Sport

Disse idrettslagene i Trondheim fikk mest grasrotpenger

Strindheim IL fikk mest penger fra Grasrotandelen i fjor.

Erik Rognes, daglig leder i Strindheim IL, og Morten Troøyen, styreleder i Strindheim IL, sier at de prioriterer å holde treningsavgiften nede.
  • Charlotte Ø. Sundberg
  • Espen Rasmussen
  • Agne Ødegaard

Grasrotgiverne sørget for 344.137 kroner i klubbkassa til idrettslaget.

– Vi er et stort idrettslag som gir et tilbud til mange. Vi bruker blant annet pengene slik at vi kan holde treningsavgiftene nede. Vi ønsker ikke at det skal være dyrt å delta og vil gjøre det mulig for så mange som mulig å være medlemmer. Pengene blir ikke brukt på ett prosjekt, men fordeles på driften til de forskjellige avdelingene, sier styreleder i Strindheim IL, Morten Troøyen.

Her kan du sjekke hvor mye din klubb fikk i grasrotpenger

– Stor inntektskilde

Strindheim IL har 1946 aktive medlemmer fordelt på de fire idrettene fotball, håndball, ski og friidrett. Pengene som kommer inn gjennom Grasrotandelen fordeles mellom de ulike idrettene.

– Det er en stor inntektskilde. Pengene vi fikk gjennom Grasrotandelen i fjor utgjør nesten like mye som vi fikk inn gjennom medlemsavgiften. Vi fikk inn 393.000 kroner på medlemsavgiften, det vil si den årlige avgiften man betaler for å være medlem. Det viser at grasrotpengene er et betydelig beløp for oss, og hadde vi ikke hatt de pengene ville det vært en annen dans. Pengene brukes til å dekke kostnader direkte knyttet til aktiviteten, sier daglig leder i Strindheim IL, Erik Rognes.

Les også

  1. Kompisgjeng tippet for 1,6 mill. – fikk 83 000 grasrotkroner

  2. Deler ut milliarder, men sjekker nesten ingen av mottakerne

Dersom klubben hadde fått mindre penger gjennom ordningen kunne det ha påvirket driften av idrettslaget.

– Hadde vi ikke hatt disse pengene måtte vi ha skaffet pengene på annet vis, hatt et lavere aktivitetsnivå eller økt treningsavgiftene, legger Troøyen til.

Strindheim IL er det idrettslaget i Trondheim som får mest penger gjennom ordningen, men også andre store bydelslag, som Charlottenlund og Tiller får mye penger. Charlottenlund sportsklubb fikk 332.391 kroner, mens Tiller idrettslag fikk 326.930 kroner i fjor.

– Betyr mye

På kunstgressbanen på Strindheim er juniorlaget i full gang med treningen. Idrettslaget holder banen vinteråpen, slik at lag kan trene der også når snøen har gjort sitt inntog i Trondheim. Det utgjør en stor utgift for fotballavdelingen til klubben.

– Det koster omtrent 200.000 kroner for oss å ha undervarme på banen hele vinteren for å sørge for at den er åpen. Når det er tøffe vintre som det har vært nå, så koster det mer penger å ha banen oppvarmet. Det er et eksempel på en utgift som pengene kan bidra til å dekke, sier Rognes.

Da ordningen ble innført i 2009, gjorde idrettslaget en innsats for at flest mulig skulle registrere seg som givere til klubben. Det ga resultater. 799 spillere ga sin andel av tippemidlene til idrettslaget i fjor. Klubben har fått 3,1 millioner kroner siden ordningen ble innført. Nå vurderer klubben å sette inn støtet igjen for å få enda flere givere.

– Det betyr mye for oss at vi får pengene, sier Troøyen.

Lederne tror at grasrotpengene gir dem som gir en følelse av at de bidrar til klubben.

– Jeg tror at det skaper en binding til idrettslaget for dem som gir, sier Rognes.

Større potensial

Selv om idrettslag mottar flere hundre tusen i grasrotpenger, mener sjefen i idrettskretsen at de kan få enda mer.

– Potensialet for idrettslagene til å ta ut mer penger fra Grasrotandelen er mye større. Noen klubber jobber aktivt med å orientere om at man kan ha laget som grasrotmottaker og får mer penger ut av ordningen. Andre klubber har ikke den samme aktiviteten, og får ikke de samme inntektene ut av en enkel inntektskilde. Mange tar heller ikke bryet med å registrere laget som mottaker, sier organisasjonssjef i Trøndelag idrettskrets, Kjell Bjarne Helland.

Les mer om

  1. Norsk Tipping
  2. Strindheim IL
  3. Frivillige
  4. Trondheim
  5. Idrett