Sport

For å tenne gullhåpet i Karsten Warholm, holder treneren hans en tale på engelsk. Den handler om sauer og ulver.

Først gir treneren ham en siste motivasjonstale. Så er Karsten Warholm (21) overlatt helt til seg selv de siste 25 minuttene før gullfinalen. Da angrer han på hele prosjektet.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

  • Erlend Nesje
    Erlend Nesje
    Journalist

LONDON: – Hva som rører seg i hodet mitt når jeg er i startblokken? En viss type frykt. Du kan velge å flykte fra den. Eller kjempe imot. Flykter man, er det kjipt i ettertid. Kjemper man, blir det ofte bra. Det skal jeg gjøre!

Karsten Warholm er klar for VM-finalen på 400 meter hekk her på Olympic Stadium i London. Klokken 22.33 norsk tid onsdag kveld står nasjonen stille.

Fenomenet fra Ulsteinvik på Sunnmøre hadde nest beste tid i VM-semifinalen. 21-åringen er en reell gullkandidat.

Treningsarbeidet er gjort. Nå handler det om de små detaljene. Gjøre ting mest mulig normalt. Beholde roen. Sørge for et balansert spenningsnivå. Med finale sent på kvelden er det viktig å få dagen til å gå på en mest mulig konstruktiv måte.

Karsten Warholm kvalifiserte seg for VM-finale med nest beste tid i semifinalen. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Har med seg «lekehekker»

To timer før finalen ankommer Warholm og trener Leif Olav Alnes oppvarmingsbanen rett utenfor Olympic Stadium. Duoen har med seg noen «lekehekker» som de bruker «10 sekunder» på å montere. De ønsker ikke å bruke dem. Men det er for å sikre seg ettersom det i store mesterskap pleier å være kamp om hekkene i teltene ved oppvarmingsbanen.

– Nå har vi en ganske fin og grei rutine. Alt går oppskriftsmessig. Når man har de hekkene tilgjengelig, er det ingenting som kan stoppe oss. Det er litt godt å slippe å bruke energi på andre ting, sier Warholm.

I rundt én time og et kvarter varmer Warholm opp. Det er kjente øvelser. Det skaper trygghet. Og det fleipes mye. Det handler om å være løs og ledig. Ikke bli tatt av alvoret.

Ikke lenge før han skal i blokkene beskriver Karsten Warholm tankene slik: «Det er en veldig spesiell følelse. Da angrer man på hele prosjektet. Men det er sånne følelser som er med på å lokke frem ekstraordinære prestasjoner». Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Les også

Iført olabukse løp Karsten Warholm (7) inn til sin aller første gullmedalje. Nå kan det bli VM-medalje.

Tale om ulv og sau

Klokken 22.08 onsdag kveld kalles gullhåpet inn til «call-room», der utøverne venter før de møter jubelbruset fra 60.000 tilskuere på stadion.

Før det gir trener Leif Olav Alnes den siste motivasjonstalen til Warholm. På engelsk.

Alnes liker å gjøre det på engelsk. Det gir mer kraft, mener han.

Favoritten er fortellingen om ulven og sauen. Den ga gull i U23-EM. Så hvorfor endre?

"There comes a time in every man and womans life, where they have to decide: Am I a sheep or a wolf? Most people pretend to be wolves, but they are sheep. It doesn't matter what you look like, as long as you are a wolf on the inside".

– Det gjelder å bestemme seg for å være en ulv og dra til, forklarer Alnes.

– Leif er en motivator av de sjeldne. Den med ulven og sauen er en klassisk motivasjonsgreie. Man må finne ulven i seg selv og legge fra seg den sauen litt, ler Warholm.

Det vitses mye når trener Leif Olav Alnes er sammen med elevene Karsten Warholm og Amalie Iuel. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Les også

Karsten Warholms (21) mål er verdenstoppen. Men han har ikke dårlig tid.

Får ikke ha kontakt

I «call-room» er Warholm overlatt helt til seg selv.

Her sjekkes startnummer, at bekledningen er riktig. Og ikke minst: At Warholm ikke har med seg kommunikasjonsutstyr.

– En gammel regel sier at det ikke er lov å ha kontakt. Men når de kommer inn på banen, har jeg muligheten til å gå ned til gjerdet og snakke med ham. Men da er du egentlig ferdig snakket. Da går det på autopilot, håper Alnes.

Treneren mener Warholm klarer seg helt fint på egen hånd.

– Han er superflink. Jeg tror denne delen er litt av hans undervurderte talent. Det som er over slipsfestet, er veldig bra. Konkurransementaliteten er langt over gjennomsnittet.

Karsten Warholm er klar for finale på 400 meter hekk i London. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

I «call-room» er det spent stemning blant de åtte finalistene som sitter på hver sin stol.

– Jeg ser at alle de andre guttene er nervøse også. Det er fint å se at det er flere som kjenner på det. Jeg kjenner endel av folkene. Kanskje man slår av en prat og knyter skoene.

– Kan du beskrive de siste 25 minuttene før start?

– Det er en veldig spesiell følelse. Da angrer man på hele prosjektet. Men det er sånne følelser som er med på å lokke frem ekstraordinære prestasjoner. Man føler seg litt fanget. «Nå må du løpe fort her!». Presset øker. Da må man knalle til. Og etterpå er man veldig glad for å ha gjort det.

8–9 minutter før start får løperne beskjed om at det er tid for å entre arenaen. De åtte finalistene hører brølet fra publikum, småjogger litt og sjekker at startblokkene «sitter».

– Har du mange samtaler med deg selv de siste minuttene?

– Jeg forsøker å finne grunner til hvorfor jeg skal gjøre dette. Ofte vender jeg tilbake til de samme ordene: «Jeg føler jeg fortjener det».

– Hva er det siste du tenker når du er i startblokken?

– Ingenting. Eller kanskje litt. Det er en hjernecelle som forteller meg at jeg må lange ut steget slik at den første hekkepasseringen går bra. Men bortsett fra det: Ingenting. Det er ingen tanker. Jeg handler mer på instinkt. Når man terper på sånne ting hver dag, blir det ofte instinktivt.

Klokken 22.33 er løperne klare.

On your mark.

Get set.

Så smeller det fra startpistolen.

Les mer om

  1. Friidrett
  2. Karsten Warholm
  3. Friidretts-VM