Sprintdronningen har fått dilla på ekstremsport: – Godt å se at verden er mer enn å gå på ski
I løpet av et langt langrennsliv har Maiken Caspersen Falla (30) hatt lite tid til annet enn trening. I sommer har hun funnet en ny lidenskap: Fallskjermhopping.
HAFJELL: 30-åringen lyser opp når Aftenposten spør utøveren med fem VM-gull og ett OL-gull om hennes nye hobby.
– Det begynte med at jeg var i vindtunnel i påsken i fjor. Så tok jeg tandemhopp samme året. Da fant jeg ut at det var ganske gøy. Så da skulle jeg prøve å ta fallskjermkurs i år, forteller hun ivrig.
At Falla skulle bli bitt av ekstremsportbasillen, var ikke noe hun hadde sett for seg bare for noen få år siden. Så møtte hun kjæresten Aleksander Gjelseth som er en ivrig fallskjermhopper i Oslo fallskjermklubb.
– Jeg hadde jo aldri i verden gjort det om jeg ikke hadde møtt ham. Aldri. Han er jo kjempeivrig. Da blir det lett at man henger seg på. Så blir han med meg litt på langrennstrening, sier Falla.
Da viruset kom til Norge, tok Ingeborg (47) grep. Personer med fedme rammes hardere av korona, viser ny forskning.
Verden har mer å by på enn ski
Falla har vært en del av elitelandslaget i langrenn i ti år. Tar man med perioden på juniorlandslaget, har 30-åringens liv stort sett handlet om langrenn i 12–13 år. Med to treningsøkter om dagen, er det blitt lite tid til annet.
– Langrenn tar en veldig stor del av livet mitt. Trening, hvile, restitusjon og alt det der. Når jeg har vært hjemme, har jeg hatt lyst til å bruke den tiden til venner og familie. Man rekker to ting. Venner og familie sammen med langrenn. Den tredje tingen kan det være vanskelig å finne plass til, forteller hun.
Derfor har det vært kjærkomment at hun nå kan kombinere både tid med samboeren og en ny hobby.
– Det er jo de samme samlingene og samme skirennene hvert år. Man blir veldig ensporet på en måte. Det har vært veldig godt å se litt mer av verden. At verden er mer enn å gå på ski. At man har den følelsen av at om det skulle gå bra eller dårlig på ski, så har man noe mer her i verden også. At ikke langrenn blir for altoppslukende på en måte.
Samtidig forteller hun at følelsen hun får under et fallskjermhopp på mange måter kan sammenlignes med den hun får før et skirenn.
– Man blir spent og det kribler litt. Jeg vet ikke om det er at jeg er lettet over å leve eller hva det er, men når du lander og får til det du prøver på er det en mestringsfølelse.
Skiforbundet innså alvoret og fikk frem flere kvinner. Nå vil også Marit Bjørgen være med.
Mangler syv hopp for lisens
Etter planen skulle Falla få A-lisens som fallskjermhopper denne sommeren, men grunnet koronaviruset ble kursene utsatt i to måneder.
– Det er 20 hopp for å få A-lisens. Så jeg mangler en prøve og syv såkalte «utsjekkshopp», sier Falla og forteller at målet er å bli lisensiert fallskjermhopper til neste år.
Likevel har det blitt hele 13 hopp fordelt på tre helger denne sommeren, hvor hun har gjennomført seks av dem solo.
– Det er ikke så omfattende det jeg har gjort, men jeg har i hvert fall begynt. Det er jo mer enn de fleste, konstaterer Falla før hun forsøker å rekruttere Aftenpostens journalist til fallskjermfamilien.
Om det blir tilfellet, er heller tvilsomt.
Men landslagets nyeste tilskudd har latt seg inspirere av Falla. I sommer hoppet Helene Marie Fossesholm i strikk, og det har gitt mersmak.
– Det er kjempekult. Jeg har lyst til å gjøre det selv. Absolutt, sier Fossesholm om Fallas nye hobby.
