Derfor fikk hoppkometen en nedtur etter braksuksessen

Marius Lindvik vant nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen og ble nummer to i hoppuken sammenlagt. Etterpå har det handlet om noe mer middels resultater.

Marius Lindvik ga norske hoppinteresserte en spennende romjul og nyttår. Han ble nummer i to i hoppuken sammenlagt. De resultatene har vist seg vanskelig å gjenskape. Men nå skal han hoppe i Kollen under Raw Air. Det er en bakke han kjenner og hvor han mener at han skal hevde seg blant de beste.
  • Kurt B. M. Haugli

HOLMENKOLLEN: Marius Lindvik skotter bort på bakken. Den legendariske Holmenkollbakken. En bakke han har hoppet i utallige ganger. Det er her han kommende helg har planer om å gjenskape hoppmagien han viste frem under hoppuken. 21-åringen fra Rælingen kom som en vind og ble idrettsstjerne i løpet av noen dager rundt nyttår.

Men så kom motgangen. Etterpå er det blitt bare en pallplass i verdenscupen.

– Jeg jobber hver eneste dag for å finne tilbake til formen og føler nødvendigvis ikke at den er borte. Jeg har gjort mange gode hopp. Men resultatene har ikke kommet på samme måte, sier han.

Det har handlet om vindforhold, ukjente bakker og feil som gir nye feil videre utover i svevet.

Les også

Hoppuke-helten best på skuffende norsk dag

Les også

Japansk hjemmeseier da nordmennene skuffet i finaleomgangen

Stor belastning

Hoppernes hovedtrener Alexander Stöckl er ikke fremmed for at den plutselige oppmerksomheten en fantastisk hoppuke førte med seg, kan være en del av forklaringen.

– Han er en ung og uerfaren utøver og kom inn i verdenscupsirkuset veldig brått. Han vant årets viktigste renn i Garmisch og ble nummer to i Hoppuka. Det er en ganske stor belastning for en som kommer inn i dette for første gang, sier sjefen for norske hoppere.

Lindvik innrømmer gjerne at det har vært langt mer interesse rundt hans person enn han tidligere har vært vant til. Men samtidig bedyrer han at han trives med det.

– Jeg merker jo at mediene legger litt press på skuldrene, men jeg prøver ikke å tenke så mye på det selv. Jeg prøver å legge presset til side. Jeg har bare lyst til å få ut de gode hoppene i konkurranse.

Det blir mye oppmerksomhet når du vinner selveste nyttårshopprennet.

Ukjente bakker

Før han hoppet seg til en tredjeplass i Klingenthal 15. desember denne sesongen, hadde han aldri vært på pallen i verdenscupen. I det siste verdenscuprennet i Lahti ble han nummer 42.

– Vi visste at det kom til å bli en tøff sesong for ham. Han har et stort potensial, og han kom til å vise det frem i løpet av sesongen. Men samtidig sa vi at det var vanskelig å si at han skulle holde nivået hele sesongen. Det klarte han ikke, sier Alexander Stöckl.

Han mener en av grunnene er at Lindvik i verdenscupen hopper i bakker han ikke kjenner fra før. Det handler om erfaring også, lære å kjenne særegenhetene til hver av bakkene hvor det hoppes hver sesong.

Mairus Lindvik sammen med trener Alexander Stöckl og Silje Opseth som er en av tre norske hoppere i kvinnenes Raw Air.

Noe er på gang

I Raw Air som starter med kvalik i Kollen fredag kveld, fortsetter til Lillehammer, Granåsen i Trondheim og avsluttes med skiflyvning i Vikersund, skal Lindvik fly i bakker han kjenner godt fra før.

– Jeg gleder meg til konkurransene. Jeg har lyst til å prege toppen av resultatlistene, sier han og er offensiv.

Han har litt grunn til det også. Da han snakket med Aftenposten, hadde han akkurat avsluttet en svært vellykket trening. Han føler at noe er på gang. Det gjør også trener Stöckl.

– Vi tror vi har gjort noen funn, men for øyeblikket føler jeg at det handler mer om tekniske ting som ikke fungerer. Starten av satsbevegelsen har vært en utfordring nå, og det kommer til å være fokus i denne konkurransen.

Marius Lindvik har i perioder flytt veldig høyt og langt denne sesongen. Her under kvalifiseringen i Titisee Neustadt tidligere denne sesongen.

Middels fornøyd

Den østerrikske sjefen for de norske hopperne er middels fornøyd med sesongen.

– Vi har vært med helt i toppen i noen konkurranser. Det jeg ikke er så godt fornøyd med, er at vi er så ujevne. Det svinger for mye, og det er for stor variasjon i prestasjonene.

Han legger til at det arbeides hele tiden med å løse problemer. Det jobbes med å skape jevnere prestasjoner.

– Det viktigste er at samspillet mellom teknikk og utstyr fungerer. Vi jobber hele tiden på begge fronter.