Sport

OL-satsing sto i fare. Nå kommer hoppsjefen med en gladnyhet.

«Prosjekt 2022» var truet av nedleggelse som følge av budsjettkutt grunnet koronapandemien. Nå videreføres satsingen som skal få frem flere hoppjenter.

«Prosjekt 2022» fortsetter. Foto: Gorm Kallestad

  • Aleksander Losnegård

– Vi er veldig nær er en positiv løsning nå, bekrefter hopplandslagets sportssjef Clas Brede Bråthen overfor Aftenposten, og legger til at de siste formalitetene bør være på plass i begynnelsen av august.

Det betyr at «Prosjekt 2022» videreføres. Målet til prosjektet er å få frem flere kvinnelige hopptalenter, slik at Norge kan hevde seg bedre i lagkonkurranser i VM og OL i årene som kommer.

Styret i Norges Skiforbund besluttet i mai at hoppbudsjettet må reduseres fra 31 til i underkant av 24 millioner kroner. Det drastiske budsjettkuttet har allerede fått konsekvenser for hopplandslaget.

– Vi er veldig nær er en positiv løsning nå, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen. Foto: Håkon Mosvold Larsen

I juni ble det klart at toppidrettssatsingen for gutter legges ned, med den konsekvensen at 15 utøvere på B-landslaget ikke får et tilbud.

Bråthen fryktet at budsjettkuttet på i overkant av syv millioner kroner også ville ramme arbeidet med å få frem flere hoppjenter.

– Jentedelen av idretten vår er fortsatt i en vekstfase, og er derfor en veldig sårbar del. Derfor er det veldig viktig at vi kan videreføre denne satsingen, sier hoppsjef Bråthen.

Nå gjenstår altså kun formaliteter før det er klart.

Les også

Ønsker du å starte med styrketrening? Her er et enkelt program for trening på senter eller hjemme.

Norges første kvinnelige hopptrener

Det er Line Jahr svært glad for. Den tidligere topphopperen har vært hovedtrener for «Prosjekt 2022» siden satsingen ble lansert i 2017.

– Jeg er veldig fornøyd med at de har klart å jobbe frem en løsning for meg. Da kan jeg fortsette å jobbe med det jeg har lyst til. Det er også veldig gledelig for jentene som omfattes av prosjektet, sier 36-åringen, som er Norges første kvinnelige hopptrener.

Line Jahr er glad for at satsingen videreføres til tross for budsjettkutt. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Jahr begynte selv hoppkarrieren i 1999. Da ble hun første jente på hopplinjen på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på Lillehammer. Hun tror det er viktig at unge jenter har kvinnelige trenere.

– Jeg ser at det er viktig for jentene. Ikke fordi det er meg, men fordi jeg har vært gjennom mye av det samme som de går gjennom.

Har gitt resultater

En av årsakene til at «Prosjekt 2022» ble lansert, var at spriket mellom Maren Lundby og resten av hoppjentene i Norge var stort.

Lundby er fortsatt best, men satsingen har gitt resultater. De fem som er på hopplandslaget for 2020/21-sesongen sammen med Kolbukameratene-hopperen, har alle vært innom «Prosjekt 2022».

To som er nye av året, er Thea Minyan Bjørseth og Eirin Kvandal. Det er to utøvere med et stort potensial, mener landslagstreneren.

– De er allerede veldig gode teknisk. Nå handler det om å trene riktig fysisk og holde dem skadefrie, så kan de nesten bli så gode som de vil, sier den tidligere topphopperen om de to nykommerne.

Hoppsjef Bråthen forteller at målet er at Jahr skal være tilbake i en 100 prosent stilling i løpet av sesongen, men at det foreløpig ikke er avklart hva stillingsprosenten blir i starten av sesongen.

Jahr er glad for at hun snart kan legge usikkerheten bak seg.

– Det har vært tøft. Jeg har tenkt litt på hvordan det ville være å ha en normal jobb fra 8–16 på et kontor. Det har jeg ikke klart å se for meg. Da blir man desto gladere når man får vite at de har funnet en løsning og at ting blir normalt igjen over tid, avslutter hun.

Relevante artikler

  1. SPORT

    Hun måtte gjennom en omfattende operasjon. I dag hopper Norges supertalent (18) med metallstenger i ryggen.

  2. SPORT

    Skitopper ber Norge om hjelp: – Vil være viktig for sporten

  3. FOTBALL

    TIL og Fløya vil ha et lag i Toppserien allerede i 2022: – Det er det vi drømmer om

  4. KRONIKK

    Pandemien truer jenters menneskerettigheter

  5. SPORT

    Norsk idrett mangler 50 millioner: – Vi er helt avhengig av penger fra snille foreldre for å kunne leve

  6. LANGRENN

    Herretreneren har aldri opplevd usunn slanking. Forklaringen er overraskende.