NFF-sjef kritisk til forskning om kunstgressgranulat: – Kjenner oss ikke igjen

EU vurderer forbud. Her i Norge jobber Fotballforbundet for å beholde granulatet.

På en nyrenovert kunstgressbane på Nore Neset i Bjørnafjorden står det en sirkel av fotballentusiaster i solsteiken.

De utgjør Norges Fotballforbund (NFF) sin nye miljømentorordning i Hordaland, som i tiden fremover skal kartlegge kunstgressbaner og få på plass miljøvennlige løsninger.

1. juli kommer det nemlig nye krav til kunstgressbaner i Norge. Samtidig vurderer EU et forbud mot mikroplast, deriblant for kunstgressbaner.

Sistnevnte ville blitt dramatisk for fotballen, mener anleggskonsulent Jon Asgaut Flesjå i NFF. Fotballforbundet jobber derfor nå for å redusere granulatutslippet.

– Vi skal rydde opp i gamle synder, sier han.

Nei til forbud

I mai behandlet Stortinget et forslag om forbud fra SV. Kun SV, Rødt og MDG stemte for.

«1500 tonn plast lekker ut fra norske kunstgressbaner hvert år», sto det i SV-forslaget. Flesjå er kritisk til dette tallet, som er hentet fra en rapport av Mepex Consult i 2016.

– Vi kjenner oss ikke igjen, sier han.

– De ser på hvor mye granulat som etterfylles på banene, og sier det har forsvunnet. Men det har ikke det. Svært mye av etterfyllingen skyldes at granulatet komprimeres når spillerne bruker kunstgressbanen.

Han får støtte av Knut Berge, daglig leder i NFF Hordaland.

– Nå kartlegger vi hva som faktisk er status på kunstgressbanene. Den er langt mer balansert enn de undersøkelsene som baserer seg på verstingbanene, som ofte brukes som grunnlag for diskusjonen.

Usikkert hvor stort utslippet er

I april publiserte Miljødirektoratet en ny kartlegging av Mepex. Der er utslippstallene fra norske kunstgressbaner justert kraftig opp.

Rapporten anslår at kunstgressbaner i Norge alene slipper ut opp mot 6000 tonn mikroplast, men understreker at det er stor usikkerhet knyttet til tallet. Det kan være mer, det kan også være mindre.

– Det er ikke lett å beregne et snitt for hvor mye granulat som forsvinner fra alle kunstgressbaner. Vi er ydmyke på dette, sier Peter Sundt, tidligere prosjektleder i Mepex.

Sundt forteller at anslaget er basert på en rekke forskningsrapporter om mikroplast, både norske og internasjonale.

– Hva tenker du om det Flesjå sier, at mikroplasten rett og slett blir liggende på banen fordi den blir presset flat?

– Det er veldig delte oppfatninger om komprimeringsteorien, svarer Sundt til dette.

Bjørn Aas, overingeniør ved fra Senter for idrettsanlegg og teknologi (Siat) ved NTNU, har studert hvor mye granulat som er igjen på kunstgressbaner når de leveres til avfallsmottak etter endt levetid.

Deres undersøkelser viser noe annet enn det Flesjå legger frem, forteller han.

– Om granulatet hadde blitt komprimert og blitt liggende, ville vekten økt. Den økte vekten ser vi ikke når de gamle banene leveres til avfallsmottak. Det tyder på at granulatet som tilføyes blir borte underveis.

Aas påpeker at komprimeringsteorien Flesjå viser til trolig stammer fra det danske firmaet Genan. De jobber med å gjenvinne dekk.

– Det er behov for videre undersøkelser på dette. Ved NTNU er det satt i gang et doktorgradsarbeid, som vi forventer vil gi bedre forståelse.

Viser til Tyskland

Aas viser til at importen av gummigranulat og annet gummiskrap har økt betraktelig siden Norge begynte å bygge ut kunstgressbaner de siste 20 årene (se tabell).

– Det er umulig å si at det ikke foregår et svinn.

Han er heller ikke enig med Flesjå i at det ville være dramatisk for norsk fotball om det ble innført et granulatforbud.

– I to år har Tyskland hatt politiske vedtak om å ikke gi offentlige tilskudd til kunstgressbaner med syntetisk fyll. Byen Hamburg har hatt samme vedtak i ti år, sier han og fortsetter:

– Det tyske fotballforbundet har ingen innvendinger mot dette. De spiller fotball som aldri før.

Ny granulattype av tre

Skal en kunstgressbane ha gode spillegenskaper og lang levetid, må det en viss mengde granulat til for at stråene skal holde seg oppreist, mener Flesjå.

– Klarer vi det, i tillegg til vedlikehold og forebyggende tiltak vi nå oppfordrer baneeiere til å gjennomføre, vil det være marginale utslipp av granulat, sier han.

NFF kommer til å bruke kunstgress med gummigranulat frem til det finnes et godt alternativ.

Flesjå trekker frem et nytt granulatprodukt laget av cellulose fra norsk trevirke, som skal testes ut i syv norske kommuner.

– Det har blitt testet i et Fifa-godkjent testhus og bestått både topp- og breddekrav. Det er veldig spennende.