PYEONGCHANG: Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og Aleksander Aamodt Kilde kjører for individuelle OL-medaljer i fartsdisiplinene. Men i bakhodet har de alltid at de vinner og taper sammen.

VM St. Moritz i februar i fjor: Kjetil Jansrud kjørte inn til bestetid i super-G. Han lå an til å vinne VM-gull da kun få av de antatt beste sto igjen på toppen. En av dem var Jansuds lagkamerat Aleksander Aamodt Kilde. TV-bildene fanget opp Jansrud som over sambandet meldte en løyperapport til Kilde på toppen. Jansrud ga sine ærlige råd for at kameraten skulle komme seg fortest mulig til mål.

Da var OL-vinneren fra 2014 fullstendig klar over at hans potensielle gullmedalje kunne ryke på grunn av sin egen rapport.

– Det er dette vi er tuftet på. At det du gir der, får du igjen her. Hvis du skal ha 100 prosent tillit til et lag, kan ikke den regelen gjelde frem til OL eller VM. Og når mesterskapet starter, så gjelder den ikke lenger. Hvis jeg starter først av oss, har jeg muligheten til å gi alt. Hvis jeg gjør en feil et sted, at det er mulig å kjøre bedre, så er det en ganske stor sjanse for at en av de utenlandske konkurrentene skal klare det. Hvis jeg har misbrukt min sjanse, er jeg 100 prosent sikker på at jeg får det igjen.

– Men du gjorde det da du ledet og lå an til VM-gull?

– Ja, men det er sånn det er. Du vil jo vinne fordi du er god. Ikke fordi de andre er dårligere, svarer Jansrud.

Kjetil Jansrud under kombinasjonsrennet.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Gir ærlige tilbakemeldinger

I det rennet kjørte Kilde over målstreken seks hundredeler bak Jansrud. Men på startnummeret bak kom Erik Guay og slo dem begge. Det ble sølv og fjerdeplass til de to nordmennene.

– En av de viktigste tingene på laget vårt er at vi gir ærlige tilbakemeldinger. Det handler om tiltroen vi har bygd opp til hverandre gjennom både hele oppkjøringen og sesongen, den kulturen som er bygd opp gjennom mange år – flere år før jeg kom inn på laget. Vi kan være veldig bitre når vi blir slått av hverandre på trening. Men i rennsituasjoner, hvor du kjemper for landet ditt, er vi et lag, forteller Aleksander Aamodt Kilde.

Det kan være nådeløse og høylytte diskusjoner blant fartsguttene. Det skjer nesten daglig. De kan være sure på hverandre i fem minutter. Men så er det også over.

De får ikke lov å forlate et rom dersom en krangel ikke er løst.

Slik er kjørereglene. Fartslandslaget kaller det «den indre justisen».

De opplagte tingene er at det ikke er tillatt med caps ved bordet, ingen mobiltelefoner ved noen måltider og presise oppmøtetidspunkter.

Aleksander Aamodt Kilde i aksjon i kombinasjonen.
CHRISTIAN HARTMANN / REUTERS / NTB scanpix

Eksempelet med kakefatet

Jansrud gir det han kaller «et banalt eksempel», på den indre justisen.

– Etter middagen kan det stå et kakefat på dessertbordet. På fatet ligger det 20 kakestykker. Vi vet ikke hvor mange som bor på hotellet. Vi vet ikke om alle gjestene har spist. Dersom en av oss kommer tilbake etter den første runden med to kakestykker, blir det kjefting og smelling. Du får virkelig høre det. For hvordan i all verden skal du klare å holde indre justis på de store tingene his du ikke klarer det på de små tingene? Før du tar en avgjørelse skal du alltid ta en vurdering på om det er unødvendig, nødvendig, egoistisk eller ikke egoistisk. Om det faktisk kommer noen på laget til gode og det gir en lagfølelse. Det må helt ned til det lille kakestykket ved middagsbordet. Hvis jeg tar to, er det ikke sikkert lagkameraten min får ett. Dette er et eksempel på det kulturen vi har bygd opp. Når jeg forteller det til folk flest, spør de om det virkelig er noen som bryr seg om noe sånn. Ja, for å bygge lagfølelse må vi det, forklarer Jansrud.

– Etiketten i bakken er at vi alltid holder oss til fastsatte tidspunkter. Hvis vi har start 08.30, så er det start 08.30. Ikke fem minutter senere. Med mindre det er turister i løypen eller sånne ting. Utsettelser kan skje, men vi skal alltid være klare. Hvis noen ikke er klare, starter vi uten den som mangler, forteller Kilde.

Aksel Lund Svindal i aksjon i kombinasjonen.
DOMINIC EBENBICHLER / REUTERS / NTB scanpix

Men det har aldri vært snakk om bøter dersom en ikke forholder seg til kjørereglene.

– Da skal du heller få så dårlig samvittighet at du ikke gjør det igjen. Du skal få høre det gjennom den indre justisen, at dette går ikke, sier Kilde.

«Hel ved. Alle som én»

Tron Moger var fartstrener på alpinlandslaget fra 2008 til 2015 og har opplevd mange diskusjoner rundt middagsbordet.

– Det har oppstått en felles konsensus om hva som er greit og ikke greit. Det er ikke én som bestemmer, det går diskusjoner rundt middagsbordet om hva som er greit og ikke greit, og så justeres kjørereglene deretter. Men det er stor takhøyde, de er ekstremt flinke på å skille sak og person når de diskuterer. Jeg mistenker at dette er ekstremt unikt for så store stjerner.

Aleksander Aamodt Kilde (f.v.), Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal kjører etter planen utfor natt til torsdag.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Moger beskriver fartslandslaget slik:

– Hel ved. Alle som én. Punktum.

Jansrud ber folk om ikke å være naive, å tro at «fartsgutta er et lag uten problemer».

– Det er jo ikke noe «happy-go-lucky-teletubby»-landslag. Vi har våre fighter og det er knallhard konkurranse innad i laget. Egoet blir lagt igjen i lunsjen. Når du er ferdig å kjøre på ski, uansett hvor fort det har gått, så er det egentlig ett fett. Det koker ned til det diffuse ordet kultur. Enheten fungerer sykt bra. På bunnlinjen ligger vennskapet. At du faktisk drar på tur 250 dager i året med noen du synes er kjempebra.