Forløperen til skiskyting: OL-utøverne måtte klatre 1000 meter på ski og skyte ballonger

Har du hørt om miltært patruljeløp, skijoring og freestyle-ballett? Her er OL-øvelsene som ikke lenger finnes

STOR HØYDEFORSKJELL: Ole Reistad leder an for det norske laget under militært patruljeløp i 1928. Bak Reistad de øvrige på laget; sersjant Leif Skagnæs og de menige Reidar Ødegaard og Ole Stenen.

Fredag formiddag åpnet de 23. olympiske vinterleker med brask og bram i Pyeongchang. Opp mot 3000 utøvere fra hele 92 nasjoner er forventet å delta i lekene i Sør-Korea, og det skal konkurreres i 102 øvelser innen 15 forskjellige idretter.

De neste drøye to ukene skal Norge forhåpentligvis sanke medaljer innenfor idretter og grener vi stort sett er godt kjente med. De fleste av disse ble etablert tidlig i OL-historien, som langrenn og ishockey.

Noen øvelser har kommet til i mer moderne tid, som freestyle og curling. Noen øvelser har forsvunnet ut av programmet igjen, mens andre aldri kom lenger enn oppvisningsstadiet.

Her er, sett med moderne øyne, noen av de mer kuriøse øvelsene som har hatt sin plass i vinter-OL.

Les også

Northug mangler motivasjon - dropper resten av sesongen

Militært patruljeløp

Vinterlekene har utviklet seg mye siden den spede starten i franske Chamonix i 1924, da man kun hadde 16 enkeltøvelser spredt på 5 hovedgrener - ski, skøyter, ishockey, bob og curling.

Konkurransene i den franske alpebyen for 94 år siden ble opprinnelig kalt «internasjonal vintersportsuke», men fikk offisiell status som olympiske vinterleker to år senere. 258 utøvere fra 16 land deltok.

I 1924, som nå, konkurrerte man i langrenn, hopp og kombinert, men også den forholdsvis ukjente idretten militært patruljeløp. Det regnes som forløperen til dagens skiskyting, og var offisiell gren i de første vinterlekene, da Sveits tok gullet.

Under lekene i St. Moritz fire år etter var militært patruljeløp degradert til demonstrasjonsgren, men den norske patruljen, ledet av Ole Reistad, tok gull.

HØYTIDELIG: Ole Reistad (foran) melder av for det norske laget under militært patruljeløp i OL 1928. Det norske laget var suverene i utforkjøringene, og på toppen kommanderte Reistad de så senere kjente ordene «samling i bånn, gutter!».

Militært patruljeløp er en lagidrett som omfatter langrenn og rifleskyting.

Høydeforskjellene i løypa er vesentlige, og må være fra 500 til 1200 meter for menn og fra 300 til 700 meter for kvinner.

I eldre regler måtte hvert lag bære militære uniformer og bestå av en offiser, en underoffiser og to menige. Offiseren bar pistol i stedet for rifle, og deltok ikke i skyteøvelsen. Underoffiseren og de menige måtte bære minst 24 kilo oppakning.

Konkurransen i 1928-lekene gikk over 30 kilometer, startet på 2108 meters høyde, hadde en høydeforskjell på 1100 meter og skytingen var på gummiballonger.

Norge lå bak Finland da Reistad, som også var norsk flaggbærer under lekene, kommanderte det berømte «samling i bånn, gutter!» og førte laget inn til seier.

Militært patruljeløp var også demonstrasjonsidrett i 1936 og 1948 før øvelsen forsvant fra OL. I 1960 kom skiskyting for første gang inn på OL-programmet.

HØYTIDELIG: Ole Reistad er norsk flaggbærer under åpningsseremonien i St. Moritz for 90 år siden.
Les også

OLs førstedame ber om råd fra norsk superduo

Is, hester og hunder

Øvelser som curling og bob var med i de aller første lekene, men var borte en stund fra det olympiske programmet, før de igjen har kommet tilbake. Idretter som kun har hatt olympisk liv som demonstrasjonsidretter, er blant annet speedskiing, bandy og snørekjøring.

Speedskiing, hvor utøverne kan komme opp i hastigheter opp mot 250 kilometer i timen, var demonstrasjonsgren under lekene i Albertville i 1992, mens bandy var det samme under lekene i Oslo i 1952.

Ifølge det internasjonale bandyforbundet jobbes det for å få med bandy som demonstrasjonsgren under lekene i Beijing i 2022.

Skijøring eller snørekjøring var demonstrasjonsidrett under OL i 1928. En utøver på ski blir dratt av hunder, hester eller - i mer moderne variant - en snøscooter.

ACTIONFYLT: Skijoring Grand Prix i St. Moritz i 2012.

I 1928-lekene gikk skijøringen på en islagt innsjø og det ble brukt hester. Alle deltakerne den gang kom fra vertsnasjonen.

Litt i samme gate finner vi hundekjøring, som fikk vist seg fram som demonstrasjonsgren i Lake Placid-lekene i 1932. Kun utøvere og dyr fra USA og Canada deltok den gangen, og man fant ut at sportens internasjonale appell ikke var stor nok.

Femkamp og ballett

Under lekene i 1948, som også gikk i St. Moritz, ble det arrangert pentathlon, eller «vinterlig» femkamp som besto av langrenn, skyting, utfor, ridning og fekting.

Det endte med trippelseier til Sverige i grenen som var demonstrasjonsøvelse i 1948 og ikke har stått på OL-programmet siden.

ESTETISK: Rune Kristiansen i aksjon under VM i ski-ballett i Altenmarkt i Østerrike i 1992.

Freestyle på ski har bitt seg fast i det olympiske programmet etter å ha debutert som demonstrasjonsgren under lekene i Calgary i 1988.

Kulekjøring, slopestyle og halfpipe har blitt velkjente begreper, men ballett-delen av grenen har gått ut av den olympiske historien.

Skiballett var demonstrasjonsøvelse under lekene i 1988 og 1992. Norske Rune Kristiansen tok bronse i 1988- og sølv i 1992-lekene.

Kilder: Store norske leksikon, Scanorama, Wikipedia, NRK