«Bråthen-rapporten» lagt frem: Norges skiforbund får krass kritikk

Konflikten mellom hoppsjef Clas Brede Bråthen og ledelsen i Norges Skiforbund er ferdig evaluert. Nå kommer det frem at flere ansatte i forbundet har valgt å slutte som følge av konflikten.

STRIDENS KJERNE: Clas Brede Bråthen og generalsekretær i Norges skiforbund, Ingvild Bretten Berg, er begge fortsatt ansatt i Norges skiforbund.
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Konflikten har gått ut over arbeidsmiljøet på en måte som gjør at ansatte har valgt å slutte, og det er alvorlig, sier evalueringsutvalgets leder Katharina Rise da utvalgets rapport ble lagt frem på en digital pressekonferanse i Oslo lørdag ettermiddag.

Hun ønsker ikke å tallfeste hvor mange ansatte det er snakk om

Rise trakk frem flere konklusjoner:

  • Norges Skiforbund (NSF) har uklare ansvar- og myndighetsforhold.
  • NSF var for dårlige forberedt på å håndtere saken i media, og informerte ikke godt nok internt mens den stod på.
  • NSF har en organisering og organisasjonskultur som ikke i tilstrekkelig grad forebygger konflikter og bidrar til samarbeid.

Hun påpeker at skistyret er ansvarlig for at regelverket inneholder interne motsetninger, mens generalsekretæren er ansvarlig for mangelfull personalforvaltning.

Hoppkomiteen er ansvarlig for å ha håndtert denne saken uprofesjonelt, ifølge rapporten.

Daværende sportssjef Clas Brede Bråthen er ansvarlig for illojal opptreden fra sine underordnede, ifølge rapporten.

– At konflikten ble løftet ut i media førte til at NSF og NSF hopp mistet kontrollen over hvordan saken og forbundet sto i offentligheten, sa Rise.

Hun hevder at ansatte i hopp i intervjuene hun har hatt, har erkjent at saken ikke har gagnet hoppsporten.

– Ansvaret ligger hos den daværende sportssjefen i hopp (Bråthen, red. anm.), med personalansvar for alle de ansatte i NSF hopp, sier Rise.

Det slås også fast at saken tok for lang tid å behandle i NSFs sentraladministrasjon, og at mediehåndteringen burde vært bedre.

SKIPRESIDENT: Erik Røste støttet generalsekretæren sin og ville også kvitte seg med Clas Brede Bråthen som sportssjef.

– Når vi ser ulike styringsdokumenter i forbundet i sammenheng, så finner vi direkte motsetninger, sier Rise.

Hun sikter spesielt til i hvilken grad generalsekretæren har myndighet til å ansette sportssjef i de ulike grenene, eller hindre hoppkomiteen i å velge en spesifikk person. Dette har vært et sentralt punkt i konflikten.

Rise sa tidlig i presentasjonen at slike uklarheter er ansvaret til skistyret - som ledes av Erik Røste.

– Det er på tide med en gjennomgang av skipresidentens arbeidsoppgaver for å hindre at det kommer konflikter i daglige driften av forbundet.

Skipresident Erik Røste takket for en grundig rapport.

– Mitt førsteinntrykk av rapporten er at det er klare anbefalinger og forbedringer som vi må jobbe med, sier skipresident Erik Røste.

Han forsikrer at NSF skal sette seg grundig inn i anbefalingene.

– Vi skal lære av saken og hindre at sånne ting skjer igjen, sier Røste.

Utvalget foreslår at ansettelser i ledende stillinger, som sportssjef, er generalsekretærens ansvar, samt at det benyttes ansettelseutvalg i rekrutteringsprosesser.

VG vet at tidspunktet for dagens fremleggelse har skapt irritasjon i deler av den norske hoppleiren. For i dag, lørdag, hoppes det også verdenscup i tyske Willingen.

Konflikten har blitt evaluert av et uavhengig evalueringsutvalg, ledet av Katharina Rise, som er jurist og førstestatsadvokat ved Riksadvokaten.

– Vi håper rapporten gjør det mulig for alle å lære av saken. For å hindre at det skjer i fremtiden, sier Katharina Rise.

Utvalget retter også krass kritikk i måten skiforbundet håndterte media på underveis i konflikten.

– Vi anbefaler at forbundet utarbeider en beredskapsplan. Den bør det øves på. Den bør inneholde en plan for hvem som uttaler seg om hvilke typer saker, sier hun og ber skiforbundet legge til rette for én til én-intervjuer istedenfor å svare på e-post.

Utvalget har evaluert saksbehandlingen og de interne prosesser for de involverte parter: Skistyret, administrativ ledelse, hoppkomiteen og involverte ansatte i hopp.

Utvalget har ikke vurdert den forlikte personalsaken.

Utvalget kommer i alt med 32 anbefalinger til læring og forbedring.

Dette er bakgrunnen

Rapporten som blir presentert i dag kommer et halvt år etter at den såkalte «Bråthen-saken» eksploderte i norsk media:

Skipresident Erik Røste og generalsekretær Ingvild Bretten Berg ønsket å kvitte seg med Bråthen, som hadde vært sportssjef på hopplandslaget i snart 17 år. Bråthen fikk både hoppere, en rekke trenere og sponsorer på sitt parti.

Konflikten avslørte et iskaldt forhold mellom store deler av hoppleiren og administrasjonen i skiforbundet. Konfliktene var svært mange og hadde pågått i lang tid.

VG avslørte også hvordan én av fem ansatte i forbundet hadde sett en kollega bli mobbet på arbeidsplassen.

Men i oktober kom løsningen: Clas Brede Bråthen fikk likevel lov til å fortsette som ansatt i Norges skiforbund - nå som landslagssjef for hopperne.

Deretter satte skistyret ned et utvalg som skulle evaluere alt som hadde skjedd. Flertallet av medlemmene i utvalget er pekt ut av Erik Røste og hans styre, mens de to siste er valgt av skikretsene.

Clas Brede Bråthens advokat reagerte nylig kraftig på hvordan Norges Skiforbund har satt ned utvalget. Skipresident Erik Røste svarte med å kalle kritikken for «merkelig».