Amalie Iuel om sammenligningen med Warholm: – Det er brutalt å høre
Amalie Iuel (25) har en drøm om å vinne medalje i et mesterskap. Da slipper hun kanskje spørsmålene om hvorfor treningskameraten er så god.
SOGNSVANN: – Jeg har kost meg på trening hver eneste dag, og det tror jeg er veldig unormalt.
25-åringen gnistrer til når hun skal oppsummere to og et halvt år i treningsgruppen til Leif Olav Alnes og Karsten Warholm.
Hekkeløperen snakker om morgenstunder der hun knapt kan vente med å komme seg på trening, hyggen ved å se treningskompisene i øynene og de utallige latterkrampene i forbindelse med øktene.
Til slutt fikk også Tjalve-løperen sin belønning i konkurranse: Hun brøt drømmegrensen på 55 sekunder på 400 meter hekk under VM i Doha i starten av oktober. Tiden 54,72 var en forbedring av hennes norske rekord med 43 hundredeler.
«En enorm lettelse»
– Det var ikke bare gøy og morsomt, det var også en stor lettelse. Jeg hadde ventet lenge på det. Jeg har jaktet 54-tallet i tre år. Jeg har sett litt fremgang, men den har vært minimal. Jeg har ikke fått knallresultatene når det gjelder, og det har vært litt kjipt, innrømmer hun.
Men det at Iuel kunne takke for seg i 2019 med et smell, var en stor opptur.
– Det var viktig, jeg hadde ventet lenge på den.
Hun var ferdig på college i Los Angeles våren 2017 og flyttet til Oslo. Iuel ble umiddelbart en del av treningsgruppen rundt Karsten Warholm.
Nytt treningsregime, nytt miljø, det tok litt tid å venne seg til overgangen fra USA til Norge.
Etter kort tid i Norge ble Warholm verdensmester på 400 meter hekk.
Fremgangen til sunnmøringen fortsatte i 2018. I år har Warholm vunnet alt han har stilt opp i på favorittdistansen, inkludert et VM-gull.
– Har du følt på et ekstra press ettersom treningskompis Warholm hele tiden har senket sine rekorder?
– Det er selvfølgelig folk som har stilt spørsmålene: «Hvorfor har Karsten så stor fremgang?». «Hvorfor gjør Karsten det så bra når du ikke gjør det?». Og det er brutalt å høre. Men så må man også huske på at Karsten for det første er et sykt talent. Dessuten har han vært litt lenger i det samme systemet, i gruppen til Leif, enn jeg har vært. Når man begynner på et nytt program, tar det litt tid å justere om på treningen, svarer Iuel.
Norge avviste Amalie (23) gang på gang: – Var én time fra å gi opp norsk statsborgerskap.
Har dårligere tid
25-åringen konkluderer med et hun er på rett spor.
– Kroppen har respondert veldig mye bedre det siste halvåret. Jeg har fått litt mer igjen for treningen.
Hun gjennomførte en hard treningsperiode frem til jul. Nå skal hun «slippe opp» før en ny treningsleir på Tenerife en gang i månedsskiftet januar-februar.
– VM kom sent i år, OL kommer litt tidligere enn vanlig, hva gjør det med dine forberedelser?
– Jeg får litt dårligere tid. «Off-season» blir litt kortere enn ellers. Men så lenge jeg holder meg skadefri, trenger jeg ikke så mye «off-season».
For henne har det handlet om å klare å motivere seg for å kjøre på like etter sesongslutt. Iuel kom i gang med treningen veldig fort.
– Velg en detalj du ønsker å bli bedre på.
– Jeg har lyst til å bli enda bedre til å stå distansen fra åttende hekk og inn.
– Hva er vanskelig med den?
– En kan fort brenne av litt mye energi i begynnelsen av løpet. Det handler om å løpe fort, men ikke for hardt. Jeg må spare så mye energi som mulig de fem første hekkene, slik at jeg ikke er helt i kjelleren når jeg kommer ut av andre sving. Men det er en balansegang, jeg kan ikke miste for mye fart. Det handler om å løpe de fem første hekkene mer avslappet, som om det ikke koster noe som helst.
Da tyven slo til, fikk Amalie Iuel brukt sitt store talent: – De hadde aldri sett noen løpe så fort
Det vanskelige stegbyttet
Å bytte antall steg mellom hekkene er en vrien øvelse. Warholm har jobbet mye med å bytte fra 13 til 14 steg ved hekk ni, Iuel pleier å bytte fra 15 til 16.
– Vi ønsker å miste minst mulig fart ved hekkepasseringene. Men for hver hekk blir du mer og mer sliten. Det blir vanskeligere å beholde stegrytmen du hadde fra start. Jeg bytter fra 15 til 16 steg. Det handler om å gjøre overgangen så «smooth» som mulig, ikke begynne å trippe, for det er da tiendedelene ryker.
– Hva drømmer du om hver kveld når du legger hodet på puten?
– At jeg har lyst til å utvikle meg, ta enda et jafs. Enhvers drøm er å ta en internasjonal medalje. Det har alltid vært en stor drøm også for meg, å stå på pallen og tenke tilbake på alt slitet du har vært gjennom for å stå der.
Men akkurat nå konsentrerer Amalie Iuel seg om utvikling, at hun skal ta de små stegene.
– Jeg ser at det fortsatt er langt igjen til verdenstoppen. Jeg må ta steg for steg. Og så ta med meg godfølelsen jeg fikk under VM i Doha, bruke det som en del av motivasjon i OL-sesongen.
