SEEFELD: En taktisk bommert av Maiken Caspersen Falla før oppløpet og en selvsikker svensk løper avgjorde lagsprinten.
– Hvordan skal dere feire dette gullet?
– Vi skal møte kongen etter medaljeseremonien, sa de to svenske gullvinnerne og gliste.
Kong Carl Gustaf hadde timet sin tilstedeværelse i Seefeld å perfekt. Han var der på det som fort kan bli den eneste svenske gullmedaljen i Seefeld-VM.
Svenskene har vært raskest på langrenns korte distanser hele denne sesongen. I sprintfinalen sist torsdag hadde de tre i finalen som alle kjempet om medaljer.
Revansjen
En av dem falt, Maja Dahlqvist, på den siste bakketoppen og dro med seg Jonna Sundling. Stina Nilsson ble hindret, men gikk likevel inn til sølv.
Men søndag ettermiddag kom revansjen. Da ulykkesfuglen Maja Dahlqvist kom ned den siste bakken mot mål i annenposisjon, visste hun at gullet var så godt som sikret.
– Jeg ville være nummer to ned den siste bakken. Jeg har stor selvtillit på min egen spurt og tenkte at dersom jeg gjør mitt beste nå, så vinner jeg, sa 24-åringen fra Borlänge.
Må finne ut av det
Dermed ble det slik svært mange eksperter hadde trodd på forhånd. Svenske sprintere øverst på pallen.
Og nå innrømmer gjerne de norske jentene at de har noe å hente hos svenskene. I mange sesonger har det vært svenskene som har skottet misunnelig over mot de norske løperne.
– De er veldig sterke. Det har de vist gjennom hele sesongen. Nå har vi noe å lære av svenskene, sa Ingvild Flugstad Østberg som gikk på det norske bronselaget sammen med Maiken Caspersen Falla.
Men det er ikke sikkert at de får så mye drahjelp fra svenske konkurrenter der.
Da Maja Dahlqvist fikk vite at både Falla og Østberg ville vite hva som gjør dem så gode i sprint, svarte hun:
– Jeg vet ikke helt hva det er jeg gjør som gjør meg bedre, sa hun før hun smilende la til:
– Det er jo hemmelig.
Den store lettelsen
Lettelsen i den svenske langrennsleiren var tydelig hele veien. Bamseklemmer fra voksne menn og kvinner med blågule antrekk ble delt ut i målområdet til alle som ville ha.
Så langt i mesterskapet hadde lite gått deres vei. De hadde feilet på sprinten, Charlotte Kalla kom ikke på pallen på 15 kilometeren, beste mannlige svenske på 30 kilometeren ble nummer 10.
Gullet på lagsprinten var bestilt av hele det svenske folket. Derfor strålte Stina Nilsson da hun stilte seg opp foran norske journalister i målområdet og nesten hoppet av glede.
– Slik vi har prestert hele vinteren, er det deilig å leve opp til forventningene, fortalte hun.
Hun innrømmer at det var tungt torsdag kveld da Dahlqvist og Sundling tapte medaljemuligheter.
I tillegg hadde inngangen til mesterskapet hadde vært dårlig for henne. I Otepää hadde hun strukket en muskel i det ene benet da hun kastet frem foten over målstreken i en duell med Falla.
Det var lenge usikkert om Nilsson kom til å gå i VM. På spørsmål om hun kjente noe til skaden underveis mot gull, svarte hun:
– Dersom jeg hadde kjent noe til skaden, ville jeg ikke fortalt dere om det.
Deretter smilte hun og fortsatte en svensk jubeldag som skulle ende med kongelig feiring.