Hvorfor skal vi sende barna våre inn i dette?
KOMMENTAR: Mistenkeliggjøring, beskyldninger om juks og skismurning som er skadelig både for mennesker og miljøet. Langrenn høres ikke særlig forlokkende ut.
GARDERMOEN: Det er en interessant debatt som pågår i langrennssporten for tiden. Det handler både om å gjøre idretten mer klimavennlig og å utligne klasseskillet som eksisterer både her til lands og internasjonalt. På grunn av skyhøyt kostnadsnivå er langrenn i ferd med å bli en idrett for de ressurssterke. I verdenscupen har nasjoner som Norge og Russland et fortrinn, fordi de har råd til å finansiere sine digre støtteapparat.
- HUSKER DU DENNE? Nasjonalidretten evner ikke å samle hele folket
Både det internasjonale skiforbundet (FIS) og vårt eget forbund skal ha ros for at problemstillingene nå tas skikkelig på alvor. FIS-topp Vegard Ulvang informerte lørdag ettermiddag om forslagene til kostnadskutt i verdenscupen. Til de fremmøtte under skiforbundets vårmøte på Gardermoen fortalte han at noe av det mest kostnadskrevende for verdenscuparrangører nå er å skaffe aggregater med strøm til de mange nasjonene som reiser Europa rundt med store smøretrailere.
Det viser hvilken vei utviklingen har tatt.
Fluor har vært et hett tema de siste månedene. Skiledere fra hele landet brukte lørdag flere timer på å diskutere den utfordrende problematikken. Med fluor under skiene blir gliden bedre, men det er både dyrt, giftig og kan være kreftfremkallende.
Derfor ble det i fjor høst vedtatt forbud mot fluor for utøvere opp til 16 år. Vegard Ulvang uttalte i forbindelse med vedtaket at han ønsket et lignende forbud i verdenscupen. Så langt har vi ikke kommet. Foreløpig.
En av utfordringene med fluorforbudet er at det er vanskelig å finne gode nok kontrollmetoder, samt at testingen er kostbar. Testene som ble gjennomført sist vinter er fortsatt i en utviklingsfase og kan inneholde feil. De betegnes som langt fra «juridisk holdbare».
Da skiforbundet i vinter gjennomførte kontroller under Hovedlandsrennet, ble det storbråk. Resultatene indikerte at halvparten av dem som ble testet hadde jukset. Langrennskomiteens leder Torbjørn Skogstad uttalte at han både var skuffet og overrasket.
Lørdag ettermiddag la Skogstad seg langflat overfor forsamlingen på Gardermoen. Han tok selvkritikk for at skiforbundet hadde publisert testresultatene på sin egen hjemmeside før klubbene ble informert. Han beklaget også at han hadde uttalt at han var blitt skuffet.
- HUSKER DU DENNE? Norge jukser. Østerrike jukser. Er det egentlig så stor forskjell?
Flourjukset under Hovedlandsrennet skapte store medieoppslag. I etterkant oppsto mistenkeliggjøring, beskyldninger om juksemakere og usikkerhet rundt hvorfor den og den var blitt tatt. Kunne det for eksempel skyldes at det aktuelle skiparet hadde blitt smurt med fluor ved en tidligere anledning? Var årsaken at børsten som ble brukt under prepareringen hadde fluor i seg? Eller skyldtes det rett og slett juks?
Beklagelsen fra Skogstad var kanskje på sin plass, men den er uansett en bagatell i denne saken. Denne debatten er for viktig til å bli overskygget av misnøye med kommunikasjonen.
Fordi den er en av flere brikker i puslespillet som kan avgjøre om langrennssporten i fremtiden fortsatt skal være for alle, eller om den blir en elitesport for de få. Rett og slett om den vil rettferdiggjøre sin posisjon som nasjonalidrett.
Forbudet for alle under 16 år var en god start, men også bare det.
Et grunnleggende spørsmål er om langrennskonkurranser skal foregå i skisporet eller i smørebua. Slik idretten har utviklet seg, er det fullt forståelig om foreldre oppfordrer barna til å velge fotball eller håndball i stedet for langrenn. Idretten som i utgangspunktet skal være naturlig, sunn, frisk og ren, preges av utstyrshysteri og time etter time i usunne smørekjellere eller smøretelt for mange av de ivrige skiforeldrene.
Et av problemene med å innføre et norsk totalforbud for alle årsklasser er utfordringene med internasjonale konkurranser. Om fluor tillates i utlandet, men ikke for norske løpere, blir det feige lag. Derfor må det jobbes mot et internasjonalt forbud.
Uten et totalforbud er det verre å overbevise ambisiøse 14-15-åringer og deres foreldre om at fluor er feil. På samme måte som de mange smøretrailerne i verdenscupen er et dårlig signal med tanke på å senke utstyrsjaget på barne- og ungdomsnivå.
- SETT DENNE? Klæbo ser ut til å leke med skiforbundet
I skiforbundet brukes ord som «verdier» og «holdninger». Et forslag som kom opp på Gardermoen lørdag var at landslagsløperne skal fremsnakke fluorfri smurning på sosiale medier. Men hvor troverdig blir egentlig det når de selv kommer ut av skiforbundets kolossale smøretrailer med toppreparerte ski full av fluor?
Fjorårets fluorforbud var et tydelig signal. At det eksisterer noen barnesykdommer i starten er ikke grunn nok til å stanse. Norsk langrenn er ikke i mål før det kommer totalforbud mot fluor.
Parallelt må arbeidet for å redusere kostnader og å hindre et stadig økende klasseskille fortsette. Hvis ikke er faren stor for at utsagnet fra en av representantene på Gardermoen blir en realitet:
«Da forsvinner barna til fotball og håndball».
