Han er unik spiller i norsk håndball: – I ettertid kan det hende at jeg vil angre

Håndballspilleren Emil Midtbø Sundal skiller seg ut. Det er ikke bare fordi han er alene på en helt spesiell statistikk.

Bækkelagets Emil Midtbø Sundal er årets toppscorer i den øverste serien. Ingen spillere har tidligere maktet det samme som ham: å score flest mål hele fire sesonger på rad. Han er rett og slett unik i norsk sammenheng.

Riktignok klarte Gunnar Pettersen å få fem slike titler i sin tid, men det var med visse «hull».

Som om det ikke er nok: Emil Sundal stakk nylig av gårde med ytterligere to titler da prisene for den avsluttede eliteseriesesongen ble utdelt: Årets spiller og Årets høyreback. Det er trenere og spillere på alle lagene som har stemt ham frem, noe som er et kvalitetsstempel.

– Jeg setter pris på det, for konkurransen er hard, kommenterer 30-åringen.

I norsk eliteserie spiller Elverums Dominik Máthé og Simen Skjønningen, Arendals Sondre Paulsen og Benjamin Berg i Fjellhammer i den samme posisjonen. Sistnevnte ble kåret til Årets nykommer i 20/21. De er alle storskyttere i sine lag, men kunne ikke henge med oslogutten i antall mål.

Den lojale spilleren

Men det som skiller Sundal fra mange av de andre som har banket inn flest mulig mål i årenes løp, er valget om å bli i lokalklubben. Det har ikke manglet på tilbud fra hjemlige og utenlandske klubber i årenes løp.

– I ettertid vil jeg kanskje angre, sier Sundal og ler, før han legger til at han står støtt i valget sitt.

– Jeg har aldri følt at det har vært noe som er bedre enn det trygge i Bækkelaget. Totalpakken har vært veldig bra, sier den 198 cm høye storskytteren.

I Bækkelaget har Sundal spilt sammen med spillere som virkelig har slått til ute og er faste på landslaget, som Kevin Gulliksen, Kristian Sæverås, Magnus Abelvik Rød og Christian O’Sullivan. Lagkameraten valgte imidlertid utdannelse og jobb fremfor å bli profesjonell.

Etter endt lærerutdannelse fikk han jobb på Munkerud barneskole på Nordstrand og det i fulltidsstilling.

– Jeg har en arbeidsgiver som vet at jeg spiller håndball. Og jeg har mulighet til å ta ut permisjon ved bortekamper.

Det betyr fri uten lønn.

Trening hver dag etter skoletid er imidlertid noe han er vant til.

– Jeg har holdt på slik siden jeg var 15–16 år. Det går fint.

Nådde aldri helt opp

Emil Sundal spilte på landslaget som junior, ungdom og rekrutt, men kom aldri inn på seniorlandslaget. Mamma Heidi Sundal kan skilte med en 13 år lang karriere på A-landslaget og ble til og med kåret til verdens beste strekspiller etter VM i 1993. Pappa Tom Midtbø Nilsen fikk som målvakt 43 landskamper.

– Det ble bare ikke sånn for meg. Norge er en av de nasjonene som har veldig mange gode høyre bakspillere, sier sønnen.

Nevnte Abelvik Rød, Eivind Tangen, Ken Robin Tønnesen og Harald Reinkind. Et sterkt felt som konkurrerer om å få den plassen på Norges OL-lag.

– Jeg har ingen problemer med å sitte i sofaen og heie dem frem i mesterskap, sier han.

Stor inspirasjon i laget

Ulrik Rød, daglig leder i Bækkelaget Håndball Elite, roser Sundal.

– Bækkelaget synes det er fantastisk at han velger å være i klubben vår og har troen på at det tilbudet vi har er godt nok. Han er en fantastisk inspirasjon for nærmiljøet og yngre spillere, sier Rød.

Herrelaget fortsetter med Jørgen Laug som trener. Osloklubben maktet å ta fjerdeplass i serien, noe som er meget bra med tanke på konkurransen.

– Mange av de beste klubbene som Elverum, Arendal og Drammen har spillere på fulltid. Vi har dem på «ekstrajobb», sier en leende Rød.

Han minner om at ingen av spillerne har heltidskontrakt.

I 2016/17-sesongen kom Bækkelaget på 2. plass i serien, og ambisjonene er fortsatt høye.

– Det blir en del utskiftinger og nye spillere inn, men vi har klart å beholde en god del av stammen i laget som målvakt Nikolai Wiig, bakspiller Trym Johnsen og strekspiller Aksel Strupstad. Og så selvsagt Emil Sundal, sier Rød om bærebjelken.

Håndball er lagspill

Siden sesongen ble avkortet på grunn av pandemien, har Emil Sundal og hans lagkamerater en liten pause nå. 12. mai starter oppkjøringen. Og da nytter det ikke å ri på gammel moro:

– Jeg tenker ikke på toppscorertittelen. Håndball er tross alt et lagspill, sier den venstrehendte måltyven.

Sundal nøt hver eneste av de få kampene i vinter, men kanskje spesielt da han avgjorde seriekampen mot Nærbø med et straffekast helt på slutten av oppgjøret. Hjemmelaget vant 30–29, og Sundal sto for 13 av de målene.

– Jeg bidrar så godt jeg kan, sier han beskjedent.