Sport

Disse vil gjøre idrett gratis for barn og unge. Nå blir det tema under valget.

Flere partier ønsker å etablere et samarbeid mellom idrettslagene, kommunen og staten. Det skal gjøre barne- og ungdomsidretten billigere.

Billigere idrett for barn og unge. Det er på høstens valgprogram for stortingsrepresentant for Freddy André Øvstegård (t.v.) i SV. Det er ungdomsorganisasjonen deres SU, med nestleder Balder Alvær Olafsen, som tok initiativ til forslaget.
  • Pål Strande Gamlemoen
    Journalist

Gratis idrett for de under 18? Det høres ut som utopi.

Men akkurat det kan bli en realitet om Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet får viljen sin.

I første omgang ønsker de å redusere kostnadene for å delta i idretten kraftig. Målet er imidlertid at det skal bli helt gratis i fremtiden.

– Dette betyr mye for alle som ikke har fått lov å være med i idretten og ta del i det fellesskapet. Selv om vi har bra dugnadsarbeid, sliter mange klubber økonomisk. Utstyr må kjøpes, og alle oppgaver kan ikke løses med frivillighet, sier Balder Alvær Olafsen.

– Mange positive effekter

Han er nestleder i Sosialistisk Ungdom (SU). Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan de ønsker å senke prisen for å delta i idretten.

De fikk gjennom forslaget på SVs landsmøte, dermed kommer det i partiets valgprogram mot høstens stortingsvalg. SV har også fått med seg Ap og Sp på laget. Forslaget deres skal imidlertid opp på Stortinget allerede mandag. Hvis det blir stemt gjennom der (noe som er usikkert), må regjeringen begynne arbeidet med å sette det ut i live.

Men hva går det egentlig ut på?

Det som foreslås, er et forpliktende trepartssamarbeid mellom idretten, kommunen og staten. Følgende er et eksempel på hvordan dette kan fungere i praksis:

Baneleie er en av breddeklubbenes store utgifter. Om kommunene senker denne leien, vil igjen treningsavgift og annet de unge må betale til klubbene, bli mindre. Kommunens tapte leieinntekter fra anleggene skal de få igjen for i form av støtte fra staten.

Om dette skal skje, må det øremerkes midler til idretten på statsbudsjettet. En regjering vil måtte forplikte seg til at det følges opp, akkurat som at kommunen og klubbene vil være nødt til bruke pengene på måter som gjør det billigere for alle å delta.

Det er også snakk om å opprette utstyrssentraler i hver kommune. Disse vil gi mulighet for de unge lovende til å låne og bytte forskjellig utstyr.

– Idretten og annen organisert aktivitet er enormt viktig for barns psykiske og fysiske helse. Det gir økt læring, god fysisk utvikling og forebygger livsstilssykdommer. Holdes du utenfor på grunn av økonomi, mister du dette. I tillegg er det en viktig arena for knytte vennskap, sier Olafsen i SU.

– Så det vil være staten og dermed skattebetalerne som betaler?

– Til syvende og sist blir det fellesskapet og staten som tar regningen, ja. Vi mener det er viktig å sørge for at alle er med i idretten så lenge de vil.

En tøff tid

I mars 2020 presenterte Norges idrettsforbund en kostnadsrapport. Ifølge den kostet det i snitt nesten 10.000 kroner for en 15-åring å delta i idretten.

Koronapandemien har satt flere familier i vanskelige økonomiske situasjoner, samtidig som idretten har hatt begrenset mulighet til å tilby aktivitet. I september i fjor fortalte idrettspresident Berit Kjøll at flere klubber ikke turte å purre på ubetalte treningsavgifter, i frykt for frafall.

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård i SV er klar på at pandemien har gjort idrettens viktige samfunnsrolle tydeligere.

– Dette handler definitivt og om at idretten må ha mulighet til å ta sin den av ansvaret etter pandemien.

  • Flere stemmer i idretten ønsker også lavere lisenser for barn og ungdom. Les mer om det her.

Fotballtopp ønsker mer idrettspolitikk

For øyeblikket får idretten økonomisk støtte gjennom spillemidlene fra Norsk Tipping. Cato Haug er svært takknemlig for de pengene, men ønsker å se landets politikere gjøre større forpliktelser overfor idretten.

– For noen politikere er det blitt en hvilepute å finansiere idretten gjennom spillmonopolet. Men i tillegg bør de forplikte seg gjennom statsbudsjettet sitt. Det å si «idrett er viktig» uten å forplikte penger, det kan alle gjøre, sier Haug.

Cato Haug er styreleder i Norsk Toppfotball, men har også mange år bak seg i breddeidretten. Han synes de rødgrønnes forslag er spennende.

Han er styreleder i Norsk Toppfotball, men uttaler seg i denne saken hovedsakelig som en som har innehatt flere roller i breddeidretten. Haug synes dugnadsånden i Norge er fantastisk, men mener tiden er overmoden for at myndigheter og idrett i større grad danner et spleiselag. Derfor liker han SUs forslag. Det vil åpne for at klubbene kan ansette flere trenere med høyere kompetanse.

– Vi må investere i de gode aktivitetslederne. Om det blir slik at klubbene må løpe så fort de kan for å skaffe penger, har historien vist det i stor grad er vanskelig. Tiden vi er i, viser at vi må ha flere skolerte trenere.

Les mer om

  1. Breddeidrett