Kun én norsk mann er på øverste nivå. Nå tar fire kvinner utfordringen.

Jan-Erik Neuroth er Norges eneste norskfødte toppjockey. De som er nærmest å komme opp i hans proffdivisjon, er fire kvinner.

– Det er bra at de er fire, for da blir det konkurranse og de gjør hverandre bedre, sier Neuroth.

34-åringen har vært jockey fra han var 16 år gammel. For å komme helt opp i galoppen, måtte han gå veien om lærling. Det er der Willa Schou, Silje Strand, Kaia Sofie Ingolfsland og Nora Hagelund Holm er nå. Hvis alt går etter planen, er Ingolfsland nærmest til å få profflisens. Hun har 64 seire og må ha 70 for å bli ansett som en fullverdig jockey.

På Øvrevoll torsdag, da det er ny løpsdag, skal kvinnekvartetten i aksjon igjen.

– Jeg håper å bli proff i løpet av sesongen, sier 22-år gamle Holm.

Hun har allerede ridd to ganger i Norsk Derby, for Yvonne Durant i 2019 og Tina Smith i 2020.

– Drømmen er å bli en toppjockey som alltid får ri i derby og storløpene og alltid får tillit og tilgang på gode hester. Hun fortsetter:

– Trenere sier at guttene er sterkere enn jenter, men jeg føler at mange trenere noen ganger ikke tar jentene helt seriøst. De får ikke de store utfordringene. Jeg håper at flere av oss får det på sikt, sier hun.

Holm vet at det internasjonalt er kvinner som hevder seg helt i toppen av galoppsporten. Selv har hun ridd i store deler av verden og jobbet med hest i Florida.

– Det som er gøy med denne sporten, er at hvis du kan ri, får du jobbe over alt.

Med Yvonne Durant som forbilde

Vestfoldingen Willa Schou startet som sprangrytter og har ridd løp i 15–16 land. Hun vil også opp og frem:

– Jeg har bedt Niels «være hard med meg», sier hun om «sjefen», championtrener Niels Petersen. Hun legger til:

– Jeg vil bli best mulig, og da må man jobbe hardt for det.

For Schou er Yvonne Durant (51) et forbilde. Durant, som hadde sin storhetstid på slutten av 80- og hele 90-tallet, viste vei.

– Yvonne Durant er en legende. Hun var veldig dyktig, og jeg har lyst til å strekke meg etter henne. Hun ble regnet for en av de beste.

Schou vet også at det er få kvinner som satser på dette yrket i Norge sammenlignet med andre land.

– Sporten egner seg veldig for kvinner. Vi skal ikke ha tunge muskler, men må likevel ha styrke. Det er flere der ute som virkelig setter guttene på plass, som Holy Doyle. Hun er fenomenal og en av dem som kan ta championatet i England

27-åringens første mål er å bli champion som lærling.

– Min filosofi er at jeg ikke er bedre enn den hesten jeg sitter på. Som jockey sier jeg at jeg ikke skal komme i veien for hesten. La den gjøre jobben, men jeg skal geleide den på best mulig måte fra start til mål. Dessuten er mottoet at jeg aldri skal gi opp.

Jager erfaring og kunnskap

Totningen Silje Strand står som de andre opp klokken fem hver morgen for å dra til stallen på Øvrevoll, der hun jobber for Wido Neuroth. I tillegg brøyter hun snø i Oslo som ekstrajobb når vinteren kommer.

Tidligere har hun ridd sprang og feltritt på Starum Hestesenter, men det var før hun ble galoppfrelst.

– Jeg elsker farten og samspillet mellom hesten og meg og den følelsen jeg får ved å sitte på hesteryggen, sier Strand, som også fikk sin første seier som trener på Jägersro i 2017.

Strand synes sporten fortsatt er mannsdominert, men det er ingen grunn til å gi opp.

– Vi er på lik linje med «gutta», ikke som i toppidretten for øvrig, der det er klasser for kvinner og menn.

Kaia Sofie Ingolfsland er nær målet. Hun er noen få seire unna å bli betegnet som proff. 24-åringen spilte håndball og kom inn på regionale landslagssamlinger, men valgte å bli jockey isteden.

– Det er viktig å være godt trent når man rir hester som veier rundt 500 kg. Derfor blir det mye trening, både løping og styrke, sier Ingolfsland.

Hun har nettopp hatt ett års opphold i England for å se og lære og oppholdt seg i New Zealand og Dubai på vinterstid. Alt det hun lærte der, kommer til nytte nå.

– Norge har for øyeblikket ingen profesjonelle kvinnelige jockeyer. Det har de i Sverige. For oss som er lærlinger, er dette en karriere, et yrke og en toppidrett. Galoppsporten er adrenalin, fart og spenning.

Ingolfsland forteller at hun alltid har hatt konkurranseinstinkt og ønsker å vinne hver gang hun sitter på hesten i startboksen.

– Hvert løp er annerledes, og alle løp ris forskjellig, så mye handler om taktikk.

Ingolfsland har 64 seire og gleder seg til å få 70. Da starter et nytt kapittel. Og det aller viktigste:

– Jeg vil konkurrere mot hvem det måtte være og ønsker ikke å bli satt i «jentebås». Jeg vil bevise at jeg kan være like god som guttene.