Langrenn

Eldar Rønning

«Gris», «idiot» og en ukjent helt: Disse stafettdramaene glemmer vi aldri

Stafett er stafett - og nesten garantert drama.

• Steffen Stenersen

3. mars 2017 08:42

Sist oppdatert 3. mars 2017

Fredag er det klart for herrestafetten i langrenn i Lahti.

Historien er full av drama fra stafetter i VM og OL. Veldig ofte er Norge involvert, og veldig ofte stikker Norge av med seieren.

Foran VM-stafetten i Finland står Norge med 16 stafettgull i VM på herresiden. Norge har ikke tapt en VM-stafett siden Christian Hoffmann og Østerrike slo Thomas Alsgaard i spurten i Ramsau i 1999.

Trolig blir det også spennende fredag. Vil herrene kopiere bedriften til damene fra torsdag?

DIREKTE 12.30: FØLG HERRENES STAFETT HER.

Her er i alle fall noen drama vi husker:

Northugs «griseri» på hjemmebane

Norges lag: Martin Johnsrud Sundby, Eldar Rønning, Tord Asle Gjerdalen, Petter Northug

Det er ingen man forbinder mer med herrestafett enn Petter Northug. Trønderen har som ankermann gått Norge inn til gull i de fire siste VM, men aller best huskes han nok for det som skjedde på hjemmebane i Oslo i 2011.

Etter at Martin Johnsrud Sundby, Eldar Rønning og Tord Asle Gjerdalen var ferdige med sine etapper, skule det hele avgjøres med spurt.

Opp den siste bakken i hesteskoen på skistadion i Holmenkollen dunket han til, rykket fra Marcus Hellner og Tobias Angerer og vant som han ville.

Men det var det som skjedde på målstreken som skapte sterke reaksjoner. Først holdt han fingeren mot munnen på vei mot mål for å tie kritikerne. Så rett før målstreken stoppet han helt opp, og gikk sidelengs i mål.

– Han er en ulv som driver med sine konkurrenter, men her er han en gris. Det er unødvendig, var dommen fra den svenske eksperten Jonas Karlsson.

Svenskene tok sølvet, men var blitt ydmyket av spurtkongen fra Norge.

– Hvis svenske kommentatorer er sure, er det dobbeltseier. Jeg prata med kona hans og han er visst en gris selv også, var svaret fra Northug.

Northugs revansje i Sapporo

Norges lag: Eldar Rønning, Odd-Bjørn Hjelmeset, Lars Berger, Petter Northug

Da Northug vant i Oslo, var han viden kjent for å være verdens beste spurter. Men tilbake i Sapporo i 2007 var skikongen fra Trøndelag fortsatt fersk.

Han ble vraket til OL i Torino året før, der mange mente han burde ha gått. Året etter var det ingen tvil om at han skulle gå VM i Japan.

Ingen klarte å riste av seg 21-åringen fra Mosvik på tremila noen dager før stafetten, og på vei inn på oppløpet skal man virkelig bli kjent med rykket til Petter Northug.

Han holder mye høyere fart enn konkurrentene, men like før siste sving setter han staven mellom beina, og faller. Gullet ryker. Medaljene ryker.

– Utrolig kjedelig, kalte Northug det. Bildene av en gråtende trønder viste at det var en underdrivelse.

Men på stafetten noen dager senere skulle han få sin revansje. På samme punkt får han sneket seg forbi en liten åpning forbi Anders Södergren.

Svensken haddee ikke sjans til å henge med, og Northug kunne distansere konkurrentene.

– Det blir hundre meter! Det blir kilometer, kommentere Jon Herwig Carlsen på NRK.

Petter Northug hadde tatt sitt første VM-gull på stafett.

– Det er et barneskirenn! ropte Northug i euforien. Et uttrykk som har blitt allemannseie i ettertid.

Å ta en Brink

Norges lag: Anders Aukland, Frode Estil, Tore Ruud Hofstad, Thomas Alsgaard

Jørgen Brink hadde 20 sekunder å gå på foran siste etappen på stafetten i Val Di Fiemme. Men så sa det stopp.

– Vi trodde det var treneren, har Jon Herwig Carlsen sagt i ettertid.

Bildene viste en duell mellom gigantene Thomas Alsgaard og Axel Teichmann som satte stor fart for å ta igjen svensken, som virket til å ha grei kontroll på konkurrentene som kom bakfra.

Plutselig sa det stopp. Brink hadde møtt veggen. Å «ta en Brink» ble et uttrykk på å stoppe helt opp, eller å feile.

Teichmann og Alsgaard suste forbi, mens langrennsinteresserte nordmenn og svensker ikke kunne tro sine egne øyne.

Svensken gikk inn til tredjeplass. I ettertid har Brink sagt at han hadde hjerteflimmer under stafetten.

– Det var en forferdelig opplevelse som jeg ikke vil ønske min verste fiende. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme, har Brink uttalt.

Alsgaard knuste Teichmann i spurten, og passerte målstreken på ett ben som i Salt Lake City året før.

– Han gikk som en idiot

Norges lag: Anders Aukland, Frode Estil, Kristen Skjeldal, Thomas Alsgaard

Året før var Alsgaard involvert i enda et stafettdrama. En irritert Alsgaard.

– Han gikk som en idiot, var dommen fra Alsgaard.

«Han» var Christian Zorzi fra Italia. Ansett som kanskje verdens raskeste langrennsløper. Nå møttes de to til OL-spurt i Salt Lake City.

Bildene har blitt historiske. Alsgaard og Zorzi som omtrent står stille i løypa mot slutten av stafetten, fordi de ikke blir enige om hvem som skal dra.

I siste sving på oppløpet foretok italieneren en dristig manøver for å komme først, og gikk omtrent over skiene til nordmannen.

Men Alsgaard var sterkest igjen, og Norge hadde tatt sitt andre OL-gull i stafett på rad.

– Zorzi går som en idiot. På slutten stoppet han opp, og det ble bare tullete. Det er tull å stoppe opp og krangle. Det er ikke skirenn, sa Alsgaard.

Fauner-Dæhlie

Norges lag: Sture Sivertsen, Vegard Ulvang, Thomas Alsgaard, Bjørn Dæhlie

Det var knapt en nordmann som ikke fulgte stafetten under OL på Lillehammer i 1994, enten i løypa eller foran tv-en.

Det var ikke noe spørsmål om det skulle bli gull eller ikke. Norge var klare for fest.

Men de norske klarte ikke å riste av seg Italia og Finland, og ut på siste etappe gikk Bjørn Dæhlie, italienske Silvio Fauner og finske Jari Isometsä.

Finnen hadde ikke sjans mot Dæhlie, som gikk alt han hadde for å riste av seg de to konkurrentene. Men Fauner ville ikke slippe. Da bestemte Dæhlie seg for å slippe italieneren foran. Det ville han ikke, men til slutt fikk Dæhlie det som han ville.

Dessverre.

Fauner kom først inn på oppløpet. Et stappfullt Lillehammer skistadion prøvde å dytte fram Dæhlie til seier, men skikongen fra Nannestad kom aldri opp. Fauner ble for sterk, og den norske skifesten fikk et skikkelig skudd for baugen.

Mange har i etterkant ment at Thomas Alsgaard var den som skulle gått sisteetappen.

– Jeg skulle ikke ha dratt foran Silvio Fauner. Hadde jeg ikke gjort det, ville Norge tatt stafett-gull. Dette er noe jeg har tenkt på nesten hver dag siden, har Dæhlie uttalt siden.

Stafett-Øyvind

Norges lag: Øyvind Skaanes, Terje Langli, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie

Øyvind Skaanes hadde ett NM-gull som sin fremste meritt å skilte med før VM-stafetten i Val di Fiemme i 1991. Etter stafetten kunne han titulere seg som verdensmester.

For mens denne listen inneholder drama som har blitt avgjort på målstreken, er ikke denne av den sorten.

Skaanes gikk ut på første etappen, og knuste hele feltet. Den noe umeritterte langrennsløperen var helt utilnærmelig, og fikk så stor avstand på første etappe, at det skulle mye til for Norge å bli tatt igjen. Da Terje Langli i tillegg gikk en god andreetappe, var det bare for Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang å spasere i mål.

– Det er Øyvind Skaanes som fortjener gullet i dag. Jeg har lyst å gi halve gullmedaljen min til han, sa Vegard Ulvang etter rennet.

– Det har bare vært en lek for oss som går til slutt, sa Ulvang.

For Øyvind Skaanes ble VM-gullet det store høydepunktet i karrieren. Siden hentet han inn noen topp ti-plasseringer i verdenscupen. Men ingenting kunne måle seg med monsteretappen i Val di Fiemme.

– Jeg fatter ikke hvordan han klarte å rive til seg så mye på en etappe, sa skikongen Bjørn Dæhlie.

Hvor var du?

Norges lag: Lars Erik Eriksen, Ove Aunli, Pål Gunnar Mikkelsplass, Oddvar Brå

Oddvar Brå har blitt et navn alle kjenner etter stafetten i 1982.

I duell med russiske Alexandr Zavjalov kjempet Brå og Norge om gullet.

Opp den siste bakken mot stadion skulle Brå passere Zavjalov. Da skjedde det som har blitt stående igjen som en av de mest monumentale øyeblikkene i norsk idrettshistorie.

«Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven» har blitt et spørsmål nordmenn har stilt i alle år etter duellen i 1982.

Norge og Sovjetunionen delte gullet etter en vanvittig spurt. En spurt som blir stående igjen som det fremste beviset på at alt kan skje i stafett.