Svenskene etterlyser åpenhet i Klæbo-saken. Norges Skiforbund forstår lite av kritikken.

Johannes Høsflot Klæbo har ennå ikke signert utøverkontrakten med Norges Skiforbund, nå mener Torbjörn Nordvall at det norske forbundet må lære av Sverige.

De siste ti årene har det vært flere sponsorkonflikter mellom norske langrennsløpere og det norske skiforbundet:

• Petter Northug forlot landslaget og signerte en avtale med Coop.
• Henrik Kristoffersen kjempet lenge om å få fronte Red Bull på hjelmen
• Johannes Høsflot Klæbo har ikke signert på utøveravtalen for den kommende sesongen. Der står konflikten på markedsrettighetene til Klæbo, og hvem som eier dem til hvilken tid.

Men i Sverige er tilstanden en helt annen.

– I Sverige må utøveren fremme landslaget, og dets sponsorer, når de deltar i regi av landslaget. Enten det er samling, konkurranse eller egne sponsoroppdrag. Når de ikke er på forbundets regning, er det private avtaler som gjelder, sier en av Charlotte Kallas rådgivere, Torbjörn Nordvall.

Han anslår at utøverne representerer landslaget i opp til 150 dager i året. I drøyt 200 dager kan de fremme egne avtaler.

Fredag hadde Nordvall en kommentar i Nettavisen med tittelen «- Lær av Sverige, Bjervig». Der skriver han at det svenske forbundet har økt egenkapitalen med 40 millioner kroner, samtidig som løpere som Charlotte Kalla og Marcus Hellner har bygd opp en formue i millionkassen på å fremme egne markedsrettigheter. Han skriver også at dette ikke har vært et problem for forbundet.

Dette bekrefter langrennssjef i Sverige, Johan Sares.

– Vi har ikke hatt noen kommersielle problem med vårt system. Vi har bare et forbehold. Vi kan nekte utøverne å ha individuelle avtaler som står i strid med forbundets sponsorer, forklarer Sares, som har jobbet i det svenske forbundet i ti år.

ICA er sponsor for landslaget – det vil si at en privat sponsoravtale med et annet dagligvaremerke ville vært utenkelig. Slik er også reglene i Norge pr. 2019.

Sverige har funnet den gylne middelvei

Både Sares, som representerer det svenske forbundet, og Nordvall som jobber for Charlotte Kalla, tror sponsorene til forbundet og utøverne er fornøyde.

– Det er fordi det svenske skiforbundet har funnet den gylne middelvei hvor alle blir fornøyde. Forbundet eier markedsrettighetene når de betaler kost og losji – utenom er utøveren sin egen sjef, forklarer Nordvall, som mener at Norge burde lære av sine svenske forbundsfeller.

Nordvall jobber også som langrennsjournalist, og har jobbet i det svenske skiforbundet. Han mener at det svenske regelverket er enkelt å forstå, og roser forbundet for åpenhet. Dette savner han i Norge.

– Åpenheten i forbundet brister i Klæbo-saken. Det er rart for et land som er kjent for nettopp det, mener Nordvall.

Han mener også at det er altfor rigide regler i de norske avtalene.

– Jeg kjenner ikke avtalene i detalj, men mitt inntrykk er at de norske utøverne blir mye hardere regulert enn i Sverige. Det virker nesten som forbundet vil ha kontroll på alt de gjør, fortsetter han.

I Norge er man landslagsutøver hele året

Espen Bjervig forstår lite av kritikken til Nordvall om manglende åpenhet.

– Det kommer stadig påstander rettet mot oss, men den generelle utøveravtalen ligger ute på skiforbundets sider, forklarer Bjervig.

Her finner man skiforbundets avtaler.

I tillegg har forbundet en kommersiell manual som skal veilede hvordan avtalene skal fungere i praksis. Bjervig sier at den er på høring hos utøverne med jevne mellomrom.

Bjervig kjenner til den svenske modellen, og forklarer at om den skal innføres i Norge vil det føre til store ringvirkninger.

– I Sverige betaler klubbene og utøverne selv for kostnadene når de ikke er på samling. I Norge representerer utøverne landslaget året rundt, og vi står for kostnadene rundt hva angår smørere, leger, markedsavdeling etc., forklarer langrennssjefen som tidligere har vært salg- og markedssjef for skiforbundet.

Sveriges modell er desentraliserende

Forbundet kan ikke bare endre reglene og pålegge klubbene et stort økonomisk ansvar forklarer Bjervig. Han mener også at den norske modellen favoriserer et geografisk mangfold.

– Svenskenes modell er desentraliserende. Der er det 5–6 store klubber som representerer utøverne, mens i Norge er de spredt over hele landet. Jeg tror det er 36 klubber som representerer utøvere på toppnivå, fortsetter Bjervig.

Langrennssjefen vil ikke rangere den norske modellen som bedre enn den svenske, og sier at man gjerne må ta til ordet for å endre den norske modellen, men det er en lengre prosess.

– Ønsker man endring så er dette en politisk prosess. Dette er et tema som har vært løftet frem flere ganger til, og det ble diskutert på vårmøtet. Der var det stor oppslutning rundt dagens modell, fortsetter 46-åringen.

Bjervig forteller at det er debatt rundt den norske modellen, og i vår har Byåsen bedt om en gjennomgang.

Langrennsløpernes representant Martin Johnsrud Sundby har støttet Klæbo. Det er et faresignal, mener svenske Nordvall.

– Johnsrud Sundby er veldig forsiktig med profileringen i mediene selv. At han støtter Klæbo her tror jeg er et tegn på at utøverne har fått nok.

Kallas medierådgiver tror det kan bli fatalt om NSF ikke blir enige med Klæbo om en ny avtale fort.

– Er det én utøver som kan ta en Northug så er det Klæbo. Han er stjerne, har høy markedsverdi – og er sportslig helt i toppen. Han kan fint gå ut av landslaget hvis han ønsker det, avslutter Nordvall.

At Johnsrud Sundby støtter Klæbo på vegne av utøverne, det mener Bjervig gir grunn til gjennomgang.

– Det tyder at på at vi må være klarere på regelverket når utøverne er usikre. I fjor satt vi ned en gruppe som ser på hvordan dette skal tolkes, og hvordan en eventuell fremtidig avtale skal se ut, forklarer Bjervig avslutningsvis.