil også mannsdominert. I år er tre av 11 i VM-samarbeidet Aftenposten er en del av i Seefeld, kvinner. Det er én mer enn sist. Og to mer enn for 10–15 år siden.