Sport

Norges 12 OL-medaljer kostet til sammen 108 millioner

Bak hver eneste norske medalje som blir vunnet – om det blir noen – er det investert betydelige beløp.

GULL: Norges håndballjenter innfridde forventningene i London-OL og sørget for at investeringene ga en uttelling som ønsket. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

  • Kurt B.M. Haugli

Da Linn Jørum Sulland skjøt Norge til OL-gull i London i 2012, skvatt gledestårene hos de norske håndballjentene. Det hadde sin pris i kroner og øre.

Hjemme i de tusen TV-stoler satt 1,35 millioner nordmenn klistret for å følge med på "våre jenter". Der var det garantert også både gledestårer og jubelbrøl over en etterlengtet medalje. Mange av dem hadde vært med på å finansiere gleden de så utspille seg på TV-skjermen. Hver eneste Lotto-kupong og tippelapp levert til Norsk Tipping på Hamar hadde vært med på å gjøre det mulig.

  • Her kommentere Helene Skjeggestad bruken av penger på toppidrett:
Les også

Er OL-medaljene verdt pengene? | Helene Skjeggestad

Få medaljer som koster

For håndballjentenes OL-gull var én av bare fire medaljer å juble for under OL i London i 2012. Bak hver medalje lå det betydelige investeringer.

GULL: Padleren Eirik Verås Larsen tok gull igjen. Norge tok to gull i London-OL og mange var kritisk til den manglende medaljefangsten under lekene. Foto: Fredrik Varfjell

Det koster å nå opp i verdens største konkurranse. Først og fremst må tusenvis av treningstimer legges ned. Utstyr, trenere, støtteapparat, reiser, hotellovernatting og mange andre utgifter hører også med.Håndballforbundet delfinansierte sitt OL-gull ved hjelp av en rekke egne sponsorer, men det er gjennom bidrag fra spillemidler at mange norske toppidrettsutøvere presterte i London og skal prestere i Rio.

Les også

Heiberg tildelt rolle i russisk antidopingarbeid: - Jeg måtte le

Overførte mer enn 100 mill

Hvert år deler Norges Idrettsforbund ut midler som er øremerket toppidrettssatsing. I årene før OL i London satset idrettsforbundet totalt 108,5 millioner kroner på idretter som var grener i disse sommerlekene. Alt for å oppnå suksess, for at idrettsnasjonen Norge og det norske folk skulle glede seg over store idrettsprestasjoner.

SØLV: Den desidert mest overraskende medaljen i London var fekteren Bartosz Piasecki som tok. Sølvet i fekting kom etter tilskudd fra spillemidler på under en halv million kroner. Foto: Anette Karlsen

Under London-OL kostet én norsk OL-medalje i gjennomsnitt 26,99 millioner kroner for Norges Idrettsforbund. Da har vi kun tatt med medaljene i selve OL i London. I Paralympics tok Norge åtte medaljer. Dersom vi fordeler toppidrettssatsingen på alle de 12 norske medaljene i OL og Paralympics i 2012, kostet hver medalje rundt ni millioner kroner.Tallene som gir grunnlag for denne beregningen, kommer frem i rapporten "Den norske toppidrettsmodellen – norsk toppidrett frem mot 2022". Denne rapporten ble bestilt av Norges Idrettsforbundet etter at Norge kun tok fire OL-medaljer. Lederen av dette utvalget var Tom Tvedt. Han har senere klatret til toppen i norsk idrett og er nå idrettspresident.

Les også

OL-kongen Phelps var langt nede: - Det beste jeg kunne gjøre, var å ta mitt eget liv

Les også

Marokkansk bokser pågrepet for seksuelle overgrep i OL-landsbyen

Kritikerne mot at det pøses inn millioner i toppidretten, er få.

— Vi skal ikke undervurdere at toppidretten har en verdi i seg selv. Det er fest og positive opplevelser for publikum og at det derfor ikke blir sett på som bortkastede penger, sier Harry Arne Solberg, økonom og professor ved NTNU.

BRONSE: Alexander Kristoff tok bronse i landeveisrittet helt i starten av London-OL. Det skulle ta tid før de neste norske medaljene kunne bokføres. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Han har forsket mye på hvilke effekter investeringer i et mesterskap gir.— Folkehelse brukes som argument, men rekrutteringseffekten er begrenset i mange av de idrettene som det satses på. Alle andre samfunnsøkonomiske effekter er også begrenset, sier Solberg.

Ikke for mye

Idrettspresident Tom Tvedt mener ikke at det brukes for mye penger.

— Norsk idrett setter tæring etter næring. Det betyr at det prioriteres fra Olympiatoppens side der mulighetene for internasjonale toppidrettsresultater er størst. Norske utøvere sanker jevnt og trutt også medaljer i sommeridretter i EM, VM og OL. Investeringene i toppidretten dreier seg om så mye mer enn bare å vinne medaljer. Dersom toppidrett utelukkende skal måles i antall medaljer ville vår idrettsbevegelse være verdimessig fattig, sier Tvedt.

Han mener tvert om at det bør brukes mer.

8 MEDALJER I PARALYMPICS: Svømmeren Sara Louise Rung sørget for å ta halvparten av alle medaljene Norge fikk med seg fra Paralympics i London. Hun tok to gull og to sølv. Bordtennisspilleren Tommy Urhaug tok gull. I tillegg tok Per Eugen Kristiansen, Marie Solberg og Aleksander Wang-Hansen sammen bronse i seiling. Runar Steinstad tok bronse i spydkast. Samme medaljemetall var det for Roger Aandalen som tok bronse i boccia. Foto: Alastair Grant

— For å være bedre i 2022 enn det vi er i dag, må det nødvendigvis investeres. Vi har tatt konsekvensene av dette gjennom de økonomiske prioriteringene som Olympiatoppen foretar seg rettet mot unge utøvere og vår regionale satsing. Husk også at vi de siste årene har gjort et betydelig løft i satsingen på våre funksjonshemmede toppidrettsutøvere.

Les også

Boasson Hagen: - Det tøffeste jeg har vært med på

Dyrest og billigst

Den billigste medaljen i London tok fekteren – som overrasket hele Norge med sine prestasjoner – Bartosz Piasecki. 465.000 kroner fikk fekteforbundet overført fra idrettsforbundet i årene før OL i London.

Den dyreste medaljen var håndballjentenes gull til 12 millioner kroner.

Midlene som deles ut, er stipender til toppidrettsutøvere, midler til toppidrettssatsing i særforbund og prosjektmidler til særforbund. I tillegg henter særforbund og enkeltutøvere inn sponsoravtaler og andre midler som brukes til å finansiere satsingen.

Lørdag starter jakten på edelt metall i OL. Foto: NTB scanpix

Nå skal det sies at et slikt regnestykke ikke blir helt presist. Alle pengene som blir overført til toppidrettssatsing, er direkte knyttet til OL-satsingen. Samtidig er det også flere kilder til inntekter for utøvere som skal til OL. De før nevnte håndballjentene har betydelige sponsorinntekter. Andre utøvere fra mindre idretter henter penger til sin satsing hos foreldre og lokale velgjørere.

Fire poster i budsjettet

Hvert år mottar idrettsforbundet mellom 500 -og 600 millioner kroner fra statlige spillemidler. Pengene deles i fire poster: Grunnstøtte til Idrettsforbundet sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, støtte til barneidrett, ungdomsidrett og breddeidrett og altså støtte til toppidrett.

Totalt går mellom 1,5— og 2 milliarder kroner av spillemidlene til idrettsformål hvert år. Idrettsforbundet har som mål å øke dette til 2,5 milliarder kroner.

Etter London-OL har ikke norsk toppidrett sett noen større nedgang i antall kroner til sin satsing. Heller tvert imot. Og dersom det blir norsk OL-gull eller paralympisk gull også i Rio, har det en prislapp med minst syv siffer.

Les mer om

  1. OL

Relevante artikler

  1. MENINGER

    «Fattigdom står i veien for toppidrettsutøveres utvikling»

  2. SPORT

    «Er OL-medaljene verdt pengene?»

  3. MENINGER

    «Vi var ikke idioter i Rio, og vi var ikke genier i Pyeongchang»

  4. SPORT

    Norsk idrett mangler 50 millioner: – Vi er helt avhengig av penger fra snille foreldre for å kunne leve

  5. SPORT

    Irritert Olaf Tufte: - Vi kan hyle og skrike så mye vi vil, men det skjer ikke noe

  6. SPORT

    OL-fiaskoen splitter idrettstoppene i Norge