Sport

Idrettskvinner taper kampen om statuer: – Skjevfordeling

– Menn vil gjerne fremstå store og sterke, mens kvinner ikke har behov for det samme ettermælet som en statue er.

Nils Arne Eggen som vanlig i fyr og flamme. I 2019 kom den legendariske treneren på sokkel i Trondheim. Foto: Ole Martin Wold / NTB

  • Mette Bugge
    Mette Bugge
    journalist

Det sier forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas, mannen bak 38 bøker. 55-åringen har ofte skrevet om noen av Norges største personligheter på idrettsbanen.

Han poengterer at fire idrettskvinner er kommet på sokkel. Ifølge Wikipedia og våre egne undersøkelser, har menn fått 63 statuer.

Nå vil han gjerne slå et slag for Ingrid Wigernæs (92), som en gang var landslagstrener i langrenn. Gotaas håper at de siste kronene kommer inn av de 400.000 som mangler på at statuen av henne skal bli ferdigstilt. Den koster 1,6 millioner kroner.

Speilbilde av vår tid

Ingrid Wigernæs selv er tydelig på hva hun tenker om skjevfordelingen.

– Dette er et speilbilde av vår tid. Og vi kvinner har funnet oss i det. Det er så kvinner som har gjort anskrik i den retningen. Det har vært menn, menn, menn som blir foretrukket fremfor like gode kvinner, sier Wigernæs.

92-åringen tror at menn er flinkere til å klappe hverandre på skulderen, men kvinner vil ikke misunne noen som kommer på statue heller, er hennes oppfatning.

Wigernæs har flyttet fra Oslo og hjem til Hemsedal. Hun bor på Bygdaheimen, et steinkast unna der statuen skal stå.

– Jeg syntes det var litt flaut i starten, men nå har jeg begynt å glede meg.

Urimelig fordeling

– Det er ingen tvil om at forskjellen mellom menn og kvinner på dette området er skjevfordeling, sier skipresident Erik Røste.

– Wigernæs tok ikke en kamp mot menn, men kampen for å delta. Hun var en foregangskvinne og fortjener selvsagt en statue.

Ingrid Wigernæs (t.v.) sammen med billedhugger Merete Sejersted Bødtker. Skilegenden likte utkastet hun så, statuen som skal plasseres på en åtte meter lang sokkel i Hemsedal. Foto: Elizabeth S. Lingjærde

Thor Gotaas kan historien:

– Hvis vi skal snakke om kjendiser, så var hun større på 1960-tallet enn det Marit Bjørgen er i dag, sier Gotaas.

Han skynder seg å legge til:

– Det skyldes at det den gangen var én TV-kanal og færre kjendiser, men også at hun brøytet vei for Bygde-Norge med dialekten sin.

Gotaas trekker frem at det aller viktigste er at hun ble landslagstrener og fikk Jentut’n frem til OL-gull i 1968. To år tidligere var hun selv på laget som tok VM-sølv.

Bjørgen er den beste skiløperen verden har sett. Men det går ikke an å sammenligne slike tidsperioder, sier Gotaas.

Hvorfor blir det slik?

Thor Gotaas har en formening om hvorfor kvinner ofte har havnet i skyggen når det gjelder å komme på sokkel, eller få en byste etter seg:

  • Det var tidligere færre idrettskvinner enn menn på det høyeste nivået.
  • Det er kulturelt betinget. Kvinner har åpenbart ikke samme behov som menn for å stå på sokkel.
  • Menn har lettere for å fremheve sine egne.

– Menn har oftere en tendens til å fremstå som sterke og betydningsfulle. Jeg vet om kjente personer som er forfengelige på egne vegne, også når det gjelder eget ettermæle. De gangene jeg intervjuer gamle damer, vil de gjerne underdrive sin egen betydning.

Grete Waitz ble tildelt æren å få en statue av seg. Nils Aas var billedhuggeren. Dronning Sonja avduket den i 1984. Foto: Per Svensson

Fire har fått slik anerkjennelse

Laila Schou Nilsen, Sonja Henie, Grete Waitz og Ingrid Kristiansen er de fire storhetene på kvinnesiden som er blitt en slik ære til del.

– Men hvorfor har ikke Marit Bjørgen, verdens mestvinnende vinterolympier fått en statue?

– Det skyldes kanskje at hun er for ung, sier Gotaas om 40-åringen.

Skjønt flere menn har fått statuer ikke lenge etter sine bragder, som padleren Knut Holmann og skiskytteren Ole Einar Bjørndalen.

Les også

Og her er historien om Wigernæs som var med da utøverne ble sett på som «uskjønne».

Mer i vente

Gotaas tror at det i fremtiden kan komme statuer av Bjørgen, Therese Johaug og Suzann Pettersen. Og helt sikkert flere fotball- og håndballspillere også. Men det er avhengig av at klubber, ildsjeler eller kommuner tar initiativ.

– Det er på tide å løfte frem flere damer, er oppfatningen til Gotaas.

Per Ung (t.v.) med sitt vinnerutkast til statue av Sonja Henie, her sammen med Børre Rognlien og Anniken Støa i Sonja-komiteen. Året er 1985. Foto: Tom A. Kolstad

Det er polfarer Liv Arnesen enig i.

– Ingrid har betydd så mye. Jeg håper inderlig at skiklubber og andre kan bidra til at vi kommer i mål. Hun fortjener det virkelig. Norsk idrettshistorie fortjener det.

Arnesen var blant initiativtagerne til å samle inn penger til denne statuen av foregangskvinnen. Den skal stå i Hemsedal. Det var der Wigernæs vokste opp. Hemsedal historielag er offisiell søker.

Damenes skiklubb står også bak. Den klubben støtter kvinner som tråkker nye løyper og synliggjøre damer i skihistorien.

Idrettspresident Berit Kjøll sier at med tanke på alle de fantastiske kvinnelige idrettsikonene i norsk idrett i hennes levetid, håper og regner hun med at flere av dem vil komme på sokkel.

– Når det gjelder Ingrid Wigernæs-statuen, så bestemte presidentskapet i Norges idrettsforbund for en tid tilbake å bevilge 50.000 kroner. Det er under forutsetning av at den øvrige finansieringen kommer på plass, sier hun.

PS. Steffen Tangstad står ikke på Wikipedias liste. Er det flere som er glemt? Send mail til mette@aftenposten.no

  1. Les også

    Norsk kvinnelangrenns mor (91) var med da utøverne ble sett på som «uskjønne»: – Jeg skulle vise dem

Les mer om

  1. Langrenn
  2. Ingrid Wigernæs
  3. Laila Schou Nilsen
  4. Sonja Henie

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Menn i kvinneidrett er juks

  2. HISTORIE
    Publisert:

    De beste kommentatorøyeblikkene gjennom snart 100 år

  3. SPORT
    Publisert:

    Kombi-Gyda (18) tok historisk 2. plass: Har lært av Johaug

  4. SPORT
    Publisert:

    Klæbo mer enn tredoblet inntekten, mens Northug fremdeles håver inn millioner

  5. SPORT
    Publisert:

    Emil Iversen etter fiasko: Truet med juling

  6. SPORT
    Publisert:

    Ulvang gir ingen garanti, ikke sikkert det blir Holmenkollen-helg til våren