Sport

- Urettferdige avgjørelser er vanskeligst å takle

Utøvere som satset mot OL, men ikke kom med til Rio, går noen tunge dager i møte. Idrettspsykologene kan hjelpe dem til å komme på banen igjen.

IKKE TIL OL: Ingvild Måkestad Bovim var en av utøverne som fikk den tunge beskjeden om at de ikke får reise til Rio. Foto: NTB scanpix

  • Mette Bugge
    Mette Bugge
    journalist

For noen er vrakingen en så stor påkjenning at de bruker lang tid på å komme over det. Enkelte legger opp.

Friidrettsutøver Ingvill Måkestad Bovim (34) kom ikke med til OL. Hun er ikke alene om det. Årsakene til at flere toppidrettsutøvere må se lekene på TV er mange: Skader, klarte ikke å kvalifisere seg, ikke ble tatt ut.

Olympiatoppens psykologer har lang erfaring med å møte utøvere som har opplevd det mange mener er "den verste beskjeden de kunne få".

— Det vil gjøre vondt å få en melding om at man ikke får være med, sier kognitiv psykolog Britt Tajet Foxell.

Les også

Stuperen Espen Valheim sto på toppen av pallen og tenkte at det var slutt. Han skulle aldri komme til OL.

Sterkere og mer robuste

Hun mener trenere og ledere må gi vanskelige beskjeder med følsomhet, samtidig som de er støttende.

— Det gjelder å unngå at slike meldinger sitter i altfor lenge, og at utøveren kommer i gang med å se fremover. Min erfaring er at de vil komme tilbake sterkere og mer robuste etter en slik skuffelse, men jeg tror ikke det er riktig å fortelle det i samme øyeblikket.

Aftenposten fortalte onsdag om stuperen Espen Valheim som la opp 101 dager før OL. Foto: Faksimile Aftenposten 28.07.2016

Pierre Lemyre er fagkonsulent i idrettspsykologi. Han vet det er vanskeligst å håndtere situasjoner der utøveren opplever uttaket som urettferdig, at han/hun ikke har kontroll over sin egen skjebne.— Det er flere forbund som har jobbet en god del de siste årene for å gjøre uttakskriteriene veldig forutsigbare. Uklare regler om uttak fører nemlig til tolkninger, og det er uheldig.

Lemyre vet at noen forbund operer med "trenerens valg" i enkelte uttak.

Hjernestruktur

— Da kan det føre til at mange utøvere håper å bli tatt ut, selv om de ikke har klart kriteriene. De går noen ganger i flere måneder og drømmer om en wild card-løsning. Hvis en utøver har veldig høye mål og forventninger om seg selv, og kanskje er medaljekandidaten som ikke blir tatt med på laget, oppleves skuffelsen som et stort nederlag. Forskning viser at det har effekt på hjernestruktur.

Professor Anne Marte Pensgaard, fagansvarlig i idrettspsykologi på Olympiatoppen, mener det kan være tøffere ikke å bli tatt ut til OL, enn til andre mesterskap.

— OL er spesielt for mange utøvere fordi det arrangeres kun hvert fjerde år. Da er det ikke sikkert at man orker, eller kan gå løs på en ny periode, hvis man ikke kvalifiserer seg. Samtidig så vet vi at noen utøvere bruker det å bli vraket som ekstra motivasjon for å satse videre.

Les også

Irritert Putin mener OL-nekt er en «politisk kampanje»

Les også

Norges fektehelt fra London-OL vil ha russere i Rio: - Det hadde vært veldig feil å straffe dem

Ut av systemet

Psykolog Tom Henning Øvrebø, tidligere elitedommer i fotball, skal til Rio. Han forteller at noen utøvere opplever bitterhet når de ikke når sitt OL-mål. Han mener også at tydelige uttakskriterer er alfa og omega.

— Hvis ikke vil noen tenke at det er unfair, "dette har andre skyld i". De retter skuffelsen utad, mot andre.

- Men hvordan skal man takle det å være på sidelinjen når andre på landslaget er i Rio nå?

— Noen er flinke til å bruke folk rundt seg, som familie, trenere og ledere. Andre trenger en samtale med en idrettspsykolog. Det viktigste er å få det ut av systemet.

- Går hjemmesitterne noen tøffe dager i møte nå når OL starter om kort tid?

— Ja, da kan reaksjonsmønsteret komme tilbake. De tenker "der skulle jeg vært". Men så vil livet normalisere seg. Mange vil etter hvert se frem mot neste OL, som går i Tokyo i 2020. De ser at de kanskje var ganske nær.

- Men noen vil komme til å legge opp?

— Ja, av forskjellige årsaker. Hvis de ikke er kommet til OL, må de uansett gjennomgå en tankeprosess. Hva kunne jeg gjort bedre? Er det dette jeg ønsker å bruke tiden min på i fremtiden? De må reorientere seg og finne ut om de fortsatt vil satse.

Les mer om

  1. OL

Flere artikler

  1. SPORT
    Publisert:

    Kaggestad om kampen om OL-billett: - Han har ikke sjanse

  2. SPORT
    Publisert:

    Slik takler OL-utøverne presset

  3. LANGRENN
    Publisert:

    Kampen om OL-plassene blir knallhard for langrennsjentene: – De må tåle at noen blir valgt bort

  4. SPORT
    Publisert:

    Slik tenker de beste: Tre ting påvirker toppidrettsutøvernes motivasjon

  5. SPORT
    Publisert:

    Med under en måned igjen av kvalifiseringsfristen har Hordaland kun seks kvalifiserte til OL.

  6. FOTBALL
    Publisert:

    – Det var tøft, gjorde vondt og førte til en veldig tung periode