Sport

Oslo-ledere mener Håndballforbundet skor seg på barn og unge: – Ikke akseptabelt

Ledere i Oslo-klubber og idrettskretsen vil ha ned prisen på spillerlisensen. Umulig, mener håndballpresidenten.

De norske håndballgutta har levert et strålende EM så langt. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

  • Odd Inge Aas
    Journalist

MALMÖ: Norsk håndball har startet det nye året med et pang. Denne uken er Sander Sagosen og resten av EM-gjengen favoritter til å vinne tidenes første intensjonale gull for et norsk herrelandslag. Samtidig er debatten om idrett og integrering igjen satt på dagsordenen.

Aftenposten har snakket med bekymrede klubb- og idrettsledere i Oslo. De mener spillerlisensen til Norges Håndballforbund – og andre særforbund – sammen med andre kostnader kan bli en barriere som gjør at barn og unge fra fattige familier må slutte med idrett.

– Det er ikke akseptabelt at særforbund kapitaliserer på barn og unges deltagelse og gjør det umulig med billige idrettstilbud, sier leder i Oslo Idrettskrets, Sveinung Oftedal.

Alle håndballspillere må betale den årlige avgiften fra det året de fyller 13 år. Lisensen er en av de aller viktigste inntektskildene til forbundet.

I 2017 fikk forbundet inn 49,8 mill. kr fra spillerlisensene. Av dem gikk 12,1 mill. kr ut igjen i forsikringsutbetalinger og -premier. Dermed var nettooverskuddet på 37,7 mill. kr.

På håndballtinget i 2017 ville styret øke lisensen ytterligere, samt innføre en ny avgift for alle spillere under 13 år på 200 kroner i året. De måtte trekke forslaget etter protester fra grasrota.

– Det skal ikke være slik at foreldre til ungdommen må finansiere særforbundenes behov. Det er ekstra sårt for de miljøene som strekker seg langt for å gjøre idrettslagets tilbud så billig som overhodet mulig, sier Oftedal.

Les også

Kostnadene i Oslo-idretten kalles «urovekkende»: – Jeg har tre barn. Jeg kan ikke betale for tre aktiviteter.

Sveinung Oftedal (t.v.) i Oslo idrettskrets mener særforbundene må sette ned prisen på lisensene. Til høyre daglig leder Magne Brekke. Foto: Olav Olsen

En sten til byrden

Anfinn Geiran trener Jenter 12-laget til Hasle/Løren. Klubben gjør sitt ytterste for å holde kostnadene så lave som mulig. Ved nyttår måtte alle spillerne på laget betale lisensen for første gang.

Geiran vet at den ekstra kostnaden er et problem for mange av de aktuelle familiene.

– Det er nok en sten til byrden for flere. Det eneste ønsket jeg har er at det ikke skal være sånne ting som gjør at folk slutter. Det er helt greit om de går lei, synes treneren er en dust eller får andre interesser. Det er parametere vi kan påvirke, men det skal ikke være økonomi som gjør at de slutter, sier han.

Oda Sjøvoll er leder i Linderud håndball. Hun mener lisensen slår ut helt feil og rammer spillere i en aldersgruppe som allerede er veldig sårbar for idretten.

– Vi mister spillere hver eneste gang, sier hun om tidspunktet da et nytt kull må betale lisens.

  • I Hasle/Løren har de en medlemsavgift på 300 kroner i året, samt at det er en treningsavgift på 1500 kroner.
  • Spillerne som nå blir lisenspliktige, får en ekstrakostnad på minst 835 kroner i året (det billigste alternativet). Standardlisensen koster 1045 kroner, mens den med best forsikring koster 2260 kroner i året.
  • Satsene øker jo eldre tenåringene blir.

– En liten andel går til forsikring, mens hoveddelen går til Håndballforbundet, sier Greian.

Oda Sjøvoll (til venstre) er leder i Linderud Håndball. Hun kjemper for å holde prisene så lave som mulige for spillerne. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Sjøvoll er overbevist om at lisensen går utover inkluderingen i idretten. Hun har forståelse for at forbundet må hente inn penger et sted, men mener dagens ordning har svært uheldige utslag.

– Det er jo latterlig at de skal kreve alenemødre og fattige barnefamilier for penger, samtidig som håndballforbundet går med millionoverskudd, sier Sjøvoll.

Hun likte håndballstyrets forslag om å øke lisensen svært dårlig.

– Det er kjempeskummelt at de på toppen, som skal hjelpe oss til økt aktivitet, tenker på den måten, sier Sjøvoll.

I 2018 var årsresultatet til forbundet på 7,4 millioner kroner.

Les også

De kaller det «hjerteskjærende» og «frustrerende»: Dette vil politikerne gjøre med idrettens klasseskille

De norske håndballgutta har levert et strålende EM så langt. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Les også

Håndballforbundet dropper omstridt arena etter homofilikritikk

Kvalitet koster

Visjonen til norsk håndball er «håndball for alle». Ett av tre overordnede målene er at «norsk håndball skal ha et økende medlemstall og redusert frafall». I den langsiktige strategien står det at Håndballforbundet «skal arbeide for en tilgjengelighet som gjør det lett for alle å bli med og bli værende i norsk håndball». Punktet omfatter blant annet økonomi.

Det står også at «NHF skal arbeide for et mangfold og kjønnsbalanse som speiler samfunnet vi skal betjene», og at «NHF skal være ledende og oppnå gode resultater (=øket deltagelse) innenfor integrerings- og inkluderingsområde».

Håndballpresident Kåre Geir Lio mener at du må lete lenge etter å finne en billigere idrett enn norsk håndball, og at det er få klager på lisensen og størrelsen på den.

– Vi klarer ikke å drive med kvalitet, uten at det skal koste noe. Den utfordringen kommer vi til å få mer og mer, sier han.

I saksdokumentene til Håndballtinget i 2017, skrev styret at det trolig ville bli vanskelig å øke de kommersielle inntektene og de offentlige tilskuddene i årene fremover. For å sikre en sunn og solid økonomi, foreslo de å øke de medlemsbaserte inntektene.

– Hvis vi skal fortsette å vokse og ha en høy kvalitet som gjør at ungene blir i håndballen lenger, da må vi øke kostnadene våre på service til klubbene, spiller- og trenerutvikling og -utdanning. Vi må også jobbe knallhardt for å øke hallkapasiteten, sier Lio.

Han sier at tanken bak å øke medlemsinntektene, var at forbundet ikke skulle være sårbare for svingninger i markedsinntektene.

– Så har verden vært så god med norsk håndball, at de inntektene har økt jevnt og trutt. Vi har en ryddig økonomi, men det ville vi ikke hatt om det ikke hadde skjedd, sier Lio.

Kåre Geir Lio er håndballpresident. Foto: FREDRIK VARFJELL / BILDBYRÅN NORWAY

Barnefattigdom som utfordring

Greian understreker at for de det gjelder, så er det et problem.

– I indre Oslo og Oslo øst så er barnefattigdommen en reell utfordring, sier han.

Lio understreker at Håndballforbundets budskap er at alle skal kunne delta.

– Vi finner ordninger for dem som ikke har penger. Basta! sier han, og oppfordrer trenere og ledere lokalt til å finne løsninger. De må gjerne ta kontakt med håndballkretsen eller -forbundet.

Han mener imidlertid at det blir umulig med et prisnivå som er tilpasset de som har minst.

– Da vil vi bryte sammen kvalitetsmessig og organisasjonsmessig. Det vil i neste omgang ramme alle. Det nytter ikke, sier han.

Tatt grep

I Oslo idrettskrets har de tatt flere grep de siste årene. De styrer hvem som får tid på de kommunale idrettsanleggene i hovedstaden. Nå vil de premiere de idrettene og klubbene som kutter kostnader og viser handlekraft for å få ned prisene for deltagelse.

De som fortsatt har høye priser, får mindre anleggstid.

– Vi må snu utviklingen, sier Oftedal.

Flere artikler

  1. SPORT
    Publisert:

    Nå er Håndballforbundet nest størst i Norge – har passert Skiforbundet i antall medlemmer

  2. SPORT
    Publisert:

    Å melde et fotballag på i seriespill koster 300 kroner. For håndballag er det ti ganger så dyrt.

  3. SPORT
    Publisert:

    Så mye koster det å drive ulike barneidretter i Norge – 40.000 kroner skiller dyrest fra billigst

  4. SPORT
    Publisert:

    – Forstår ikke hvorfor det ikke kan være rimeligere å spille håndball

  5. SPORT
    Publisert:

    Homofile fengsles der VM skal arrangeres. Håndballforbundet ser ingen grunn til boikott.

  6. SPORT
    Publisert:

    Lønnskostnadene i håndballregionen doblet på få år