Sport

Pål Anders Ullevålseter legger opp

Etter seksten sesonger med ørkenrally gir den profilerte 46-åringen seg.

Pål Anders Ullevålseter , her i forkant av Rally Dakar 2012, legger opp. Foto: Holm, Morten

  • Fredrik Saltbones
    Fredrik Saltbones

Det kommer frem i en pressemelding.

Pål Anders Ullevålseter (46) er den første norske enduroføreren som gjennomførte Rally Dakar, verdens lengste og farligste ørkenrally.

Pål Anders Ullevålseter, her fra tredje etappe av Rally Dakar 2012. Foto: Team Ullevålseter

Han har vært motorsportens ansikt utad i Norge, og har blitt en kjent person. I tillegg til sporten har han også deltatt i kjendiskonkurransene Isdans og Skal vi danse på TV 2. ## – Har blitt tyngre økonomisk

Ullevålseter synes det er vemodig å legge opp.

– De siste to årene har det blitt tyngre økonomisk, og energien for å gå på sponsorjakt er ikke lengre 100% tilstede. Utgiftene gjør at jeg biter meg litt i halen. I fjor høst vant jeg Merzuga Rally i Marokko og i januar i år vant jeg Africa Race. Jeg opplevde med dette drømmen om Afrika igjen. Tidspunktet for å gi seg føles derfor veldig riktig, men samtidlig rart, skriver Pål Anders Ullevålseter.

46-åringen kan se tilbake på en innholdsrike sportskarriere. Han har deltatt i Rally Dakar fra 2002, og i 2012 endte han på en imponerende 2. plass i det ekstremt vanskelige ørkenrallyet.

– Har ligget i underbevisstheten

Pål Anders Ullevålseter forlovet seg i mai med kickbokseren Mette Solli (40). Sammen har de datteren Alva, som fylte tre i juni.

– I min gren får man hele tiden høre at man må gi seg før det er for sent, med tanke på ulykker. Jeg har aldri vært redd for dette for jeg har alltid kjørt med hodet, det har allikevel ligget i underbevisstheten, sier Ullevålseter.

Her er pressemeldingen i sin helhet:

Etter seksten sesonger med ørkenrally er tidspunktet kommet for å gi seg.

De siste to årene har det blitt tyngre økonomisk, og energien for å gå på sponsorjakt er ikke lengre 100% tilstede. Utgiftene gjør at jeg biter meg litt i halen. I fjor høst vant jeg Merzuga Rally i Marokko og i januar i år vant jeg Africa Race. Jeg opplevde med dette drømmen om Afrika igjen. Tidspunktet for å gi seg føles derfor veldig riktig, men samtidlig rart.

I min gren får man hele tiden høre at man må gi seg før det er for sent, med tanke på ulykker. Jeg har aldri vært redd for dette for jeg har alltid kjørt med hodet, det har allikevel ligget i underbevisstheten.

Når jeg nå kaster inn håndkle er det bare fine minner som strømmer på. Jeg har kjørt 12 Paris Dakar hvorav 10 er gjennomført med beste plassering som nummer 2 i 2010. Jeg har kjørt St. Petersburg — Beijing i 2008 og ble verdensmester i 2004. Men, det er likevel alle turene, episodene, menneskene og opplevelsene som har betydd mest, jeg har levd et eventyrlig liv på sykkelen. Støtten fra alle fan, medier, samarbeidspartnere har gjort drømmen virkelig. For den muligheten er jeg evig takknemlig.

Gutten i meg lever fremdeles, så jeg kommer til å konkurrere nasjonalt i en stund til fremover i tillegg til å være engasjert i sporten på flere plan.