Sport

Toppidrett eller yrkeskarrière – ja takk, begge deler!

IDRETTSRØSTEN: Er det mulig å bli best i verden i idrett og samtidig ha et aktivt yrkesliv?

KOMBINERER: Svømmeren Sara Nordenstam (t.v.) er tilbake i bassenget etter å ha vært utbrent. Hun har også fått muligheten til å kombinere idrett og arbeidsliv. Til høyre artikkelforfatter Tonje Hinze. Foto: METTE BUGGE / PRIVAT

  • Tonje Hinze
  • Denne debattartikkelen er skrevet av Tonje Hinze, som er karriererådgiver ved Olympiatoppen.

Olympiatoppen jobber for at toppidrettsutøvere skal ha en helhetlig utvikling og oppnå balanse i livet sitt. De må prioritere sin tilværelse med hovedfokus på idrettsaktiviteten og kravene denne stiller.

Samtidig vil tilpasset aktivitet på andre arenaer ha positiv effekt på toppidrettslig utvikling. Det kan være familie, hobbyer, venner, studier eller jobb.

En årsak til at utøvere ønsker å jobbe ved siden av toppidrettskarrièren, er nettopp behovet for utvikling og selvrealisering på områder utenom idretten.

En meningsfull jobb vil gi andre typer utfordringer i en hverdag fylt med trening og konkurranser. Den er en inspirerende avkobling og et «fristed». Utøverne lærer nye ting og får sosiale relasjoner utenfor idretten.

Arbeidserfaring

Nylig signerte de seks toppidrettsutøverne Sara Nordenstam, Solveig Gulbrandsen, Nils-Erik Ulset, Ida Abrahamsen, Carl Waaler Kaas og Aleksander Berntsen ett års arbeidskontrakter med Nordea og ÅF. Utøverne skal jobbe i deltidsstillinger som er spesialtilpasset idrettsutøvernes behov for trening, restitusjon, reising og konkurranser.

Det er gjennom Norges idrettsforbunds samarbeidsavtale med Adecco at Nordea og ÅF nå ansetter toppidrettsutøvere. Hensikten er å gi utøverne verdifull arbeidserfaring uten at dette går på bekostning av idrettskarrièren.

For utøvere med betydelig inntekt via idretten er kanskje ikke deltagelse i arbeidslivet et alternativ. Men realiteten er at mange utøvere – også blant dem som er i verdenstoppen i sin idrett – er helt avhengige av en jobb for å få hverdagen til å gå opp økonomisk.

Spesielt i de mindre idrettene, hvor medieoppmerksomheten – og dermed også sponsorbidragene – er fraværende, er mange utøvere nødt til å jobbe for å kunne tjene til livets opphold. Samtidig krever toppidretten så mye tid til trening, reising og konkurranser at dette sjelden lar seg kombinere med en «åtte-til-fire-jobb». Det gjør situasjonen vanskelig for mange.

Overgangen til «sivil» karrière etter toppidretten kan bli enklere etter en periode med relevant arbeidserfaring. Bekymring for hva man skal gjøre når idrettskarrièren er over, kan tære på.

Dette fikk svømmeren Sara Nordenstam erfare i fjor. Etter et tøft år som fulltidssvømmer der både motivasjon og prestasjon varierte, har hun uttrykt at traineestillingen vil bidra til trygghet for egen fremtid, og at det dermed kan virke positivt for svømmingen.

Tilrettelegging

Uavhengig av om jobben er begrunnet ut ifra et økonomisk eller et selvrealiserende perspektiv, er det avgjørende at totalbelastningen ikke blir for stor og det er nødvendig med betydelig tilrettelegging fra arbeidsgivers side. F

leksible arbeidstidsordninger og mulighet for å jobbe fra andre steder, er viktige og nødvendige elementer for at jobben skal være forenlig med en toppidrettskarrière. Samtidig kan bedriftene som ansetter toppidrettsutøvere få mer tilbake enn det tilretteleggingen krever.

Utøvere har god erfaring med å jobbe målrettet og strukturert, de er vant til å prestere under press og å jobbe sammen som et lag. Dette er egenskaper som mange arbeidsgivere verdsetter. Å ansette en toppidrettsutøver vil således ofte bety en «vinn-vinn-situasjon» for alle parter.

Olympiatoppen vil derfor utfordre flere aktører i norsk næringsliv til å åpne opp for ansettelse av toppidrettsutøvere. Mange bedrifter bidrar med betydelige sponsormidler til norsk idrett. Å benytte toppidrettsutøvere som ressurs, vil gi en tilleggsverdi både for bedriften selv og for utøverne.

På signeringsmøtet i Nordea fremhevet Stine Fjell, HR direktør i Nordea, at traineestillingene er en del av Nordeas strategi for samfunnsansvar. De ønsker å gi noe tilbake til utøvere som har gledet det norske folk med store prestasjoner og idrettsøyeblikk.

— Vi kan ikke bare sole oss i glansen av norsk idrettssuksess. Vi må gi noe tilbake, påpekte Fjell.

Vi håper flere bedriftsledere tenker det samme.

Relevante artikler

  1. SPORT

    Norsk landslagsspiller fikk drømmejobb i næringslivet: - Jeg hadde ikke trodd det var mulig

  2. SPORT

    Frykter at Norge gjør idrettsutøvere til gjeldsslaver

  3. DEBATT

    Vi må snakke om den langvarige skjevfordelingen av ressurser innen norsk idrett

  4. SPORT

    Norske idrettsstjerner har angst for fremtiden: - Jeg kunne sitte med tårer i øynene utenfor jobben og skjelve

  5. KRONIKK

    Vi vet ikke nok om hvorfor det går galt for noen

  6. SKISKYTING

    Tyskland har over 800 statsansatte idrettsutøvere. Flere mener Norge bør gå samme vei.