Multitalentet

OSLO/BEIJING (Aftenposten): Skøytekometen Ragne Wiklund (21) takker den allsidige oppveksten for at hun er et medaljehåp i OL.

– Hmmm, hvor har jeg gjort av alt?

En døgnvill, reisetrøtt og hutrende skøyteløper står utenfor garasjeporten ved barndomshjemmet på Nordberg.

Å reise kloden rundt et par ganger i en travel OL-sesong er nå én ting. De gjeldende pandemirestriksjonene gjør det ekstra krevende når en forflytter seg fra land til land.

Men da vi dukker opp på dørstokken og spør om et innblikk i hennes allsidige oppvekst, må Ragne Wiklund virkelig klø seg i hodet.

1: Hvor mange idretter har hun drevet med?

2: Hvor har hun lagt alt utstyret?

Pappa Jo kommer ilende til med en hjelpende hånd.

Tingene ligger her og der, men de finner alt.

Skøyter. Trikot. Fotball. Håndball. Ski. Staver. Kart. Kompass. Og en studiebok om termodynamikk.

«Har aldri gått lei»

– Allsidigheten har gjort idretten mer lystbetont. Jeg har aldri gått lei fordi det har vært så stor variasjon, forklarer multitalentet.

Wiklund var sensasjonen som vant VM-gull på 1500 meter i Heerenveen forrige vinter.

21-åringen har pallplasser og topplasseringer på 1500 meter, 3000 meter og 5000 meter denne verdenscupsesongen.

Nå er hun en reell medaljekandidat i Beijing. Det kan hun trolig takke en svært sporty familie for.

– Det begynte med langrenn. Vi som familie gikk mye på ski sammen, det var et felles prosjekt. Og så ble jeg dratt med på orientering i helgene. Jeg deltok ikke i løp, jeg var med i småtroll, fikk premie og kake i kiosken, forteller hun.

Og ettersom Nordberg ikke ligger langt fra Bergbanen ved Ullevaal stadion, ble det skøyter og bandy også.

Seks og et halvt år unge Ragne nektet å ta av seg de nye lengdeløpsskøytene under lekselesing i januar 2007.

Flere idrettslag

Men det var ikke nok: Hun ville spille fotball og håndball sammen med venninnene, også.

Etter hvert var hun medlem av opptil flere idrettslag.

Wiklund konkurrerte i langrenn for Koll, løp orientering for Nydalen, gikk skøyter for Aktiv og spilte fotball for Koll – og senere Lyn.

Hun vant kretsmesterskap i langrenn frem til 12–13-årsalderen. Da begynte treningen å spisse seg til, og Wiklund var ikke sikker på om det var langrennsløper hun ville bli.

Hun var en del av Lyn-akademiet og fotball til hun var 15. Men Wiklund trente sjelden med resten av laget, fordi hun var med på så mange andre idretter.

Lyn lot likevel multitalentet få spille kamper. Men på et tidspunkt måtte Wiklund gjøre valg: orientering om sommeren, skøyter på vintertid.

Og etter hvert måtte hun også prioritere en av de to idrettene fremfor den andre.

Ragne Wiklund sikret gull til Nydalen SK som ankerkvinne under NM-stafetten i september 2020. Dagen før vant hun NM-gull i eldste juniorklasse på mellomdistanse.

Skøyter ga mest oppmerksomhet

– Jeg ble tidlig tatt ut på juniorlandslaget på skøyter, og da ble det veldig naturlig for meg. Når et forbund har troen på deg, da blir du nødvendigvis mer seriøs. De ga meg oppmerksomhet, da fikk de også min oppmerksomhet. Det var avgjørende.

Det kunne endt med orientering, for Wiklund er blant landets mest talentfulle også i den idretten.

– Men da jeg løp junior-VM, hadde forbundet fortsatt ikke tatt meg inn i varmen. Da blir det orientering ved siden av, tenkte jeg.

Wiklund holder fortsatt et solid nivå i orientering. Hun løp på det norske laget i verdenscuprunden i Sverige så sent som i august, og håper å være med i konkurranser på høyt nivå også i 2022.

– Beskriv en normal dag da det var på det mest hektiske.

– På videregående var det kjempetravelt. Jeg dro hjemmefra kl. 07, trente ved Wang klokken 08, var på skolen til 15.30, tok kollektivt til skøytebanen. Så var det en liten pause med mat og lekselesing før jeg trente. Jeg var ofte hjemme i 20–21-tiden. Det ble som regel 13–14 timers dager. Du skulle sett mengden mat jeg hadde med. Og jeg måtte alltid ta med meg en stor bag med mye utstyr. I dag skjønner jeg ikke hvordan det gikk opp.

– Hvilken fordel har du av å være så allsidig?

– I tillegg til at variasjonen har gjort idretten mer lystbetont, har jeg fått inn en del andre bevegelsesmønstre i mitt treningsprogram enn det som er normalt. Jeg sykler terreng i stedet for landevei, for å skifte omgivelser eller miljø. Variert trening gir økt treningslyst.

Mellom en løpetur på morgenen og ettermiddagstreningen rekker Ragne Wiklund en leseøkt om termodynamikk.

Lekser med skøytene på

Treningsiver har hun hatt hele livet. Mamma Berit Sofie har sendt oss et bilde fra januar 2007, da datteren var seks og et halvt år.

Hun hadde fått sine første lengdeløpsskøyter og nektet å ta dem av seg hun gjorde lekser ved kjøkkenbordet.

– Uansett om det har vært fotball, langrenn, skøyter eller orientering: Det har vært mye lek, og det har vært viktig, fastslår OL-håpet.

Men på et stadium blir også idrett blodig alvor. De fleste toppidrettsutøvere må la alt annet vike for å bli best mulig. Wiklund vil bli også bli sivilingeniør.

Frem til nyttår var Wiklund fulltidsstudent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Da vi møtte på skøyteleiren ved Sørmarka Arena i oktober, dro Wiklund rett fra en økt på skøyter til en ny økt på rommet.

Ragne Wiklund har vist lovende takter i verdenscupen på skøyter.

– All ære til dem som klarer det

Der de andre på laget restituerte på en hotellseng mellom øktene, satt Wiklund med en bok i fanget eller ansiktet klistret til skjermen for å følge en digital forelesning.

– Jeg skjønner ikke at hun får det til, sukket OL-vinner Håvard Lorentzen.

– Astrid Uhrenholdt Jacobsen klarte det, og Ragne klarer det. Ellers vet jeg ikke om noen andre helt oppe i verdenstoppen som klarer den kombinasjonen av idrett og studier. All ære til dem, det er veldig imponerende

Men også Wiklund skjønte før jul at hun måtte trappe litt ned på studiene for å være godt nok forberedt til OL.

Selv har hun en forbausende avslappet holdning til sitt første OL.

– Jeg har ikke dårlig tid. Jeg har alltid tenkt at OL i 2026 er målet.

3000 meter kvinner: Lørdag kl. 09.30

Ragne Wiklund med utstyr for fem forskjellige idretter – og en studiebok – foran garasjeporten hjemme på Nordberg i Oslo.